oss 100 kroner!
Nå slippes dyra ut på beite mange steder i landet og nye tall viser at det er under 900.000 sauer i Norge og nedgangen har vært størst i Troms og Finnmark.
Nedgangen i antall sauer er på 20.000 dyr eller 2,2 prosent fra året før. Siden 2015 er sauetallet redusert med nesten 16 prosent. Det er blitt 20.000 færre sauer i Norge på ett år.
Utmarka trenger beitedyra og nedgangen av sauer som beiter vil få betydning for det norske landskapet, 2018 var det siste året det var mer enn én million sauer i Norge.
Det har vært nedgang i alle fylker, men aller størst er nedgangen i Troms og Finnmark.
Her er sauetallet redusert med fem prosent fra i fjor til i år, fra 49.664 til 46.920 dyr.
Leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag, Frank Valø sier dette til Nationen:
Det er katastrofalt. Spesielt for slakteriene. Slakteriet i Målselv har allerede bare drift tre dager i uka. Det er bare et tidsspørsmål før det ikke er lønnsomt å drive slakteri her oppe.
Valø hører både politikerne og faglagene snakke om «landbruk i hele landet», men når han vandrer rundt i fjøset langt mot nord omkranset av tusenmeterstopper, føler han seg først og fremst forlatt og glemt.
Hvis det blir mer attraktivt å fôre sauen med gras, kan mer av kornet brukes til menneskemat. Det vil stimulerer til at mer jord holdes i hevd og at mindre jord blir liggende brakk. Skal vi lykkes med økt selvforsyning, må vi bruke mer norske ressurser og mindre importert kraftfôr, sier Valø.
Hver sommer slippes sauene på utmarksbeite, de utnytter landskapsressurser som ikke kan dyrkes. I utmarka kan vi ikke så korn. En sau du møter i fjellet om sommeren omdanner gress til kjøtt vi kan leve av. Nesten halvparten av årsfôret til norske sauer kommer fra utmarka.
Beiting er bærekraftig ressursutnyttelse og matpolitikk. Sauen og andre beitedyr opprettholder et artsrikt kulturlandskap som mange steder er truet av gjengroing.
Kulturlandskapet er tilholdssted for en tredjedel av Norges truede arter. Dersom vi skal beholde et artsrikt biologisk mangfold i Norge, trenger vi beitedyr som sau, geit, ku og hest ute på beite. Det er stor variasjon utmarksbeitene i landet vårt og de beste beitearealene er de som har gress og urter. Beitinga øker gressandelen i utmarksbeitet, samtidig som det hindrer tilgroing med trær og busker.
Fra 2020 til 2023 har det blitt 535 færre sauebønder her i landet og nå viser altså tall at det er under 900.000 sauer igjen i landet vårt.
Animalia skriver dette om beiting:
Det pågår en stadig utveksling mellom karbon lagret i havet, atmosfærens CO2 og jordas karbonlager. CO2 bindes via fotosyntesen, og dødt organisk materiale blir til karbon i jorda. I disse prosessene spiller husdyr en viktig rolle i områder hvor beiting er mulig.
Beitende husdyr bidrar med organisk materiale i form av gjødsel. Husdyrgjødsel er en naturlig vekstfremmer, og har en stabiliserende effekt på jord, den fremmer vekst og fikserer karbon i jorda.
Ved beiting øker aktiviteten av sopprot. Sopprot (på fagspråk mykhorriza) er en symbiose, eller «tett samliv», mellom sopp og røtter, der de vokser sammen på en slik måte at næringsstoffer kan utveksles. Transporten av karbon fra planterøtter og til jorda økes. Bakterier bidrar også til stimulering av karbonbinding i jorda. På denne måten styrkes plantenes røtter. Når busker og kratt holdes nede styrkes plantene ved at lyssvake planter får bedre vekstvilkår.
I tillegg til å gi næring til jorda, bidrar også gjødsel og dyras fysiske forflytning i området til at frø og sporer spres. Dette påvirker sammensetningen av plantearter og dermed også det biologiske mangfoldet, noe som kan ha positiv innvirkning på karbonbinding i jorda.
