De folkevalgte bør ikke la seg presse til å vedta EUs fjerde energimarkedspakke bit for bit. Dersom de gjør det, flagrer også siste rest av politisk styring med norsk energipolitikk ut bit for bit. Dette skrev Eva Nordlund i en kommentar i Nationen.
Nordlund skriver videre:
Den første delen av EUs fjerde energimarkedspakke som EU nå forsøker å presse Norge til å vedta raskt, er fornybardirektivet. Dette regelverket vil forplikte Norge til å bygge ut fornybar kraft i en fei. Slik skal Norge yte sitt bidrag til å oppfylle EUs mål om fornybar-andel.
I praksis vil det først og fremst handle om å bygge ut vindkraft for å kunne øke eksporten til EU-markedet. Kraftselskapene får på mange måter forkjørsrett, ikke minst ved å slippe å vente på grundige konsesjonsbehandlinger og konsekvensutredninger. Slikt tar for mye tid, og kan innebære kjepper i kraftselskapenes hjul.
Med andre ord: Folkestyret, hensynet til berørte kommuner og innbyggere, og hensynet til naturen, tar for mye tid. Den hurtigbehandlingen fornybardirektivets legger opp til, innebærer et langt mer autoritært kraftutbyggingsregime.
Kan overstyre kommunalt nei til vindkraft
Gaute Grøtta Grav, leder informasjon og kommunikasjon, Motvind Norge og Sveinulf Vågene, energirådgiver i Motvind Norge skriver i en kommentar:
I artikkel 16f i Fornybardirektivet står det: «[…] inntil det er oppnådd klimanøytralitet sikrer medlemsstatene i forbindelse med tillatelsesprosedyren at planlegging, bygging og drift av anlegg til fornybar energi […] anses å være av vesentlig samfunnsmessig interesse og tjene den offentlige sunnhet og sikkerhet i forbindelse med avveining av rettslige interesser i de individuelle tilfeller […]». Begrepet «av vesentlig samfunnsmessig interesse» innebærer at staten, ved Energidepartementet, vil kunne overstyre kommunale nei til vindkraftverk. Dermed forsvinner kommunenes vetorett i vindkraftsaker.
Målsettingen «inntil det er oppnådd klimanøytralitet», er også svært bekymringsverdig. Fornybardirektivet skal sikre at hele EU i snitt har en fornybarandel på 42,5 prosent innen 2030. Men fornybardirektivet med sine artikler skal gjelde til hele EU er klimanøytralt. Det vil si til fornybarandelen i snitt blir 100 prosent for hele EU. Med klimasinker som Polen og Ungarn med på lasset så kan det ta lang tid. Imens vil Norge, som allerede har en fornybarandel på 75 prosent, være forpliktet til å fortsette å bygge vindkraft for å hjelpe EU.