oss 100 kroner!
Begge har fått nok av å være «høflige». Vil du ha konfrontasjon? Konfrontasjon er det du får.
Noe veldig viktig skjedde tidligere denne uken i Astana under møtet i utenriksministerrådet til Shanghai Cooperation Organization (SCO).
Den kinesiske utenriksministeren Wang Yi gikk rett på sak: han ba SCO-medlemmer om å «opprettholde sin strategiske autonomi», og «aldri tillate eksterne krefter» å gjøre Eurasia til en «geopolitisk arena».
Wang Yi beskrev hvordan «noen få land forfølger hegemoni og makt, danner små klikker, etablerer skjulte regler, engasjerer seg i innblanding og undertrykkelse, «frikobler og avskjærer bånd» og til og med bistår de «tre kreftene» i regionen», med forsøk på å undertrykke den strategiske autonomien til det globale sør.
De «tre kreftene» er kinesisk kode for terrorisme, separatisme og religiøs ekstremisme – faktisk de tre hovedårsakene til grunnleggelsen av SCO helt tilbake i 2001, kort tid før 9/11.
Den enkle oversettelsen av Wangs budskap peker på at Beijing er veldig klar over Hegemonens utallige hybridkrigstaktikker som nå er utplassert over hele Heartland (Hjertelandet, det vil si den sentrale delen av «Verdensøya», Eurasia, o.a.). Likevel utmerker Beijing seg i høflighet, og ber om «felles, omfattende, samarbeidende og bærekraftig» sikkerhetssamarbeid og å jobbe med det «internasjonale samfunnet».
Problemet er at det «internasjonale samfunnet» er et gissel for den «regelbaserte internasjonale orden».
Omdefinerer de «tre kreftene»
Det neste møtet med SCOs statsoverhoder er i Astana i juli – bare én måned etter et avgjørende BRICS-ministermøte i Russland. For to måneder siden gjorde Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokayev det klart at alle ledere i SCOs medlemsland rett og slett ikke kan hoppe over det. Det skjedde på et møte i Boao i Hainan-provinsen i Kina.
Før heller enn senere, kanskje allerede neste år, kan BRICS og SCO jobbe ikke bare sammen, men muligens dele samme bord.
Årets SCO-toppmøte er ikke bare avgjørende når det gjelder å reorganisere en reell krig mot terror mot Hegemon-drevet taktikk – men også om SCO-utvidelse og forbedret økonomisk/handelssamarbeid.
Hviterussland vil bli fullt SCO-medlem i juli – noe president Lukasjenko allerede har bekreftet. Og i fjor godkjente også Saudi-Arabias kabinett beslutningen om å slutte seg til SCO.
For bare tre måneder siden i Beijing, under feiringen av 20-årsjubileet til SCO-sekretariatet, gjentok Wang president Xi på slutten av sitt skjebnesvangre ansikt til ansikt møte med Putin i Moskva i 2023: «Endringer man ikke har sett maken til på et århundre» er i gang. Derfor den fornyede betydningen av SCO – den de facto største ikke-vestlige multilaterale organisasjonen med fokus på politisk/sikkerhetssamarbeid, og en av pilarene for multipolaritet.
Det er unødvendig å påpeke nok en gang at SCO enten blir ignorert, avvist eller misforstått av det kollektive Vesten – siden det ikke er basert på NATO-stil med uendelig militær ekspansjon. SCO handler helt om sør-sør-integrasjon. Det er ingen enkel prestasjon å ha India, Kina, Pakistan og Iran ved samme bord for å diskutere som likeverdige – og respektere prioriteringene til sine Sentral-Asia/Heartland-partnere.
I dette siste møtet endte alt opp med å bli diskutert ved SCO-bordet – langt utover det første fokuset på de «tre styrkene». Man har diskutert diplomati, nasjonalt forsvar, sikkerhet, økonomi, handel, kultur, utdanning, transport, teknologi, landbruk.
Så mye som SCO er i hjertet av det multimodale strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina, driver det også den økende økonomiske sammenkoblingen av Kina og de sentralasiatiske «stansene».
I Året for den store avgjørelsen – der det russiske presidentskapet i BRICS skal skissere veikartet for et mer likeverdig system for internasjonale relasjoner – ser SCO-spillere ut til å være fullstendig klar over at de «tre styrkene» ikke tilfeldigvis utgjør den foretrukne hybridkrigen sin taktikk utplassert av Kaosimperiet for å dele og herske.
Det gjelder ikke bare lyssky jihadi-opplegg som ISIS-Khorasan, men også det imperiale grepet over narkotika, menneske- og organsmugling globalt.
Sakte og sikkert når vi neste nivå: SCO går helt ut, som en multilateral organisasjon, mot terrortaktikken til en Hegemon som til og med bidrar til folkemord.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kunne ikke være mer eksplisitt på slutten av Astana-toppmøtet:
«Oppgaven med å utvikle felles tilnærminger for å sikre eurasisk sikkerhet og samarbeid fra statene på dette kontinentet selv er presserende. Vi understreket at SCO godt kan spille rollen som en katalysator for disse prosessene, og involvere andre partnere i regionen».
I praksis nevnte Lavrov en ny innsats for eksekutivkomiteen for den regionale antiterrorstrukturen (RATS). Oversettelse: RATS vil utvide sitt mandat på informasjonssikkerhet, bekjempe organisert kriminalitet og grave dypere inn i sammenhengene mellom narkotikasmugling og terrorismefinansiering.
Er du klar for konfrontasjonen du ønsker?
Koble nå alle de ovennevnte faktorene sammen med at lederen av FSB, Alexander Bortnikov, er mer enn eksplisitt på et CIS-toppmøte i Bishkek, Kirgisistan, om hva Kaosimperiet og dets vasaller skal gjøre videre.
De fire viktigste sakene å nevne:
- USA, Storbritannia og NATO er nå i full hybridkrig mot Russland.
- NATO legger til rette for en massiv overføring av terrorister/jihadister fra flere breddegrader til Ukraina, med noen av disse, spesielt merket ISIS-K, instrumentalisert over hele Heartland. Kall det en terrorfremmedlegion – som bør betraktes som SCOs fiende nummer én. Bortnikov refererte til «den konstante rotasjonen av militante i de syria-irakiske og afghansk-pakistanske sonene, og fremveksten av nye militante treningsleire nær de sørlige grensene til samveldet».
- Ukraina har gått over til Total Terror – komplett med non-stop sabotasjeraid over Russlands grenser.
- Positivt er at det globale flertallet er på farten: Russland samarbeider tett, i økende grad, med mange nasjoner i Vest-Asia, Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Etter en rekke ekstraordinære «tilfeldigheter» de siste ukene, fra «ensom våpenmann»-attentatforsøk til konstruerte kupp, direkte trusler og mystiske forsvinninger, må hele BRICS-SCO-økosystemet være i høy beredskap.
Etter det episke Putin-Xi-toppmøtet i Beijing og Raisi-helikopterdramaet, peker den fornyede soliditeten til de sammenvevde strategiske partnerskapene Russland-Kina-Iran mot Russland-Kina i ferd med å ta av seg fløyelshanskene.
Putin og Xi, hver på sin måte, har allerede advart det kollektivt vanvittige Vesten: Hvis dere vil ha konfrontasjon, vil dere få konfrontasjon. I spar. Og på egen risiko.
Alle testers mor, som kommer denne sommeren, er hvor langt NATO vil gå når det gjelder å angripe den russiske føderasjonen direkte. Ungarns statsminister Viktor Orbán advarer om at «Europa forbereder seg på å starte en krig med Russland».
Ukultiverte, uutdannede politisk-militære Eurotrash «eliter» er selvfølgelig fullstendig ute av stand til å forstå virkeligheten utenfor boblen sin. Dessuten tolker de russisk tålmodighet og legalistisk tilnærming som svakhet. Vel: Intel-kilder i Moskva gjør det nå veldig klart – off the record; responsen, hvis de prøver noe dumt, vil være ødeleggende.
På et BRICS-nivå er det et slags forsøk i siste øyeblikk på å avvæpne lunta. Wang Yi og president Lulas øverste utenrikspolitiske rådgiver, Celso Amorim, har gitt ut en uttalelse som skisserer en «felles forståelse» om et sluttspill i Ukraina.
I hovedsak lyder uttalelsen at «Kina og Brasil støtter å holde en internasjonal fredskonferanse på et passende tidspunkt, anerkjent av både Russland og Ukraina, med lik deltakelse av alle parter, og rettferdig diskusjon av alle fredsplaner». Kaosimperiet vil åpenbart avvise det.
Beijing har all sin oppmerksomhet med fokus på imperiets provokasjoner i Taiwan, mens Moskva fokuserer på NATO-provokasjoner i Ukraina. Begge har fått nok av å være «høflige».
Vil dere ha konfrontasjon? Konfrontasjon er det dere får.
Denne artikkelen ble publisert her.
