Lang utdanning = lang indoktrinering?

0

Kjetil Bjørnstad skrev 7. juni en god kronikk i Aftenposten om krigen i Ukraina. Den ble straks forsøkt slaktet av folk fra Helsingforskomiteen med flere, som man kan forvente av sånne som dem.

Av Lars Birkelund.

Først må jeg nevne at dette førte til at en anonym skrev følgende om Bjørnstad på Wikipedia: «Han har også markert seg som tilhenger av Russlands folkemord i Ukraina».

Slik kan altså Wikipedia misbrukes, i og med at alle kan bidra der. Men det betyr også at alle kan korrigere når slike pøbler herjer der, hvilket jeg gjorde rett og slett ved å fjerne pøbelens tilleggskommentar, som er en stygg løgn. Men det er også typisk oppførsel blant mange av dem som hevder at de er Ukrainas venner, men som i virkeligheten støtter en politikk som ødelegger Ukraina.

Som ungdom og litt inn i tjueåra hadde jeg komplekser overfor folk med høyere utdanning. Komplekset gjaldt det som ble mitt eget fag, musikk, der jeg er sjølvlært, som andre fag. Men komplekset forsvant da jeg erfarte at musikanter med lang utdanning ikke nødvendigvis er bedre til å spille enn oss som er sjølvlærte. På den andre siden har jeg også spilt med musikanter som både er særdeles gode og som har lang utdanning innen musikk, men som sier at utdanningen var en omvei. Unødvendig.

Etter hvert skjønte jeg at det samme gjelder en del andre fag, vel og merke fag som kan brukes politisk, som historie og statsvitenskap. Altså ikke legevitenskap, matematikk og andre absolutte vitenskaper, sjøl om det naturligvis også kan diskuteres hvor absolutte disse vitenskapene er.

De siste ti åra har jeg mer og mer kommet til at lang utdanning i mange tilfeller = lang indoktrinering i politisk korrekte ‘sannheter’, eller dogmer, uansett hvor (u)sanne de er. Dette har igjen slått meg etter å ha lest de forskjellige reaksjonene på Kjetil Bjørnstads kronikk, særlig de fra Tore Wig, Eirik Løkke og Ingunn Lunde.

Wig og Lunde er professorer. Løkke er knytta til Civita og skriver om seg sjøl på Facebook at han har studert historie. Men alt han sier og skriver om Russland, Ukraina og NATO er ren og skjær opportunisme/propaganda av den typen som er nødvendig for å skape karrierer innen dette feltet i USA/NATO/EUs Norge. Dette i likhet med Wig og Lunde, samt mange andre overutdannede mennesker.

Jeg tar nå for meg Tore Wigs svar til Bjørnstad i Aftenposten 10. juni, der han i flommen av vulgær og konspiratorisk propaganda insinuerer at ‘Putin’ har skylda for krigen i Syria, som NATO-land starta.

«Risikoen for tredje verdenskrig vil øke ved en kollaps i vestlig støtte og full seier for Vladimir Putin (t.h.) i Ukraina», heter det også fra Wig.

Dette er hva jeg mener med konspiratorisk propaganda og viser dessuten at professoren ikke vet at Russland var tilfreds med et nøytralt Ukraina, inntil USA/NATO/EUs statskupp i 2014 sørget for at Ukraina ikke lenger var nøytralt. For fra samme år har ukrainske ledere sagt at de fører krig mot Russland, mens NATO har væpnet dem til formålet.

«Et militært svakt Ukraina uten vestlige våpen har ingen grunn til å forhandle med – eller stole på – et mye mektigere Russland, som i fremtiden kan bruke en våpenhvile til å ta mer land».

Som om Russland har større grunn til å stole på NATO og deres marionetter i Kiev.

Det var NATOs væpning av Ukraina mot Russland som førte til at Russland invaderte i 2022, mens professor Wig tydeligvis også tror at det var Russland som starta krigen i 2008, når det i virkeligheten var Georgia. Dessuten viste den krigen at Russland trakk seg ut av Georgia etterpå, bortsett fra Sør-Osettia og Abkhazia, der Russland hadde fredsbevarende styrker fra før. Russland kunne lett ha tatt hele Georgia da, men trakk seg altså ut. Så mye for den konspiratoriske myten om at ‘Putin’ ønsker å ta hele Europa.

«Det andre sentrale premisset er at det eksisterer et slags lineært motsetningsforhold mellom våpenstøtte til Ukraina og en forhandlet løsning».

Bjørnstad sa ikke det. Men hvis Wig vil Ukraina vel vil han gå inn for en forhandlet løsning NÅ, da Ukraina mister terreng til Russland hver dag.

«Risikoen for eskalering av konflikten til en blodig verdenskrig er reell. Den vil gjøres minst mulig ved klare signaler om potensielle kostnader for Putin-regimet ved videre eskalering, i Ukraina og andre steder».

Det professoren fortsatt ikke har skjønt er at Kina og mange andre land vil hjelpe Russland hvis NATO skulle være så dumme at de trapper opp så mye at Russland føler seg virkelig truet.

«I motsetning til det Bjørnstad later til å tro, har ingen vestlige beslutningstagere tatt til orde for å «legge Moskva i grus» eller andre ting som utgjør en eksistensiell trussel mot Russland».

Feil igjen, Wig. For det er mange vestlige ledere og strateger på høyt nivå som har sagt i mer eller mindre klartekst at de vil ødelegge Russland. Dette vet russerne og handler ut i fra det. Og kineserne vet at NATO vil gå til krig mot dem hvis de lykkes med å ødelegge Russland.

«Og hver gang de såkalte «røde linjene» er blitt tråkket over – først våpenstøtte, så HIMARS og ATACMS, stridsvogner og F-16 – har det ikke ført til videre eskalering fra Russlands side, til tross for truende retorikk».

Jo, det har ført til eskalering fra Russlands side, i form av tyngre/mer avanserte våpen og flere soldater. Ikke en gang det har professoren fått med seg. Dessuten har flere russiske krigsskip ankommet Cuba de siste dagene og det snakkes om tilfeller av russisk sabotasje i Europa, uten at det kan sies sikkert.

Man vet at det har gått nedover med Norge når så vulgære, konspiratoriske og uetterrettelige folk som Tore Wig er professor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Til slutt må jeg nevne den nå pensjonerte journalisten Anders Magnus. Ketil Bjørnstad er «fredens nyttige idiot», sier Magnus i en artikkel i Nettavisen 11. juni, der han også skjeller ut Donald Trump.

Det siste er det mange god grunner til. Men Magnus støtta Trump da Trump prøvde å begå statskupp i Venezuela. Dette var mens Magnus var NRKs korrespondent og dekket Trumps pågående kuppforsøk mot Maduro, som inkluderte en liten militær invasjon fra USAs side. Magnus støtta også Trump da han bomba Syria og Iran.

Magnus er nå pensjonist, men ellers typisk for norske journalister, som vet at krigspropaganda er en sikker karrierevei. Den eneste forskjellen er at noen norske journalister slutter å juge når de blir pensjonister. For da er det ikke lenger nødvendig. Magnus fortsetter allikevel.


Forrige artikkelKina gir USA en BRI-overraskelse
Neste artikkelNordmenn flest har det kjipere enn før!