Er trykkefriheten trangere i Frankrike enn i Norge?

0
Fra en demonstrasjon mot vaksinepass i Frankrike. Skjermdump fra video.

Av Connie Bygdnes.

Lørdag 20. april hadde steigan.no en artikkel om den franske politikeren Jean-Paul Delescault som ble arrestert fordi han delte ut flygeblad som gjaldt krigen i Gaza. Artikkelen var skrevet av franskmannen Daniel Ducrocq som bor i Norge. Jeg er en nordkvinne som bor i Frankrike, og jeg er forbauset over at Ducrocq ikke har observert at Frankrike har forbudt offentliggjøring av steigan.no sine artikler om covid-pandemien. Jeg har lenge visst at ytringsfriheten har trangere kår her.  

Trangere ytringsmuligheter for de politiske ukorrekte

Etter litt betenkningstid forstår jeg at når Ducrock er forbauset, er det fordi han ikke har fransk nettilgang på sin datamaskin. Det er år siden jeg fikk inn på min franske maskin at steigan.no sine artikler om covid-pandemien ikke var lov å trykke i Frankrike. Minst tre av slike artikler har jeg ikke kunne fått lese.

Jeg ble ganske hardt rammet av sykdomstiltakene. Kanskje kan min opplevelse med pandemien interessere. Da jeg hadde fått to sprøyter av «vaksinen», fikk jeg en uvanlig kraftig neseblødning. Jeg blødde ca. en time i ti dager og i et par netter våknet jeg i blodige sengklær med blod i ansiktet og med store blodklumper i munnen. Blødningene stoppet ikke før jeg ble brent i nesen. Jeg fryktet at jeg skulle dø. Jeg sa et par ganger til legen at jeg trodde sjukdommen var en følge av «vaksineringen». Han lot som han ikke hørte.

Da det kom påbud om en tredje sprøyte, torde jeg ikke.

Så begynte utestengningen. Biblioteket og enkelte butikker nektet meg adgang. Jeg var med i sangkor og i tegnekurs for pensjonister. Jeg ble nektet inngang. «Men hør nu løyer» som Wessel sa i diktet om smeden og bakeren. Jeg fikk krav om å betale for noen tegnetimer fordi jeg ikke hadde meldt fra om at jeg ikke kom. Jeg var jo nektet å komme av folkene som nå ville ha beskjed om at jeg ikke kom. De kjente meg. Jeg nektet å betale de få euroene. Så fikk jeg brev fra «le maire», ordføreren, om at jeg måtte betale. Jeg skrev tilbake at det riktigste var vel at myndighetene betalte meg fordi jeg hadde betalt årskontingent for sangkoret.

Men ordføreren var av samme mening som den norske helseministeren: «De som ikke lot seg vaksinere, skulle straffes». Nå fikk jeg en ganske stor regning for resten av tegnekurset som jeg ikke fikk lov å delta i.

Jeg ble invitert i private selskap, men når gjestene fikk vite at jeg ikke hadde fått den tredje sprøyten, ble jeg bedt om å gå.

Jeg håper jeg kan få mange opplysninger om den «pandemien» som gjorde livet mitt så ensomt, men da må jeg vel ta en tur til Norge, for å lese … og det er jeg ikke i stand til.

Connie Bygdnes

Forrige artikkelArbeid mot desinformasjon
Neste artikkel«Verdens mest bærekraftige gruver»?