oss 100 kroner!
Av Bindersinitiativet.
Når verden blir stadig mer digital, blir de fysiske møtene enda viktigere. Å snakke fritt og åpent om de temaene man selv ønsker, med ord man selv vil bruke, uten sensur. Å informere hverandre om hva som skjer utenfor den trange tv-skjermens fire kanter. Vi må ta vare på den fysiske verden, og dyrke og verdsette den, slik at ikke den digitale verdenen suger oss inn i sitt kontrollsystem.
Binders Oslo arrangerer sosiale treff og foredrag. Gruppen ble startet under nedstengingen som en reaksjon mot myndighetenes tiltak, for å ha et sted å kunne snakke om, diskutere og rette kritikk mot myndighetenes håndtering av pandemien. Vi ville finne løsninger på aktuelle problemer, men også bygge noe nytt og varig, basert på sunne verdier.
Fremtidens arkitekter
Av verdens nesten 200 land, jobber 119 av dem med å utrede bruken av digitale sentralbankpenger (DSP). DSP vil kunne ta over for fysiske mynter og sedler. Her i landet er det Norges Bank som jobber med å finne ut om vi skal ta pengene i bruk. De vil sikre at Norge har et «sikkert og effektivt» betalingssystem i fremtiden. (https://www.norges-bank.no/tema/finansiell-stabilitet/digitale-sentralbankpenger/derfor-utreder-norges-bank-dsp/)
Men systemet kan også misbrukes. Det legger grunnlaget for overvåking, og at penger kan programmeres til visse formål. Banktopper snakker varmt om mulighetene. Mexicos tidligere sentralbanksjef, Augustín Carstens har sagt dette om sentralbankpenger: «Vi vet ikke hvem som bruker en 100 dollar-seddel i dag, og vi vet ikke hvem som bruker en 1000 pesos-seddel i dag. Den viktigste forskjellen med CBDC er at sentralbanken vil ha absolutt kontroll over reglene og forskriftene som vil bestemme bruken av dette uttrykket for sentralbankansvar, og vi vil også ha teknologien til å håndheve det.» (https://www.forbes.com/sites/digital-assets/2023/11/15/human-rights-foundation-joins-fight-against-cbdcs/)
En av farene med DSP er at systemet kan bli misbrukt av et totalitært regime, skriver Norges Bank.
Designeren Glenn Sæstad har vært i tett kontakt med Norges Bank under prosessen med å lage sin masteroppgave om DSP. Han ser for seg hvordan kontroll og begrensing av pengebruk kan være med på å redde verden.
«I fremtidsscenarioet til Sæstad innføres penger som bare kan brukes innenfor et visst geografisk område, for å stimulere lokal utvikling.»
«– Det å forme pengesystemet til å bli mer bærekraftig kan virkelig ha en enorm innflytelse for hvordan vi kan realisere det grønne skiftet.» (https://www.nrk.no/kultur/glenn-_28_-tror-digitale-penger-kan-vaere-med-pa-a-redde-planeten-_-far-prestisjetung-pris-1.16300050)
Sikkerhetstiltak som varer
Det er få steder vi godtar mer inngripende tiltak for vår egen sikkerhets skyld, enn på flyplasser. Etter terror-angrepene 11. september 2001 ble det innført streng kontroll. Scanning av bagasje, hvor personlige eiendeler blir gjennomsøkt, og kroppsvisitering, virker nå helt normalt for mange.
I etterkant av angrepene ble det vedtatt anti-terrorlover, som ga myndighetene tilgang til å overvåke innbyggerne. Både privatpersoner og politikere ble spionert på.
Overvåkingen NSA utførte på politikere og privatpersoner, som Edward Snowden lekket dokumenter fra, kan ikke bevises å ha stoppet en eneste terrorist. Snowden trekker en parallell til koronatiltakene. Etter 11. september ble det innført tiltak som varte i lang tid, selv om krisen var over. Sikkerhetstiltakene på flyplasser har blitt permanente. (https://www.youtube.com/watch?v=9we6t2nObbw&t=1762s)
I mange land utføres nå passkontrollen av et kamera som sjekker ansiktet ditt opp mot bildet på passet. I Norge vil det starte et prøveprosjekt på Gardermoen med innsjekking ved bruk av kamera. Biometrisk teknologi skal scanne ansiktet ditt og erstatte billett og pass. Det er et test-prosjekt som skal foregå i tre måneder og deretter evalueres.
Atle Årnes fra Datatilsynet blir intervjuet av NRK i saken, og er ærlig når de spør ham,
– Ville du personlig tillate disse skjermene å skanne ansiktet ditt når du er på reise?
– Nei, det ville jeg ikke.
Og han kan kanskje virke som en inspirasjon på andre som har en murrende følelse av at noe er galt, men som ikke klarer å sette fingeren på hva, eller ikke klarer å si ‘nei’ når unødvendige sikkerhetstiltak presses på oss, og virkeligheten ligner mer og mer på en dystopisk fremtidsroman.
(https://www.nrk.no/norge/snart-kan-ansiktet-ditt-bli-boardingkortet-pa-flyplassen-1.16820369)
Sikkerhetstiltak kommer snikende. Til slutt kommer vi dit at vi har godtatt for mye, hvis vi ikke sier nei.
Helsepass
Under nedstengingen ble koronasertifikat tatt i bruk. Private helseopplysninger skulle lastes opp og bli tilgjengelig via nettet, for å vises frem på mobilen. Din vaksinasjonsstatus ville avgjøre om du kunne delta på arrangementer eller reise. I den norske befolkningen var det mange som var i mot tiltaket, både blant vaksinerte og uvaksinerte. Men EU og WHO har jobbet videre med konseptet.
Det er lett å se for seg at elementene kan kombineres, og at digitale penger kan lagres på en digital lommebok. I den digitale lommeboken vil man kunne ha identifikasjonspapirer, helsepass og penger. Det er lett tilgjengelig og kanskje også ganske effektivt. Men er det du som vil være i kontroll? Den digitale lommeboken kan også inneholde ditt kriminelle rulleblad, informasjon om dine ubetalte regninger og bøter. Vil bruken av pengene begrenses hvis du ikke er à jour med betalinger? Vil pengene bli umulige å bruke, med mindre du benytter dem til visse formål? Kan kjøp av ting som bidrar til økt klimautslipp gjøre at du kan kjøpe mindre av andre ting?
Samtidig kan helsepasset stoppe deg fra å reise hvis du ikke er oppdatert med de nødvendige medisinske behandlingene. Den digitale lommeboken vil kunne bli hacket og kontrollert av myndigheter som ikke ønsker befolkningens beste.
Det ligger alltid et løfte om større sikkerhet og mer beskyttelse bak løsningene som har potensiale til å overvåke og kontrollere. Spørsmålet er om vi virkelig trenger denne beskyttelsen og om vi ikke bare står igjen med et samfunn med mindre frihet.
For arkitektene av fremtiden ser ut til å ville sette hundebånd på mennesken, det er den eneste måten å redde verden. Det skal være digitalt og gi oss støt hver gang vi ikke er lydige overfor eierne våre, de internasjonale organisasjonene myndighetene våre har gitt oss bort til.
Hva hvis alle pass, penger og helseopplysninger samles i den lille rektangulære tingen vi går rundt med i lomma? Våre mulighet til å bevege oss og leve livene som normalt vil kunne begrenses på måter det er vanskelig å se for seg.
Med den digitale utviklingen, som legger til rette for mer overvåking, og myndigheter som mener at mer kontroll er veien til større frihet, blir det viktigere å finne alternative løsninger, ta vare på det som er håndfast i den fysiske verdenen og bruke mulighetene og verktøyene vi allerede har.
Sosiale treff
Under nedstengingen ble det tatt til orde for å bruke koronasertifikat av mange politikere. De støttet det. Ulogiske tiltak som krav om bruk av munnbind ble også innført. Da var organisasjonene og gruppene som tok til motmæle viktige for å finne løsninger og spre informasjon.
Når samfunnet blir mer ensrettet og diskusjoner om klima, jordbruk, alternative helse og vaksiner faller utenfor det politisk korrekte, blir det viktigere enn tidligere å ha et sted å møtes og snakke fritt, finne løsninger sammen, diskutere temaer man ikke vanligvis kan ta opp.
Når verden blir mer og mer digital, blir det fysiske nærværet viktigere. Å kunne snakke fritt, diskutere aktuelle saker, mens man nyter god mat og drikke med andre, og holder hverandre oppdatert på hva som skjer utenfor den trange tv-skjermens fire kanter.
For den digitale utviklingen med mer kontroll og overvåking, sensurering, ensretting må møte motstand. Vi kan selv være fremtidens arkitekter. Men vi klarer det ikke alene.
***
Binders Oslo arrangerer sitt første foredrag i morgen, torsdag 18. april. Her er temaene inflasjon, fiat-penger, og gull og sølv.
Rune Østgård og Gregard Mikkelborg tar oss med på en historisk reise om penger og inflasjon, fra vikingtiden og frem til dagens moderne samfunn. De viser hvordan inflasjon omfordeler verdier fra arbeider- og middelklassen til overklassen, spekulanter, og staten, og vekk fra landsbygda og inn til de største byene. Seansen avsluttes med en diskusjon om hvordan vi kan forholde oss til inflasjon, og hva vi kan gjøre for å vinne tilbake retten til å velge våre egne penger.
Du kan melde deg på her:
