oss 100 kroner!
Om nettrollet til Nettavisen.
Mer om NATO-trollet Jørn Sund-Henriksen, som har skrevet ny artikkel for NATOs Nettavisen. Denne gangen ironisk nok om troll, rettere sagt nettroll. It takes one to know one. På seg sjøl kjenner man andre.
Henriksen nevner ikke ETT norsk navn. Men jeg vet at jeg er et trollene han sikter til, blant annet fordi han har kalt meg «true beliver», et begrep han bruker også i denne artikkelen.
Avgjørelsen om ikke å nevne norske navn kan neppe skyldes annet enn at da ville Nettavisen ha blitt forpliktet til å gi meg og eventuelt andre anledning til å svare (tilsvarsrett). Noe Nettavisen ikke vil ha, da det hadde blitt pinlig både for avisen og Henriksen. Derfor velger Nettavisen den feige måten, brønnpissing, dvs mistenkeliggjøring av en viss type. På 50-tallet ble det også kalt mchartyisme.
Men jeg er ikke redd for å nevne navn, hverken på skribenten eller redaktøren som tillater dette: Gunnar Stavrum.
Det aller meste av det Henriksen skriver om ‘troll’ i denne artikkelen kan med større grunn sies om ham sjøl, som hans bruk av det han kaller «nedlatende og krenkende språk». Men direkte latterlig blir det når han påstår at «russiske nettroll» var engasjert da «#MeToo-saken med Trond Giske sprakk i 2017″.
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/putins-troll-hvem-er-de/o/5-95-1726903#am-comments
Videre påstår Henriksen at ‘trollenes’ oppførsel «øker konfliktnivået i den offentlige debatten». Hans evige påstander om at jeg og andre støtter folkemord mm øker altså ikke konfliktnivået? Jeg vurderer faktisk å anmelde ham for hatkriminalitet.
«Igjen vil jeg understreke at det er helt legitimt å være antiamerikansk og mot Nato. Men de aller fleste som er det klarer å være det uten å være pro-Putin».
Dette hevder Henriksen. Men sannheten er at han hverken ser eller vil se forskjell.
Henriksen avslutter: «Husk, de kalles troll fordi de mister sin kraft om du ignorerer dem, og kommer de ut i sola så sprekker de». Da er vi tilbake til årsaken til at han og Nettavisen ikke vil nevne mitt eller andres navn. For da ville vi fått tilsvarsrett. Og da ville jeg ha fått anledning til å vise, i Nettavisen, at Henriksen er del av en internasjonal konspirasjon for å splitte opp Russland i 41 stater som skal underlegges USA/NATO/EU på forskjellige måter. Det hadde så ført til at trollene Henriksen, Nettavisen og Stavrum hadde sprukket.
Hvordan har Jørn Sund-Henriksen fått den posisjonen han har fått? Hvorfor ble akkurat han invitert til NRKs Debatten 1. mars? Hvorfor inviterte Stortinget ham av alle til å orientere seg om Ukraina dagen før? Det spørsmålet er det mange som har spurt. Jeg oppfordrer andre til å undersøke det. Disse ‘analysene’ fra i fjor sier mye om hans ‘ekspertise’:
«Russerne rekker akkurat å feire før de må trekke seg ut av Bakhmut» (20. mai).
«Putin fremstår som svært svak nå. Russland er på randen av borgerkrig» (24. juni).
«Putin er svekket og det er bra for Ukraina» (25. juni).
«Den ukrainske strategien virker» (7. september).
«Ukraina vinner slaget om Svartehavet» (14. september).
«Kritisk for russerne ved flere frontavsnitt» (20. september).
Overskriften «Russland knaker i sammenføyningene» fra 20. januar i år er naturligvis også ønsketenkning i retning av Henriksens våte drøm om å partere Russland. Her om den:
Her to av mine artikler om en annen norsk «trollfabrikk»:
