Det er en løgn at Nicolai Tangen har gitt en stor kunstgave til sin fødeby Kristiansand. “Fortellingen om den store kunstgaven” er ikke «fake news», for det er ingen nyhet. Den er en usannhet som har sirkulert og blitt resirkulert i åtte år blant politikere og i medier og nådde en topp i forbindelse med åpninga av Kunstsiloen 11. mai.
Åpninga ble møtt med demonstranter som ropte paroler mot at oljefondet tjener penger på folkemordet på Gaza. Slagord som «Tangen hør, barn i Gaza dør»! nådde neppe oljefondsjefens ører for demonstrantene ble stoppet i et område et stykke fra Kunstsiloen.
Her ble derimot Nicolai Tangen hyllet av et publikum som fikk gratisbilletter til åpningsseremonien. Fædrelandsvennen og NRK følger opp og beundring for Tangen kan minne mer om den nesegruse tilbedelsen som er en Solkonge verdig, om han heter Ludvig 14. eller Kim il Sung.
Løgnen om den store gaven som plukker medieviter Johan Fredrik Urnes effektiv fra hverandre i et innlegg i Aftenposten 12. mai under overskriften: «Gave? Nicolai Tangen har ikke gitt bort noen kunstsamling».
Tangensamlingen eies av Ako Kunststiftelse
Urnes skriver:
« Fra Kristiansand høres et jevnt sus av Kunstsilo og «Tangen har gitt bort», «Tangen skjenker», «storslått og svært sjenerøs gave», «Tangen har donert», «Tangens gave» og så videre. Tenk at en som er så rik, kan være så snill, er vel det dypeste budskapet i prosjektet».
Men Tangen har ikke gitt bort noe som helst. Det er Ako Kunststiftelse som formelt eier gjenstandene han kjøper til Tangen-samlingen. Det framgår av avtalen mellom Ako Kunststiftelse og det offentlige Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) fra 2016.
Urnes skriver videre:
Avtalen går blant annet ut på at museet påtar seg det museale ansvaret for Tangen-samlingen. Det er umulig å drive museum hvis man ikke disponerer eller har rådighet over samlingene som det skal drives museumsarbeid på. Derfor har museet fått «evigvarende rådighet og disposisjonsrett over Tangen-samlingen». Avtalen beskriver at tidligere SKMU skal bevare samlingen, forske og formidle den. Ingen gjenstander skifter eier med dette. Det foreligger ingen gave. Avtalens overskrift er «samarbeidsavtale», ikke «gavebrev».
“Et storslått monument over en av finansverdens nye fyrster”
Det er stiftelsen «Kunstsilo» som eier Kunstsiloen. En stiftelse er selveiende og styres etter vedtektene og bestemmelsene i Stiftelsesloven. Det betyr at verken stat, fylke eller kommune er eier av museet. Styret er stiftelsens øverste organ. Men i realiteten har Tangen all makt.
Urnes skriver videre:
«Gjennom en kjede av pålitelige representanter i styrene til de involverte stiftelsene og finansiell grenseløshet har «Nicolai Tangen […] kjøpt inn det meste av kunsten, museet er hans visjon, han har håndplukket toppledelsen og sitter i styret …» og videre, ifølge Morgenbladet, så er det «til syvende og sist jeg [Nicolai Tangen] som avgjør om det blir kjøp [til Tangensamlingen] eller ikke» – ikke museets innkjøpskomité. Det tidligere SKMU fremstår som et fantastisk flott, i praksis privatisert museum. Borgernes felles anstrengelser gjennom Christiansand bildegalleri og skattebetalernes bidrag er overtatt og utgjør nå en støttefunksjon for et storslått monument over en av finansverdens nye fyrster».
Bygget har for øvrig kostet 710 millioner kroner. Tangen har bidratt med 210 millioner via Ako Kunststiftelse. Resten er i all hovedsak offentlig midler. Det framgår av en oversikt fra Kristiansand kommune.
Multikunstner Terje Dragseth skriver til meg i en epost som han har gitt meg lov til å offentliggjøre:
«Ja, hyllest til Tangen topper fra høyre til venstre, ukritisk tar den godt skodde middelklassen og kunsteliten i mot denne «gaven» og bukker og takker. Tangen er en bekreftelse på at nyliberalismens guruer har inntatt Norge, omsider, men med brask og bram. Som de podkastene som Tangen sender ut på vår regning. Han streber etter rikskjendis-status, og det har han fått, selv om «nordmenn er mistenksomme overfor rikdom». Det er så kvalmt og frekt, og på nivå med Trump, Musk, og heile den lille gjengen som dominerer verden uhemmet og attpåtil skryter av sin rikdom og fremhever rikdom som den høyeste form for lykke».
Det er ikke Nicolai Tangen som har gitt en gave til Kristiansand. Det er omvendt: Skattebetalerne som betaler milliardær Tangen slik at han kan få utstilt sin kunstsamling og samtidig ble dyrket som Solkongen. For å få dette til må det gjenfortelles løgner i de mediene som påstår at de setter alt inn på å bekjempe «fake news».
Les også:
Soga om den heilage Nicolas og den store gåva
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Der finner du også mange andre artikler om Tangen, skatteparadiser og finansakrobatikk.
Les Aftenposten: