oss 100 kroner!
En av Norges virkelige stolte historier – er historien om nasjonens vannkraft. Vannkraft som på demokratisk vis ble bygget opp av landets befolkning – gjennom kommuner, fyker og stat fra begynnelsen på 1900-tallet. Det ble til vårt felles eie og arvesølv. Hvor er den blitt av?
På begynnelsen av 1980-tallet vokste det frem en ny ideologi i Europa – nyliberalismen – anført av den tidligere statsministeren i England – Margareth Thatcher. Dermed ble marked og markedsstyring den eneste tillate politikken, og offentlig sektor ble underlagt New Public-Management styring – dvs at markedsløsninger også skal gjelde offentlige virksomheter. Oversatt betyr det høyrepolitikk («Fremskrittspartiet-/ Høyre-politikk» i Norge).
I EU, som Norge er forpliktet til å følge etter gjennom EØS-avtalen – er «høyrepolitikk» den eneste tillatte politikken (marked/ New Public Management).
Etter at energilovene ble endret i 1990/1991 – ble demokratisk styring opphevet hva angår forvaltningen av vannkraften (Jan P. Syse-regjeringen). Etter at strømmen ble omgjort til en vare som kunne omsettes i et marked – og ble forvaltningen av vannkraften overlatt til de som i dag er blant landets mest grådige ledere/ styrer, og som styres etter aksjelovens prinsipper. Med nevnte lovendringer, kom vannkraften ut av demokratisk styring, kontroll og revisjon, og forvaltes i mer eller mindre lukkede styrerom.
Etter 2018 er vår vannkrafthistorie blitt EUs eiendom og utbytteobjekt gjennom EØS-loven (Erna Solberg-regjeringen). Riktignok med samtykke fra flertallet av Norges velgere. Sentralt i valgkampen i 2017 – sto spørsmålet om Norge skulle slutte seg EUs fjerde energimarkedspakke (tilslutning til EUs energiunion), og EUs energibyrå Acer (reguleringsmyndigheten). Tross alle advarsler fra kompetente miljøer – stemte 79,4% av velgerne for partier som ville at EU skulle få full kontroll med vannkraften våre gjennom at energilovene ble overført til EU og EU-retten.
Etter 2019 er heller ikke kraftbørsen Nord Pool lengre norsk – og offentlig eid. Den ble privatisert og solgt til Nederland – til det private investeringsselskapet Euronext (Erna Solberg-regjeringen). Den sto på privatiseringslisten til Fremskrittspartiet og Høyre, og er hovedårsaken til dagens høye strømpriser. Strømprisene fastsettes på kraftbørsene.
I dag sitter private mangemillionærer/ milliardærer og spekulerer på kraftbørsen og smiler hele veien til sine bankkontoer enten de er offisielle eller skjuler seg i skatteparadis. Ingen inntekter er mer stabile og sikre enn de fra norsk vannkraft.
Imens betaler etterkommerne av de som skapte historien om nasjonens vannkraft – og betaler ekstrempriser for strømmen som vi selv eier og produserer – og som det koster bare 12-15 øre å produsere pr kWh. Ikke nok med det – vi er pålagt å betale for utenlandskabler for at børsspekulanter fra inn- og utland skal kunne tjene seg styrtrike.
Er det noen som fortsatt føler at de ikke er blitt ranet og svindlet?
