Hvor ble det av vår stolte vannkraftshistorie?

0
Foto: Shutterstock
Av Jørund Hassel.

En av Norges virkelige stolte historier – er historien om nasjonens vannkraft. Vannkraft som på demokratisk vis ble bygget opp av landets befolkning – gjennom kommuner, fyker og stat fra begynnelsen på 1900-tallet. Det ble til vårt felles eie og arvesølv. Hvor er den blitt av?

På begynnelsen av 1980-tallet vokste det frem en ny ideologi i Europa – nyliberalismen – anført av den tidligere statsministeren i England – Margareth Thatcher. Dermed ble marked og markedsstyring den eneste tillate politikken, og offentlig sektor ble underlagt New Public-Management styring – dvs at markedsløsninger også skal gjelde offentlige virksomheter. Oversatt betyr det høyrepolitikk («Fremskrittspartiet-/ Høyre-politikk» i Norge).

I EU, som Norge er forpliktet til å følge etter gjennom EØS-avtalen – er «høyrepolitikk» den eneste tillatte politikken (marked/ New Public Management).

Etter at energilovene ble endret i 1990/1991 – ble demokratisk styring opphevet hva angår forvaltningen av vannkraften (Jan P. Syse-regjeringen). Etter at strømmen ble omgjort til en vare som kunne omsettes i et marked – og ble forvaltningen av vannkraften overlatt til de som i dag er blant landets mest grådige ledere/ styrer, og som styres etter aksjelovens prinsipper. Med nevnte lovendringer, kom vannkraften ut av demokratisk styring, kontroll og revisjon, og forvaltes i mer eller mindre lukkede styrerom.

Etter 2018 er vår vannkrafthistorie blitt EUs eiendom og utbytteobjekt gjennom EØS-loven (Erna Solberg-regjeringen). Riktignok med samtykke fra flertallet av Norges velgere. Sentralt i valgkampen i 2017 – sto spørsmålet om Norge skulle slutte seg EUs fjerde energimarkedspakke (tilslutning til EUs energiunion), og EUs energibyrå Acer (reguleringsmyndigheten). Tross alle advarsler fra kompetente miljøer – stemte 79,4% av velgerne for partier som ville at EU skulle få full kontroll med vannkraften våre gjennom at energilovene ble overført til EU og EU-retten.

Etter 2019 er heller ikke kraftbørsen Nord Pool lengre norsk – og offentlig eid. Den ble privatisert og solgt til Nederland – til det private investeringsselskapet Euronext (Erna Solberg-regjeringen). Den sto på privatiseringslisten til Fremskrittspartiet og Høyre, og er hovedårsaken til dagens høye strømpriser. Strømprisene fastsettes på kraftbørsene.

I dag sitter private mangemillionærer/ milliardærer og spekulerer på kraftbørsen og smiler hele veien til sine bankkontoer enten de er offisielle eller skjuler seg i skatteparadis. Ingen inntekter er mer stabile og sikre enn de fra norsk vannkraft.

Imens betaler etterkommerne av de som skapte historien om nasjonens vannkraft – og betaler ekstrempriser for strømmen som vi selv eier og produserer – og som det koster bare 12-15 øre å produsere pr kWh. Ikke nok med det – vi er pålagt å betale for utenlandskabler for at børsspekulanter fra inn- og utland skal kunne tjene seg styrtrike.

Er det noen som fortsatt føler at de ikke er blitt ranet og svindlet?

Forrige artikkelKonsekvensene av avviklinga av europeisk suverenitet
Neste artikkelHvorfor får vi ikke innsyn i Statkraft?
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.