Benedicte Schilbred Fasmer er konsernsjef i Sparebank1 SR-Bank. Der tjener hun 7,9 millioner inkludert godtgjørelser. Nå skal hun erstatte konsernsjef Sigve Brekke i Telenor og vil da tjene omlag 16 millioner. Hun vil da gå forbi konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB som tjener 15,8 millioner. Det er åtte ganger så mye som Norges statsminister, som nå tjener 1,97 millioner kroner.
Statlige godtgjørelser har vært omdiskutert, og nylig senket regjeringen taket for bonuser i statseide selskaper kan utbetale fra 50 til 25 prosent av fastlønna. Equinor og Telenor svarte med å øke fastlønnsandelen av de totale godtgjørelsene.
Dermed blir Telenor-toppens samlede inntekt fortsatt like høy, selv om bonusen reduseres. Staten eier 34,5 prosent av DNB, 67 prosent av Equinor og 54 prosent av Telenor.
Det er altså formelt statskontrollerte selskaper som driver denne lønnsspiralen for toppsjefer samtidig som hundretusener av nordmenn har problemer med å få endene til å møtes.
På nettsidene til Sparebank1 kan vi lese om hvordan banken ble opprettet:
I 1919 inngår Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (Landsorganisasjonen) en avtale om å kjøpe aksjemajoriteten i Kristiania & Oplands Vekselbank og bankens bygg for 449 000 kroner. Det samme året begynner Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen å utvikle et veikart for hvordan arbeiderne skal framtvinge et sosialistisk samfunn i Norge.
Etter en intern partistrid blir Det norske Arbeiderparti fra 1918 til 1923 å regne som et kommunistparti og fullverdig medlem av Komintern, Den kommunistiske internasjonale, utgått fra Moskva.
Den nye arbeiderbanken mottar økonomisk støtte fra den Lenin-styrte Russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. I et brev til Lenin framkommer bakgrunnen for at Landsorganisasjonen etablerte en egen arbeiderbank:
Den væsentlige aarsak til at organisationerne overtok banken var, at de private bankindretninger blev mere og mere uvillige til at financiere partiforetagender, og det tiltrods for at fagorganisationen hadde alle sine midler anbragt i privatbankene.
Fra 1920 til 1931 ble den nye arbeiderbanken et verktøy i en utmattelseskrig mellom arbeiderbevegelsen og kapitalistene. Bankens innskuddskapital ble avgjørende for at arbeiderbevegelsen klarte å finansiere tidenes streikeperiode i Norge.
State Street i Telenor
Staten er flertallsaksjonær i Telenor med nesten 54% av aksjene. Nest største er State Street med 8,6%. Øvrige utenlandske eiere er:
Jpmorgan Chase Bank, N.A., London
The Northern Trust Comp, London Br
The Bank Of New York Mellon Sa/Nv
Største eiere i JP Morgan er Vanguard, BlackRock ogv State Street. I New York Mellon er Vanguard, BlackRock og State Street blant de fire største eierne.
Wall Street og de vanlige mistenkte har dermed nakketak på Telenor. Dette elsker multimillionærene i Norge for dermed får de nesten utenlandske lønninger.
Dette er den nye norske modellen.
oss 150 kroner!


