Hva er forskjellen på en «IS-husmor» og Pål Refsdal?

0
Journalisten og fotografen Pål Refsdal.

Opererer Norge med et A og B-medlemskap i terrorgruppene i Syria?

Av Eva Thomassen.

«IS-husmødrene» er tiltalt og dømt etter terrorlovene for deltakelse i terrorgruppa IS. De hevder selv at de kun var husmødre. Ikke gjorde annet enn å vaske tøy. Refsdal har også oppholdt seg og vært tilsluttet terrorgrupper i Syria. Hva har Pål Refsdal gjort i Syria? Hva drev Pål Refsdal med annet enn å «vaske tøy» mens han oppholder seg blant terrorgruppene i Idlib? Det siste område av Syria som er kontrollert av Al-Qaida-affilierte grupper. Pål Refsdal er en selverklært jihadist. Altså en som støtter Al-Qaida.

(Pål Salahdin Refsdal er en norsk freelancejournalist og fotograf. Han har jobbet for Norsk folkehjelp og Forsvaret.)

I Norge blir man dømt som terrorist for «tøyvask».  

Hvor går grensen ved «delaktighet»? Hvorfor blir ikke Refsdal anmeldt, tiltalt og dømt slik andre «fremmedkrigere» er blitt? Opererer Norge med et A og B medlemskap i terrorgrupper?

Refsdal har oppholdt seg lenge blant terrorister. I 2017 laget han en film som forherliget terroren i Syria. Der selvmordsbombere var heltene. I 2017 var terrorister fortsatt frihetskjempere. Refsdal ble selve budbringeren fra og om heltene. Han fikk priser, NRK kjøpte filmen han laget om dem, sendte den i reprise opptil flere ganger. Ikke bare var selvmordsbomberne helter. Refsdal var også en helt. Vår helt.

Tenk vi hadde en modig mann som tore å oppholde seg blant heltene våre i Syria. Norge har holdt terrorister i live med 20 milliarder i såkalt bistand. I 2017 ble Assad fremstilt som despot. Da Russland på invitasjon fra den syriske regjeringen i 2015, bistod i kampen mot terrorgruppene Refsdal og Norge fortsatt mente var helter, ble også Putin despot. De av oss som hadde et litt annet fokus enn å forherlige terroren i Syria ble kalt Assad-apologeter.

 Situasjonen ble noe annerledes da Russland og den syriske hæren klarte å befri det ene terrorkontrollerte området etter det andre. I 2019 dukket det opp horder av terrorister tilknyttet IS nordøst i Syria. Krigen var på mange måter tapt. De mannlige IS-terroristene ble plassert i fengsler. IS- damene i interneringsleirer. Blant annet i interneringsleiren Al-Hol. Der oppholder det seg kvinner og barn fra 60 land. Der er de blitt holdt innesperret siden 2019, i 5 år. Også norske kvinner og barn er der fortsatt. Noen er blitt hentet hjem med militæreskorte og satt rett i fengsel. Av hensyn til barna.

Mødrene, de såkalte IS- husmødrene er dømt til tidels lange fengselsstraffer. Ikke noe land vil ha tilbake disse medlemmene. Fra å ha vært frihetskjempere har de blitt terrorister. De er farlige.

Den mannlige norske utgaven er også dømt for deltakelse i terrorgrupper. De såkalte «fremmedkrigerne». Hvorfor har ikke Pål Refsdal blitt tiltalt for tilslutning til terrorgrupper? Det er noe som ikke stemmer. Han er en offentlig person.

Hvorfor skrive om Refsdal nå i 2024? Jeg har jo ikke omtalt Refsdal siden han dukket opp i 2017 med en film. At han ikke en gang orket å oppholde seg i samme studio som meg under en URIX-sending.  Siden har det vært stille fra han. Nå kommer han ut med en bok. På vaskeseddelen til boka snakker han seg vitterligere inn i egen straffesak. Burde ikke PST ta en prat med han? Eller…?

Her vaskeseddelen:

Pål Salahadin Refsdal skriver fra der det brenner som mest, fra Syria, hvor han har fått innpass blant de fryktede jihadistene som kjemper mot regimet til Bashar al Assad. De siste årene har Refsdal som eneste vestlige journalist, fått bo og leve med to forskjellige al Qaida-tilknyttede grupper i det nordvestlige Syria.

Her kommer han tett på både hendelser og personer i en bok som kobler krigsreportasje med inngående portretter av dem som er villige til å ofre livet for religion og revolusjon. Møtene Refsdal har med krigere og selvmordsbombere, såkalte martyrdomssøkere, er rystende. Ikke fordi de bekrefter våre fordommer om den onde jihadisten, men fordi de her fremstår i all sin menneskelighet.

Dette er en bok som i høyeste grad rokker ved vårt fiendebilde. Samtidig er dette en historie om borgerkrigen i Syria, om rivaliseringen mellom opprørsgruppene og om stadig skiftende allianser. Mennene Refsdal møter kjemper mot Assad, men havner etter hvert også i krig andre grupper. Til slutt kjemper de også mot nederlagsstemningen etter de første årenes krigseufori.

Her er artikler om min befatning med Refsdal fra 2017. Om hvordan mediene heiet på terroristene og medløperne deres. Var løpegutter i regimeskiftekrigen. Hvordan mediene forledet oss.

Pål Refsdals virkelighetsopplevelse av krigen i Syria

På URIX 7.6.2017 deltok både Pål Refsdal og undertegnende. Pål Refsdal ønsket ikke å møte meg i studio. Begrunnelsen er noe uklar. Men, legger man kronikken han har i NRK- Ytring samme dag til grunn, anklager han dem som har en annen virkelighetsoppfatning av krigen i Syria for «konspirasjonsteoretikere og ekstremister som helhjertet støtter Bashar-Al-Assad». I forlengelsen av denne påstanden stiller han spørsmålet om «Hvordan mennesker oppvokst i fredelige og demokratiske Norge kan støtte en diktator som er ansvarlig for drapene på over 190 000 sivile tilsvarende 92 prosent av alle sivile drept» .

Gjest hos al-Nusra

La oss se på hvilken befatning Refsdal selv har med krigen i Syria. Refsdal har tatt seg ulovlig inn i Syria i 2013/14 for sammen med selvmordsbombere tilknyttet terrororganisasjonen Al-Nusra, lage en dokumentar om dem. Refsdal har fått tilgang til å oppholde seg sammen med Al-Qaida/ Al-Nusra terrorister ved å sende som han sier en ‘søknad til dem med CV, referanser og plan for hva han skal lage dokumentar om’. Man kan bare undre seg over hvilke referanser Refsdal har som gir han innpass hos de farligste terrorgruppene i verden. (Ifølge denne artikkelen i The Telegraph ble det funnet et dokument på datamaskinen til Osama bin Laden der Resdal ble anbefalt.) I dokumentaren  skildrer han terroristenes hverdag, deres tanker og deres forberedelser med å lage bombebiler. Målet med disse selvmordsbombene ifølge Refsdal, er å ta så mange soldater som mulig med seg i døden. Refsdal har uttalt at han ikke ville laget filmen om disse selvmordsbomberne tok sivile med i døden… Denne dokumentaren får en Amanda-pris, blir vist i mange land og NRK kjøpte den og viste den på URIX i 2016. Refsdal var i studio og ble hyllet for denne unike formidlingen av livet til ‘opposisjonen’ i Syria.

Vet NRK at Pål Refsdal støtter al-Qaida?

Jeg viser til URIX 7.6.2017. Vet NRK hvem Pål Refsdal er? At han støtter Al-Qaida, at han har regelmessig kontakt med dem? Når han opplyser at referansen han brukte for å oppholde seg blant terrorgruppen Al-Nusra i Syria er Osama Bin Laden? At han hyller selvmordsbombere i Syria- selv om disse i filmen ikke en gang er syrere?.

Sett på bakgrunn av hans meritter og støtte til terror finner jeg det oppsiktsvekkende at statskanalen NRK gir han så mye uimotsagt oppmerksomhet og taletid. Når NRK skulle vise filmen om White Helmets ble Refsdal brukt av NRK som garantisten for ektheten av filmen og som White Helmets talsmann. Han fikk inn et innlegg i NRK-Ytring hvor han sjikanerer navngitte personer fordi disse har et kritisk blikk på White Helmets tilknytning til Al-Nusra. Han fikk lang uimotsagt taletid på Dagsnytt 18 og nærmere en og en halv times ‘reklame’ for White Helmets på URIX. At undertegnede fikk 4 minutter gjør ikke opp for dette. I 2016 kjøpte NRK filmen Pål Refsdal laget om selvmordsbombere i Syria, Dougma. Den ble vist på URIX med Refsdal i studio som markedsfører for filmen. Han ville hverdagsliggjøre livet til selvmordsbomberne i Al-Nusra. Hverdagsliggjøringen av White Helmets mente Refsdal også ga filmen om dem en ekstra dimensjon.

Refsdal er ingen helt. Heltene hans er heller ikke helter. Sannheten har innhentet både Refsdal, Norge og historien om «den arabiske våren» i Syria. Jeg hadde rett om krigen i 2017 og jeg har fortsatt rett i 2024.

Forrige artikkelKrigene skrinlegger klimakampen
Neste artikkelEU innfører straffetoll på kinesiske elbiler