Havvind – hvor mye koster det?

0

En av dem som har studert både vindkraft på land og såkalt havvind mest grundig her i landet er Eivind Salen fra Motvind Norge. Det drives så mye desinformasjon, feilinformasjon og direkte løgn både fra selskaper, vindkraftlobbyen og politikere at det er maktpåliggende at de faktiske forholdene kommer fram i lyset. Vi gjengir derfor et innlegg Eivind Salen har publisert på Facebook i sin helhet.


Havvind – hvor mye koster det?

Av Eivind Salen.

Nå nettopp kom nyheten om at havvindprosjektet Goliat utenfor Hammerfest har fått 2 milliarder kroner av vanlige folk. Pengene ble tatt fra avgift på nettleia, 1 øre/KWh, gitt først til Enova, så til Source Galileo, Odfjell Oceanwind og Kansai Electric Power, selskapene bak Goliat. Jeg tenkte himmel og hav, dette er jo på linje med det traderne og andre luringer bak posten «andre ytelser» får i Statkraft.

I løpet av dagen i dag skal det gå 85 131 MWh kraft fra Sørvest-Norge (NO2) til Danmark, England, Tyskland og Nederland, i snitt 3500+ MW i timen. Fra Hammerfest til Goliat-feltet med olje og gass går det en linje med 75 MW fra land, fordi skinnhellige Norge med politikere som liker å stå sjenerte på den internasjonale scenen og skryte, skal kunne si vi har ikke utslipp i olje- og gassproduksjonen vår.

Det er de rikes privilegium, velte dritten over på de fattige. Det norske Storting med politikerne som skal representere oss skrur den der opp noen hakk, og tar altså pengene fra alle oss vanlige folk som sliter med strømregningen, inflasjon og renter, og gjemmer seg bak Enova. Enova har administrerende direktør Nils Kristian Nakstad (siden 2008), samme mann som er styreleder i Statnett (fra sommeren 2022).

Det er Statnett som har konsernsjef som synes 77 øre/KWh er helt latterlig å klage over, såpass må det norske folk tåle for at hun, Nakstad og Rynning-Tønnesen i Statkraft skal få millionlønnen sin og millionbonusen, og norske politikere skal kunne flotte seg med «havvind» på besøk i utlandet.

8. mars har nestleder i SV – Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Fylkesnes, et leserinnlegg som går meg på nervene. Gode folk i SV får ha meg unnskyldt, sånn går det ikke an å holde på. Leserinnlegg som dette er til stor skade nettopp for de grupper SV er til for å støtte, folk som har vanskelig for å få endene til å møtes. Det er også natur- og miljøskadelig på en måte som virkelig rammer SVs kjernevelgere, og som svekker SV akkurat i det SV ønsker å være.

https://www.aftenbladet.no/…/gambler-med-nesten-200-000…

Leserbrevet Fylkenes svarer på er skrevet av Aftenbladets kommentator, Hilde Øvrebekk.

https://www.aftenbladet.no/…/svs-gavepakke-til-bedriftene

Øvrebekk tar utgangspunkt i at SV vil ha 5 milliarder kroner årlig fra fremtidige pensjoner til kjernevelgerne deres, men det er fintet bort med at det liksom er oljeselskapene som skal finansiere dette fondet, akkurat som om det ikke er oljeselskapene som finansierer Statens pensjonsfond utland og har bygget opp fondet til å bli nesten like stort som Google, og også det meste av den norske stat. Det handler om prioritering, og det går ikke an å lure seg unna prioriteringen, ved å si at pengene kommer herfra eller derfra.

5 milliarder kroner er halvparten av strømstøtten, støtten den norske stat tar av statsbudsjettet for å hjelpe husholdningene med en strømregning som plutselig ble flere ganger høyere enn den noensinne hadde vært, noe som de aller, aller færreste var forberedt på, og hadde planlagt etter.

I sitt svarbrev til Øvrebekk, argumenterer faktisk SVs nestleder om fortsatt høye strømpriser, låste høye strømpriser, med det at han – og partiet? – ønsker 70 øre/KWh i 2035. Han mener dette vil være prisen «allerede i 2035», og henviser til Det Norske Veritas.

Jeg vil imidlertid henvise til den norske virkelighet, der et av de aller mest vellykkede vindkraftprosjektene i verden, Hywind Scotland, plutselig ikke var så vellykket likevel, og må hales i land for 3-4 måneders vedlikehold, og 15-20 årsverk. Dette kommer i tillegg til materialkostnandene, og fraktkostnadene med dyre supplyskip (drevet med olje, selvfølgelig, norsk skinnhellighet på sitt beste/verste) det er mangel på i verden.

https://www.kystens.no/…/wergeland-base-er-stolte-over…/

Jeg har lagt inn tabellen fra Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE), over utregningen for kostnadene ved forskjellige former for kraftproduksjon. Den er systematisk feil, med det at uregulerbar kraftproduksjon som vind og sol, har fått mye, mye mer positive verdier, enn de viser seg å ha. Om Det Norske Veritas tar utgangspunkt i dette, så kommer de også feil ut.

https://www.nve.no/…/ana…/kostnader-for-kraftproduksjon/

Sjekk for havvind. Fullasttimer for året er 4752 timer, godt over halvparten av de 8760 timene et år uten skuddår har. Det tilsvarer en kapasitetsfaktor på 54,2 % (prosent av maksimal teoretisk årsproduksjon). Det er det ett eneste vindkraftverk som har oppnådd i Europa: Hywind Scotland. De klarte det fra mars 2019 til februar 2020, altså ikke et kalenderår.

NVE legger til grunn at denne virkningsgraden skal gjelde gjennom hele levetiden, 25 år. Da går det – med respekt å melde – ikke an å ta anlegget inn for vedlikehold i noen måneders tid.

Sjekk også «Faste drifts- og vedlikeholdskostnader», om ikke det også vil sprekke, med 15-20 årsverk på 100 000 000 KWh (0,1 TWh) i året, skifte av deler, supplyskip til $ 30 000+ til dagen (finnes ulike typer supplyskip, jeg vet ikke hva slepebåtene koster).

Min venn, Asbjørn Solberg, skrev nettopp et FB-innlegg, der det ligger en PDF-fil med en Power Point, der de faktiske skadene ved turbinblader som står utendørs over år, hva det medfører. Presentasjonen er fra 2021, og skulle derfor selvfølgelig være kjent. Det er vindkraftens egne folk, KeyWindEnergy, så ingen bias i å forsøke å gjøre tingene verre enn de er. Dette er realiteten fra folk som ønsker vindkraft, men ser at kostnadene skyter i været på grunn av slitasje på vingene, noe som resulterer i redusert produksjon og kostnader til vedlikehold og utskiftning.

https://www.facebook.com/581761808/posts/10159563598941809/?

Rapporten viser ubønnhørlig at de første cirka fire årene er produksjonen stabil, så går den bratt ned, til 75 % etter cirka åtte år og 50 % etter cirka tretten. Hywind Scotland er 7 år (startet oktober 2017), nå som alle fem turbiner må inn til land for omfattende vedlikehold de ikke kan gjøre til havs.

Dette er arbeidsplassene SVs nestleder og partiet hans snakker om. Spørsmålet Øvrebekk og Aftenbladet stiller, er hvem som skal betale dem? Her ser uventet nok SV på vanlige folk, deres pensjoner, trygder og strømregninger, og tenker at herfra må det gå an å finne finansiering. Ikke direkte, selvfølgelig, SV er et parti som vil øke pensjoner og trygder, og redusere strømregninger, men politikken de fører og som Fylkesnes tar til orde for, vil resultere i det stikk motsatte.

Her skal Norges siste år med oljeproduksjon brukes til å finansiere et gigantisk subsidiesløseri, en helt avsindig fordyrende måte å produsere den samme oljen og gassen på, med arealbeslag og naturtap i tillegg til klimagassene, og selvfølgelig turbiner med stål fra Kina, produsert på kull, for Kina lar seg ikke lure av norske politikeres blindsoner at «vind og sol er billigst» når man skattlegger alt annet, og subsidierer vind og sol, og ser bort fra systemkostnadene.

Det er så alvorlig at Havvind er ikke noen løsning, det er et problem. Hvor dypt problemet er, viser seg ved at samtlige parti på Stortinget vil bruke av statskassen og fellesverdiene med begge hender, uten styring og kontroll, uten opplyst debatt, kun «mer av alt – raskere», og argument om at det ikke virker, er for dyrt, er naturskadelig, bare preller av.

Jeg føler jeg sitter i et tog på vei mot en bro som ikke holder vekten av toget, og går over en avgrunn. Så gis det beskjed om å øke farten.


Støtt Motvind Norge

Forrige artikkelKan protester mot NATO føre til fengslinger i Norge?
Neste artikkelIsraelske tropper gjennomførte et massivt angrep på Jenin
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.