oss 100 kroner!
De gunstige handelsavtalene som gjør at Norge kan importere store mengder med kjøtt fra Afrika påvirker naturen i Afrika på en svært negativ måte.
I 2024 kan det innføres tollavgiftsfritt 2.700.000 kg utbeinet storfekjøtt fra Botswana og Namibia skriver tolletaten på sine hjemmesider.
På Forskning.no skriver Eivind Torgersen om et arbeid som Pierre du Plessis har deltatt i. Pierre du Plessis er en del av Oslo School of Environmental Humanities (OSEH), som jobber tverrfaglig med spørsmål knyttet til miljø- og klimautfordringer. Han har i flere år studert storfeindustrien i Botswana.
Økonomisk blir den avtalen ofte sett på som en solskinnshistorie. Det er mye takket være handelsavtalen med Norge.
Eivind Torgersen skriver på Forskning.no dette:
Store mengder storfekjøtt eksporteres fra Botswana til Norge. Dette står for den største delen av fortjenesten ved eksport av storfekjøtt i Botswana, sier du Plessis.
Et besøk i kjøledisken i norske dagligvarebutikker avslører fort at ikke alt storfekjøttet som selges, er produsert i Norge.
Du finner for eksempel mørbrad fra både Botswana og Namibia. Dette kjøttet står sentralt i forskningen til Pierre du Plessis ved Universitetet i Oslo.
Da jeg begynte å jobbe med dette prosjektet for to år siden, var både produksjonen og forbruket av storfekjøtt på vei ned i Norge. Men fortsatt var det et gap i markedet. Dette gapet ble delvis fylt med import fra Afrika, sier du Plessis.
Med innpakningen det får i Norge, ser kjøttet ut som et billig, kanskje simpelt alternativ. Kvaliteten er det imidlertid ikke noe å si på.
Det er muligens knyttet noe stigma til det afrikanske plastpakkede kjøttet, men det er faktisk storfekjøtt av høy kvalitet. Produksjonen er i stor grad økologisk. De fleste kyrne beiter fritt, sier du Plessis.
Men nå har også forskeren du Plessis begynt å se nærmere på den norske storfeproduksjonen. Her ønsker bøndene å gå mer tilbake til å benytte beiteressursene vi har, noe som ikke er så lett å få til i dagens Norge. Den norske utmarka er underbeitet og dette påvirker det det norske landskapet. Busker og trær overtar der det tidligere var beiteområder.
Han så at dette var et følsomt politisk tema og at importen av afrikansk kjøtt som startet tidlig på 2000-tallet sammenfaller med endringer i den norske kjøttindustrien.
I 2006 inngikk Norge en frihandelsavtale med Den sørafrikanske tollunion. Avtalen innebærer blant annet en tollfri kvote for storfekjøtt fra Lesotho, Namibia og Botswana.
Vi innbiller oss at storfeindustrien i Norge er slik den framstilles på «melkesjokoladereklamen» – kuer som beiter fritt ute. Men det ser ikke ut til at det er den veien storfeindustrien som helhet beveger seg.
Pierre du Plessis sier til Forskning.no:
Storfe holdes i dag for det meste inne og slippes ut for å beite fritt i korte intervaller gjennom året. Ettersom storfedriften har blitt industrialisert, tilbringer storfe mindre og mindre tid ute på beite. Samtidig er det mange som ønsker å ta tilbake mer av beitemarkene. Det snakkes om hvordan Norge er underbeitet.
I Botswana er situasjonen er helt motsatt. Der er problemet heller at det er overbeiting. Gresset får ikke den tiden det trenger på å hente seg inn.
Den voksende storfeindustrien har store negative konsekvenser for naturen og for dyrelivet som tradisjonelt beveget seg fritt på savannene i Kalahari.
Storfeindustrien i Botswana er i ferd med å bruke opp grunnvannet. Dette ødelegger forutsetningene for videre vekst. Storfeindustrien opptar også plass der ville dyr pleide å leve, sier du Plessis.
I 1980 var det for eksempel rundt 250.000 gnuer i Kalahari. I dag er bestanden på under 10.000. Gjerdene som settes opp for å sørge for at storfekjøttet tilfredsstiller de strenge eksportkravene, kommer i veien for gnuens naturlige vandringer.
Forskning.no skriver videre:
Som antropolog er ikke du Plessis ute etter å fortelle bønder hva de skal gjøre, verken i Norge eller Botswana. Han er mer interessert i å se på hvordan klimatiltak ett sted kan ha konsekvenser et helt annet sted på kloden.
Mitt mål er heller å prøve å fortelle om globale sammenhenger. Vi har regionale svar på globale klimaendringer og miljøkriser. Men disse svarene er vevd inn i en global handelsavtale. De har effekter andre steder i verden. Vi risikerer at vi bare flytter på problemene, mener du Plessis.
Og selv om det ikke er noen direkte årsakssammenheng, så er det en forbindelse gjennom handelsavtaler til storfeproduksjonen og endringer av landskapet i Botswana.
Hvordan henger veksten i storfeindustrien og effekten den har på miljøet i Botswana, sammen med den norske storfeindustrien? Når vi prøver å finne løsninger for å motvirke klimaendringer og miljøkrise, er det viktig å tenke på at strategiene som vedtas lokalt, kan ha effekter langt unna, sier du Plessis og legger til:
Disse effektene gjenskaper problemene andre steder i verden. De forsterker også de historiske ulikhetene som er oppstått gjennom kolonialismen. Det globale sør har en tendens til å måtte bære konsekvensene av politiske endringer i det globale nord.
