oss 100 kroner!
Oakland Institute publiserte en detaljert rapport i februar 2023 med tittelen «War and Theft: The Takeover of Ukraine’s Agricultural Land», som avslørte hvordan utenlandske firmaer i hemmelighet har tatt kontroll over en betydelig andel av ukrainsk jordbruksland ved å utnytte en liberal lov i samarbeid med lokale oligarker. Funnene deres skapte bølger rundt på den tiden, men forsvant til slutt fra publikums oppmerksomhet over et halvt år senere når vestlige medier som USA Today på en misvisende måte «faktasjekket» det.
De benyttet seg av at brukere av sosiale medier som blandet indirekte eierskap med direkte kontroll for å diskreditere institusjonens rapport, hvoretter den stort sett forsvant fra den generelle diskursen. Få kunne ha forventet at det ville være ingen ringere enn Polens president Andrzej Duda som nettopp blåste nytt liv i det under sitt intervju med Litauens nasjonale radio og fjernsyn. Han forklarte Polens problem med ukrainsk landbruksimport da han slapp følgende bombe:
«Jeg vil rette spesiell oppmerksomhet til industrielt landbruk, som egentlig ikke drives av ukrainere, det drives av store selskaper fra Vest-Europa, fra USA. Hvis vi i dag ser på eierne av det meste av landet, er de ikke ukrainske selskaper. Dette er en paradoksal situasjon, og ikke rart at bøndene forsvarer seg, fordi de har investert i gårdene sine i Polen […] og billige landbruksprodukter fra Ukraina er dramatisk ødeleggende for dem».
Duda representerer det som er ansett for å være en av de mest pro-amerikanske og anti-russiske regjeringene til enhver tid i historien, så han kan ikke på en troverdig måte bli anklaget for å «drive Kreml-propaganda». Han ville derfor ikke ha bekreftet den dramatiske påstanden om utenlandsk majoritetseierskap av Ukrainas industrielle landbruk, om enn indirekte gjennom eierandeler i nasjonale selskaper som utnytter en liberal lov i samarbeid med lokale oligarker, hvis han ikke hadde fått faktaene gitt til ham av polske eksperter som støtter opp under det.
Denne utviklingen bør føre til en gjenoppblomstring av interesse for tidligere rapporter om dette emnet, som USAIDs om hvordan Private Sector on the Frontlines of Land Reform to Unlock Ukraine’s Investment Potential. Thomas Fazis detaljerte rapport for UnHerd tilbake i juli 2023 om hvordan The capitalists are circling over Ukraine: The war is creating massive profit opportunities er også innsiktsfull. Mest relevant er imidlertid det Zelensky fortalte World Economic Forum i Davos i mai 2022. Med hans egne ord:
«Vi tilbyr en spesiell – historisk betydningsfull – modell for rekonstruksjon. Når hvert av partnerlandene eller partnerbyene eller partnerselskapene vil ha muligheten – historisk – til å ta gjøre seg til beskyttere i en bestemt region i Ukraina, by, samfunn eller industri. Storbritannia, Danmark, EU og andre ledende internasjonale aktører har allerede valgt en spesifikk retning for beskyttelse i gjenoppbyggingen».
Ett år senere var han vertskap for BlackRocks ledelse i Kiev hvor de diskuterte opprettelsen av et investerings- og gjenoppbyggingsfond. Ifølge Zelensky:
«I dag er et historisk øyeblikk fordi, siden de aller første dagene av uavhengighet, har vi ikke hatt så store investeringssaker i Ukraina. Vi er stolte over at vi kan sette i gang en slik prosess…Vi vil kunne tilby interessante prosjekter for å investere i energi, sikkerhet, landbruk, logistikk, infrastruktur, medisin, IT og mange andre områder».
Da han la bitene sammen innfridde den ukrainske lederen sitt Davos-forslag fra mai 2022 ved å tilby selskaper «patronage» – rollen som «beskyttere» – over Ukrainas industrielle landbruk, som allerede var i ferd med å utfolde seg før dette tidspunktet, men ble sterkt fremskyndet av møtet med BlackRocks ledelse i mai i fjor. Dette tok den håndgripelige formen av at disse indirekte utenlandskontrollerte gårdene klarte utkonkurrerte Polens, og førte dermed til de polske bøndenes protester over hele landet og de siste problemene i bilaterale bånd.
Hendelsesforløpet som er detaljert så langt setter inn i kontekst midten av februars rapport om G7s påståtte planer om å utnevne en utsending til Ukraina som åpenbart vil få i oppgave å implementere Davos-agendaen hvis dette skjer, spesielt forankring av utenlandsk kontroll over ukrainsk jordbruksland. Det antyder også at Ukrainas uformelle fokus på å øke landbrukseksporten til EU ikke bare er opportunistisk, men delvis drevet av disse utenlandske firmaenes preferanse for rask og pålitelig fortjeneste.
Ukraina hadde hittil vært et kraftverk når det gjelder landbruksproduksjon for det globale sør, men landet avga sine markedsandeler til Russland under det falske påskuddet at Moskva blokkerte Svartehavet, noe som igjen fikk EU til midlertidig å eliminere tidligere handelshindringer for det offisielle formålet å lette eksport via sitt territorium. I virkeligheten blokkerte Russland aldri Svartehavet, og nesten alt det ukrainske kornet som kom inn i EU forble der i stedet for å reise gjennom unionen på vei til Kievs tradisjonelle globale markeder i sør.
Det er mye raskere for Ukraina å selge sine landbruksprodukter i naboland i EU enn å vente den lange tida det tar å eksportere dem til Afrika, for ikke å nevne mer pålitelig også siden det er utenkelig at disse svakt utviklede økonomiene noen gang vil ha de samme mulige betalingsproblemene som utvikle seg. Disse selvinnlysende beregningene virker mot Polens interesser, ergo hvor mye av en kamp det vil være for det landet å forsvare sitt hjemmemarked mot denne tilstrømningen med tanke på de mektige kreftene som er i spill.
Det er ikke bare den ukrainske landbrukslobbyen som ønsker tollfri tilgang for disse produktene til EU-markedet, men også lobbyene til de utenlandske firmaene som indirekte kontrollerer det industrielle landbruket. Sistnevnte vil sannsynligvis kjempe med nebb og klør for å forhindre at det oppnås et kompromiss om Ukrainas håp om EU-medlemskap, der den tidligere sovjetrepublikkens landbrukssektor vil bli ekskludert fra enhver avtale. Polen har derfor all grunn til å fortsette å trekke den globale oppmerksomheten mot disse tvilsomme forholdene.
Det er bare ved å øke bevisstheten om at «det meste av landet» innenfor Ukrainas industrielle landbrukssektor «drives av store selskaper fra Vest-Europa, fra USA» at Polen har noen sjanse til at det nevnte kompromisset trer i kraft. Det vil gi landet noen veldig mektige fiender som da kan blande seg inn i polske innenrikssaker som hevn, men Dudas siste intervju antyder at han er forberedt på å møte deres vrede for å beskytte Polens objektive nasjonale interesser.
Denne artikkelen ble publisert her:
