Innbyggerne i EU vil ikke ha «Net Zero»

0
Ursula von der Leyen har ikke støtte fra innbyggerne i EU for Net Zero.

Bekymringer i EU for den manglende folkelige støtten til de nye utslippsmålene.

Av Romy Rohmann.

Mandag den 25. mars møttes EUs klimaministere for å drøfte kommisjonens mål om kutt av 90 prosent utslipp innen 2040.

Det var ikke stor støtte til dette på det første møtet, mange trakk fram bekymringer for økonomien og industriens konkurransekraft. Bekymringer rundt manglende folkelig støtte ble også trukket fram.

Folkelig støtte vil det nok være vanskelig å få, det spørs om det bare vil være bønder som protesterer dersom disse målene blir vedtatt, vi skreiv om dette i februar i denne artikkelen:

Bak lukkede dører i Brussel forbereder EU-kommisjonen nye «grønne mål» – 90 prosent reduksjon i 2040, og ute i den virkelige verden demonstrerer bøndene over hele EU.

Sjøl om 2030-målet fortsatt er «i det blå» planlegger EU-kommisjonen å gå enda lenger i sine utslippsreduksjoner for 2040. De arbeider nå med et forslag om en reduksjon av drivhusgasser på 90 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2040. Disse nye målene skal presenteres som nye mål i mai og da vil de bli en del av EUs nye/reviderte klimalov. Og slik Norge fungerer vil loven sikkert bli gjeldende lov her i landet også.

Protestene fra landbruket har de siste ukene nådd de fleste land i Europa og det er nok ikke bare bøndene som forstår at dette handler om noe helt annet enn å «redde klimaet».

Vi har gjennom mange artikler på steigan.no påvist at «det grønne skiftet» ikke kan lykkes og at Net Zero, altså nullutslipp innen 2050 enten er umulig eller vil føre til at flertallet av menneskeheten sulter i hjel. Vi har også vist at de som tjener på dette er finanskapitalen.

Dette nye forslaget med et nytt «ambisiøst» mål som da antakeligvis blir en del av den klimaloven er ikke til å tro.

Inne på kontorene i Brussel sitter det politikere som absolutt ikke lytter til folket utafor, men som får sine ordrer fra finanskapitalen. Det er virkelig på sin plass og langt på overtid å få kaste disse ut fra sine kontorer.

Mandag møttes da EUs klimaministere til den første utvekslingen av synspunkter på EU-kommisjonens mål om å kutte 90 prosent av utslippene, innen 2040.

Magasinet TU skriver om dette møtet:

Det var ikke ventet at så mange land ville flagge noen betingelsesløs støtte på dette første møtet. Tonen i den to timer lange debatten var preget av bekymring for økonomien. Flere av innleggene understreket at EU må være mer opptatt av industriens konkurransekraft.

Kommisjonen la i februar frem et forslag om at EU-landene må kutte 90 prosent av utslippene frem til 2040, dersom de skal nå klimanøytralitet i 2050. Dette forslaget var den nedre grensen for hva EU-kommisjonens vitenskapelige råd mente var nødvendig for å bli klimanøytral i 2050. Kommisjonen har ikke lagt frem lovforslag for å nå dette. Det blir den nye EU-kommisjonens oppgave. Den utnevnes etter valget til nytt Europaparlament i juni.

De skriver videre i artikkelen:

Det var i realiteten bare to EU-land som under mandagens miljøministermøte virkelig omfavnet EU-kommisjonens forslag om å sette et mål om 90 prosent kutt i utslippene innen 2040. Det var Danmark og Nederland. Mange av landene støttet tanken om et slikt mål, men hadde flere innvendinger.

På den andre siden var det heller ikke noen som virkelig advarte mot å sette mål på utslippene i 2040, med sikte på å nå klimanøytralitet i 2050. Klimamålene ligger fast, men uenigheten gikk mer på hvilke forhold en må vektlegge på veien dit.

Sverige var et av de mange landene som understreket at økonomisk vekst er en forutsetning for å nå klimamålene. I tillegg var Sverige og Frankrike to av landene som sterkest understreket atomkraftens rolle i klimapolitikken.

I oppsummeringen skriver TU dette:

EUs miljøkommissær Wopke Hoekstra oppsummerte debatten med at han oppfattet at det var betydelig støtte for felles ambisiøse mål, men at det var bekymringer for den folkelige støtten, krav om at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og at man må ta hensyn til konkurransekraften.

Også klimaminister Alain Maron, som ledet møtet på vegne av det belgiske formannskapet, pekte på at det var ulike holdninger blant medlemslandene. Han viste til at flere land hadde varslet at det kunne bli vanskeligere å nå de foreslåtte 2040 målene på 90 prosent, gitt den økonomiske og geopolitiske situasjonen.

I tillegg understreket også han at flere var bekymret for manglende folkelig støtte og at mange land la vekt på at omstilling må være rettferdig.

Kravet om en rettferdig omstilling ble under debatten fremført på to plan. Mindre og fattigere EU-land understreket at de trengte støtte for å gjennomføre klimatiltak, mens andre var mer opptatt av at EU måtte sikre grupper som faller utenfor.

Dette var den første runden med debatt om 2040-målet. Både Kommisjonen og det belgiske EU-formannskapet skal nå jobbe videre med de signalene de har fått, før det nye utslippsmålet endelig kan vedtas.

https://www.tu.no/artikler/eu-landene-bekymret-frykter-de-okonomiske-virkningene-av-klimapolitikken/545303

Cicero, senter for klimaforskning, hadde en klimadebatt på Kulturhuset i Oslo den 19. mars med tittel: EUs nye klimamål for 2040: Hva betyr det for Norge?

Her var det innledninger ved:

  • Hvorfor er det nødvendig og hvordan er det mulig å nå så høye klimamål? Edgar Hertwich, EUs vitenskapelige rådgivende organ for klimaendringer.
  • Klimamål som styringsverktøy i Norge og EU, ved Elin Lerum Boasson, CICERO og UiO.
  • Hvordan utfordrer EUs grønne giv norsk klimapolitikk? Ved Merethe Dotterud Leiren, CICERO.
  • Hvordan påvirker EUs klimamål energisamarbeidet i Europa? Torbjørg Jevnaker, CICERO.

Det var også kommentarer fra et politikerpanel bestående av:

  • Nikolai Astrup, Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Høyre.
  • Lars Haltbrekken, Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, SV.
  • Arild Hermstad, partileder, MDG.

Hele arrangementet kan ses her:

Forrige artikkelHva hendte den 7. oktober?
Neste artikkelTrikk: Tryggere på femtitallet?