oss 100 kroner!
Norske myndigheter har lagd et system som gjør at norske forbrukere straffes for prissvingninger i Tyskland og Baltikum. Er det mulig å skape et dummere og mindre folkevennlig system?
Nettavisen skrev mandag 25. mars:
Det er bare å skru av varmeovnen i ettermiddag. Da mangedobler strømprisen seg.
Det eneste sikre man kan si om strømprisene er at de er like omskiftelige som været langs norskekysten. Klokken 18 mandag vil én kWh koste 186 øre uten mva og avgift på Østlandet Med merverdiavgift – og før strømstøtte – koster den 232,5 øre.
Også nordlendingene får merke det: 104,6 øre koster kWh-en klokken 18.De høye prisene kommer fra Tyskland og Baltikum, sier kraftanalytiker Ferdinand Lindal i Volue Insight til Nettavisen.
– Dette skyldes at det er lite vindkraftproduksjon idag, samt mindre solkraft enn vanlig. Med mindre fornybar kraft tilgjengelig, må kraftproduksjonen komme fra andre, dyrere kilder som gass og kull.
Det er utenlandskablene og EØS som raner Norge
Det koster 12 øre å produsere en kilowattime i Norge. Hvis man regner med kostnader for å vedlikeholde systemet og for nasjonale overføringslinjer skulle man med letthet kunne selge denne krafta til norske forbrukere for 30 øre. Når nordmenn i stedet må betale inntil 8 ganger mer skyldes det utelukkende at norske regjeringer med Støre og Solberg i spissen har lagd et system for å forsyne EU med norsk vannkraft. Gjennom utenlandskablene importerer vi dermed de høye prisene på kontinentet. Der har de så høye priser på grunn av sin egen katastrofale energipolitikk, det «grønne skiftet» og sanksjonene mot Russland.
Og vindkraft og solkraft er og blir ustabil kraft. Jo mer det er av den, jo mer må man ha stabil kraft for å balansere tilførselen i nettet.
Norsk kraftpolitikk er så idiotisk som den kan få blitt. Med flertallet på Stortinget holder fast på den og fagbevegelsen har så dårlig ledelse at den ikke evner å få satt en stopper for galskapen til tross for at to tredeler av delegatene på landsmøtet i Fellesforbundet krevde en full omlegging av kraftpolitikken.
