Krigsdagbok del 115 – 15. til 21. april 2024

0
Bakgrunnsbilde: Shutterstock / n_defender

Dette er 115. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.

Av Lars Birkelund.

15. april

«Fleire hundre demonstrantar har samla seg framfor det georgiske parlamentet i hovudstaden Tbilisi, for å protestere mot ei omstridt lov (…) Både USA og fleire europeiske land har kritisert lovforslaget. Det regjerande partiet Georgian Dream vil pålegge organisasjonar som tek imot støtte frå utlandet å registrere seg som utanlandske agentar, eller ta imot bøter». (NRK).

USA og EU-lands kritikk skyldes at loven fratar dem muligheter til å påvirke Georgia i antirussisk retning og til å søke om å bli med i NATO.

Seinere samme dag:

Det er de som er gale nok til å tro at de kan forandre verden som forandrer den.

17. april

Assads regime begynner å falle fra hverandre, og lignende, sa NATO-mediene i 2012 (her The Guardian). Russland er i ferd meg å gå tom for våpen sa de for to år siden.

NATO-medienes viktigste oppgave er nemlig å få oss til å ønske krig. Når krigen er i gang er oppgaven å få oss til å tro at krigen kan vinnes. Men som Abraham Lincoln sa: You can fool all the people some of the time, and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all the time.

NATO-mediene? Det er de som er NATO-tilhengere, smisker for NATO osv. Vi snakker i virkeligheten om nesten alle vestlige medier.

Seinere samme dag:

140 av 193 land har allerede anerkjent Palestina som stat. De som ikke har gjort det er grovt sett NATO-land (Russland og Kina og mange andre anerkjente Palestina allerede i 1988, Sverige i 2014, ti år før de ble med i NATO).

Vi ser altså nesten nøyaktig samme konfliktlinje som når det gjelder Ukraina, der nesten bare NATO-land sender våpen til Kiev-regimet og fører sanksjoner mot Russland. Sånn var det også før Russlands invasjon i 2022. Det var altså ikke noe som oppsto da.

18. april

«Fleire hundre demonstrantar har samla seg framfor det georgiske parlamentet i hovudstaden Tbilisi, for å protestere mot ei omstridt lov (…) Både USA og fleire europeiske land har kritisert lovforslaget» (NRK 16. april).

Har ikke norske journalister og redaktører hukommelse? Det kan de ikke ha. For i så fall burde de ha skjønt hva som foregår i Georgia nå, nemlig noe som ligner på:

A) Den såkalte Roserevolusjonen i 2003. Da lyktes USA/NATO/EU med å skaffe en marionett, Mikheil Saakasjvili, som søkte medlemskap i NATO og EU og deretter startet en krig som tok sikte på å kvalifisere Georgia for nettopp NATO-medlemskap. USA/NATO/EU klarte å skaffe lignende marionetter i Ukraina i 2004 og 2014, samt at de har prøvd å få det til i Hviterussland siden 2020.

B) De vestlig-støttede demonstrasjonene i Georgia i fjor, som lyktes med å utsette en lov som reduserer fremmede makters innflytelse over landet. Så vidt jeg vet har også Norge, Russland og mange andre land det. Men Georgia skal altså ikke få lov til å ha det (helst ikke Russland heller), mener USA/NATO/EU. Årsaken er naturligvis at loven reduserer deres innflytelse over landet, deres mulighet til å trekke Georgia inn i krigen mot Russland.

Problemet er naturligvis ikke at norske journalister og redaktører mangler hukommelse. Men de vet at de vil få sparken eller i det minste bli mobba av kolleger hvis de snakker sant.

Her min artikkel om Mikheil Saakasjvili fra i fjor: 

Seinere samme dag:

NATO og NATO-land bør prioritere å forsvare Ukraina (les USA/NATOs marionetter i Kiev) framfor seg sjøl, sier sjefen for de dårlige tidene, også kjent som Jens Stoltenberg.

Det er ikke noe nytt fra den kanten og var dessuten også en grunnholdning under Nupis årskonferanse i forrige uke. Men dermed innrømmer de også at de ikke frykter Russland. Det de frykter er tvert imot at USA/NATO/EU skal miste sitt verdensherredømme og at sannheten om deres eget ansvar for krigen skal gå opp for folk flest.

Seinere samme dag:

Det at EU vil innføre sanksjoner mot Iran etter rakettangrepet mot Israel, men ikke mot okkupanten, apartheid og terrorstaten Israel, forteller mye om hva slags organisasjon EU er, og dermed hva slags organisasjon norske myndigheter smisker med og kryper for.

EU ble, i likhet med NATO, dannet av kolonimakter. Og Israel er et resultat av at europeiske jøder koloniserte størsteparten, og stadig mer den dag i dag, av Palestina. Dette i samarbeid med kolonimakter som UK.

Israels innflytelse over USA var ikke så åpenbar til å begynne med. Men nå har det i flere tiår vært omtrent umulig å si om det er Israel som styrer USA eller omvendt.

Seinere samme dag:

Det at Alexej Navalnys tidligere ektefelle skal være blant verdens 100 mest innflytelsesrike personer, som det nå hevdes, er LØGN. I virkeligheten er hun, som sin mann, kun en nyttig, og sannsynligvis overbetalt, idiot for USAs militær-industrielle kompleks. Nå er hun beruset av ‘suksessen’ de gir henne.

‘Noen’ ønsker å fremme henne som noe helt spesielt, for å lure oss til å tro at hun fortjener å komme til orde og at hennes ord er verdt sin vekt i gull. Men hun er i virkeligheten USA/NATO/EUs bruk og kast, som den tidligere ektemannen.

Jeg beklager sjølsagt Navalnys død, nå som før. Men jeg er ikke sikker på om ‘enkens’ sorg er så ekte, da hun meg bekjent separerte seg fra ham for et par år siden. 

Seinere samme dag:

Boris Johnson skal ha for at han er ærlig. Vi kan ikke tape krigen om Ukraina, for det vil bety slutten på vestlig hegemoni, sier han nå. Dette til de som fortsatt tror at NATO med Norge leverer våpen for å hjelpe Ukraina.  https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/1632462427291990

19. april

New York Times er en avis som norske journalister og redaktører følger som slaver, til tross for at den har et fryktelig rulleblad som krigspropagandist. Eller på grunn av?

Det var også vanlig å omtale NYT som verdens beste avis.

Avisas journalister har fått beskjed om at de ikke skal bruke begreper som «folkemord» om Israels folkemord på palestinerne, ikke «okkupasjon» om Israels okkupasjoner osv. De bør også unngå å kalle Palestina for Palestina og flyktningeleire for flyktningeleire, iflg tyrkiske Daily Sabbah, som viser til en artikkel av Intercept, som har fått tak i dette skrivet til NYTs journalister.

Vil dette påvirke norske journalisters begrepsbruk? Vanligvis, men ikke så mye i dette tilfellet, tror jeg. For Norge er ikke så ekstremt pro-israelsk som USA og USAs medier.

Men norske journalister er instruert til å bruke andre begreper, som «forsvarsallianse» om NATO og «fullskalainvasjon» om Russlands invasjon av Ukraina.

«Veiledningen, som først ble skrevet i november, oppdateres kontinuerlig, sa noen ansatte, og bemerket at slik «veiledning» er en standard praksis (…)

En tidligere rapport fra The Intercept sa at ikke bare The New York Times, men også andre kjente amerikanske aviser, som The Washington Post og Los Angeles Times, unngikk ordene «massakre» og «fryktelig» om de drepte palestinske sivile.

I den aktuelle rapporten ble det uttalt at i en artikkel fra The New York Times fra 24. november ble ordet «massakre» brukt 53 ganger for israelske sivile og bare én gang for tusenvis av palestinske sivile som ble drept».
https://www.dailysabah.com/world/mid-east/new-york-times-restricts-use-of-term-genocide-in-gaza-stories

Seinere samme dag:

Russland beskylder Norge, dvs Norges regjering, for å ha bidratt til terror mot Russland (vanlige nordmenn gjør ikke sånt).

https://www.youtube.com/watch?v=Gi6Ntb0vAxs

Seinere samme dag:

I går skremte Ola Borten Moe meg, da han på Dagsnytt 18 nærmest oppfordret Israel til massiv gjengjeldelse mot Iran ved å bombe Irans atomanlegg. Han begrunnet dette med at Irans hevnangrep på Israel, etter at Israel bombet Irans konsulat i Damaskus, var uforholdsmessig.

Hallo, Borten Moe! Kan du telle? Israels angrep på Irans konsulat drepte 13 mennesker. Irans hevnangrep drepte meg bekjent ingen og gjorde ellers liten skade. Det å bombe andre lands ambassader er dessuten helt uhørt innenfor Folkeretten. Ikke en gang Hitler gjorde det, etter hva jeg vet.

Hvis Iran skulle ha hevnet seg på en forholdsmessig måte kunne Iran for eksempel ha angrepet Israels ambassade i Oslo og drept 13 mennesker her. Hadde du foretrukket det, Borten Moe?

Det virker ellers som om Israels hevnangrep på Iran i dag var ganske beskjedent. Det er mot normalt, som Leif Juster sa (og Borten Moe må være skuffet). For Israels ‘privilegium’ så langt har vært at de har kunnet slå tilbake ti ganger sterkere, minst, og likevel vært trygge på at deres motparter ikke har vært i stand til å trappe opp ytterligere. Det Israel har gjort mot Gaza siden 7. oktober er det siste eksempelet på det. Foreløpig har Israel drept 30 til 40 ganger så mange som Hamas drepte 7. oktober.

Men sjøl om Irans angrep på Israel i forrige uke gjorde liten skade på Israel, må det ha kommunisert noe som fikk Israel til å besinne seg i dag. For dette er meg bekjent første gang på 76 år at Israel har valgt noe annet enn massiv gjengjeldelse. Altså må det nå ha gått opp for Israels ledere at de ikke lenger ustraffet kan herje med andre land. I hvert fall ikke med Iran, som dessuten har flere allierte, både i regionen og utenfor.

Det er altså nye tider for Israel. Vi kan bare håpe at israelske ledere tar konsekvensen av det og heretter vil opptrå mer ansvarlig.

20. april

USA har bevilget mer penger til krig – mot Russland, Palestina og Kina – og jubelen står i taket fra Jens StoltenbergEspen Barth EideGuri Melby og den slags. Og fra mediene deres.

Slik har Norge blitt etter 75 år som NATO-medlem, mens USAs våpenindustri ler av hvor dumme norske politikere er. Dette vil bare forlenge krigen og slik føre til at Russland tar mer av Ukraina.

21. april

Det dukket opp en Facebook tråd med mine kommentarer etter at Zelensky ble valgt til president i 2019. Den har vist seg å være ganske treffende:

USA/NATO-lakeien Poroshenko tapte presidentvalget så det suste for Volodimir Zelenskij, en komiker uten politisk erfaring, som fikk 73 % av stemmene. Det bør ikke være mulig. Men i Ukraina, med noen av verdens mest korrupte og skruppeløse politikere, tenker folk at alt er bedre enn en politiker. Minner om at Poroshenko var ‘ekspertenes’ og medienes favoritt ved forrige valg i 2014 og at norske myndigheter har støtta ham med flere hundre millioner kroner.

Zelinskij vant etter løfter om fred. Så det gir et lite håp. Men jeg er redd for at han kommer til å bli uskadeliggjort hvis han virkelig har tenkt å skape fred samt å gjøre noe som monner med korrupsjonen.

Seinere samme dag:

Når dumskapen blir farlig.

Stortinget lar seg lede av de aller dummeste og farligste, nemlig USAs neokonservative, som har jugd oss inn i krig etter krig i over 20 år. Likevel følger regjeringen og Stortinget etter som en saueflokk. USAs neokonservative inkluderer en stut som heter Chuck Edwards, som tror at Putin er en «marxist Socialist dictator». 

Seinere samme dag:

USA taper over alt, bortsett fra på Stortinget.

Ansrahallas metoder kan diskuteres. Men de tar i det minste ansvar. De gjør noe for å hindre Israels folkemord, mens norske/vestlige ledere fortsetter å selge våpen til Israel.

For noen måneder siden skrev jeg om hvordan USA prøvde å få Ansrahalla til å oppheve blokaden av Israel ved å lokke med at de ikke skulle kalle Ansrahallah for terrorister. USAs ‘logikk’ er altså som følger: blokkerer du Israel er du terrorist, lar du være å blokkere Israel er du ‘snill’.

Men Ansrahalla lot seg ikke bestikke. I denne artikkelen viser den libanesiske journalisten Khalil Nasrallah hvor langt USA faktisk har gått for å få Ansrahalla til å oppheve blokaden, fortsatt uten hell. Ansrahalla synes dermed å være ubestikkelige. Det kan man IKKE si om norske politikere. 

Seinere samme dag:

Media har mange viktige oppgaver, men prioriterer stadig krigspropaganda.

Mike Johnson ble utskjelt i et halvt år fordi han IKKE ville slippe gjennom penger til krig mot Russland, Palestina og Kina. Nå som han likevel gjør det har han blitt Churchill.

Seinere samme dag:

Tre typisk norske medier i 2022. Hvorfor bør vi stole på dem i 2024?


Tidligere utgaver: @Krigsdagbok

Forrige artikkelSør-Korea reiser sak mot Israel for krigsforbrytelser i Gaza
Neste artikkelHvorfor vil ikke USA bidra til å forhandle om en fredelig slutt på krigen i Ukraina?