Vindkraftidiotiet i nord

18. mars 2024

Eivind Salen fra Motvind Norge er på reise i Nord-Norge og har deltatt på Tromsø-konferansen 2024 Natur og folk i nord – hva skjer og hvorfor? På Facebook skriver han om vindkraft, naturødeleggelser og kraftlinjer:

Troms i dag – Finnmark i morgen.

For en som er glad i naturen og i landets historie, og landskapets identitet og folks tilhørighet, så er det vanskelig å være vitne til det som skjer uten å engasjere seg. Bård S. Solem sendte nettopp over siste serie kart, han er en av dem som arbeider utrettelig for å vise frem hva som egentlig foregår, og få folk til å våkne.

Kartet over disse linjene er en oversikt over vindkraftverk og kraftlinjer sånn som situasjonen er i dag. Kartet oppe til venstre er slik de har tenkt seg det. Prosessen er en slendrian landet vårt ikke før har sett, siden det ble sivilisert og samlet i en stat med statsforvaltning. Det er en komplett tragedie, der helten «Det grønne skiftet» ender opp med å bli selve skurken.

I det grønne skiftets navn skal Melkøya LNG-terminal som vel den eneste av Europas godt over 100 LNG-terminaler elektrifiseres, Finnmark skal ende opp som bildet til høyre, for energiholdig gass skal produseres med elekrisitet og så fryses ned i flytende form med elektrisitet, før den brukes til å sende et LNG-skip Europas lengste kystlinje, til kontinentet, hvor gassen blir brukt.

Krafta er allerede lovet bort. Linjenettet er ennå ikke bygd. Det er liksom blitt hastverk å bygge ut, prosesser kuttes ut, og konsekvensutredninger og høringsrunder blir pro forma, linja må jo uansett bygges, for å transportere den elektrisiteten som liksom skal elektrifisere den norske gassen over i et annet klimabudsjett.

Så må man også ha vindkraftverk, for å late som man har kraft å fylle kraftlinjene med. All kraft i Nord-Norge er ikke nok.

Det er sterkt å høre mennesker på Tromsø-konferansen uttrykke sin frykt til politikere som ikke engang møter opp. Når elektrisiteten benyttes til gassutslippstransport utenlands, hva da med folka i husan og det vesle næringslivet ellers, som har behov for litt elektrisitet. Ellers er det jo primærnæringene man lever av her, kan man hilse sørover og si.

De fem vindkraftprosjektene i Lebesby kommune – se Nordkinn, med Kjøllefjord, anlegget hittil utbygd – skal behandles i et og samme kommunestyremøte. Det er tut og kjør, med Finnmarks natur og Finnmarks levende samfunn i potten. Rundt om i landet står folk som vet hva dette her er, skrekkslagne, og lurer på hva i all verden de kan gjøre for å hjelpe.

Vi har i mot oss en stat som bryter menneskerettighetene for å bygge vindkraft. Og som forsvarer menneskerettighetsbruddet, og foretrekker å betale den som blir utsatt for det å betale for det, heller å reparere det. Enn om noen gjorde det med andre mennsekrettigheter? Tvang noen til å akseptere å bli utsatt for dem, for en pengesum man blir enige om etter to års press?

Pengesummen er cirka 7 millioner, forstår jeg, cirka den samme som Statkraft-sjefen får i bonus. Det er forresten han som er leder for selskapet som utfører bruddet.

Idiotien vindkraft ser dere av den manglende vinden, og den manglende krafta, og lysene som slokkes over hele vår nordlige landsdel, mens karrierepolitikere sørpå uten fnugg av peiling står og snakker og snakker sånn at de skal slippe å høre, slippe å se, slippe å måtte forholde seg til den uretten de begår og menneskene som blir utsatt for den.