oss 100 kroner!
Del 1
I saken som Republikken Sør-Afrika nå fører overfor International Court of Justice (ICJ) hevder de at Israel – i Gaza – gjør seg skyldig i brudd på Folkemordkonvensjonen. Dette gjør de ved å vise både til intensjonene og iverksettelsen av disse. En påstand som Israel, ikke overraskende, avviser helt og holdent. Sør-Afrika trekker dog frem en rekke uttalelser gitt av ledende israelske statsråder og politikere for å underbygge disse anklagene – uttalelser som tydelig viser oss at Israel vil utslette befolkningen i Gaza. Blant disse er et utsagn, som Netanyahu kom med, under en tale han holdt den 28.oktober i fjor:
«Soldatene er forpliktet til å fullstendig eliminere denne ondskapen fra verden. Du må huske hva Amalek har gjort mot deg, sier vår hellige bibel. Og vi husker det».
«Påkallelse om folkemord rettet mot Amalek er alt annet enn tomme ord – den brukes av israelske soldater for å rettferdiggjøre drap på sivile i Gaza», sa advokat Tembeka Ngcukaitobis i sitt innlegg under ICJs høringer.
Følgelig stiller vi oss spørsmålet: Hvordan er denne skikkelsen Amalek knyttet til det Israel nå gjør i Gaza? Amalek er referert til hele 23 ganger i 9 av Det gamle testamentets bøker, og er derfor sentral i jødisk mytologi. Men hvem er han?
Det fremgår av denne legenden at Amalek var sønn til Elifas og Elifas medhustru Timna. Amalek var således sønnesønn av Esau, stamfar til edomittene og tvillingbror til Jacob. Det er usikkert hva den opprinnelige betydningen av navnet Amalek er, men noen forskere mener at navnet er avledet av am lak, et folk som slikker blod.
Etterkommerne av Amalek, kalt Amalekittene ble beskrevet som et nomadefolk, bosatt sørvest for Dødehavet, og senere – på Mose tid – utbredt helt til Egypts grense. De var dermed spredt over storparten av Sinaihalvøya. Israelerne var på denne tiden i konflikt med Amalkittene. Og sånn sett: en metafor som uttrykker kampen mellom det gode og det onde, og hvor israelerne gjennom sin allianse med Elohim Jahve, representerer det gode.
(Gjennom hele denne artikkelen erElohim Jahve, som i Det gamle testamentet oversettes med Gud Herren, forstått som den opprinnelige årsak / årsaksforhold, som er seg selv bevisst – i det jeg viser til ordenes etymologiske / opprinnelige betydning. Les mer om dette i min artikkel om Julefeiringen, publisert her på steigan.no den 26 desember 2023).
Sør-Afrikas innlegg viser til følgende i Det gamle testamentet:
Andre Mosebok 17, 8-14
«Så kom Amalek og kjempet med Israel i Refidim. Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så avsted og kjemp mot Amalek! I morgen vil jeg stå øverst på haugen med Elohims stav i min hånd. Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, og kjempet mot Amalek; og Moses, Aron og Hur steg opp øverst på haugen. Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket; men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket. Men da Moses hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den; og Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene side og den andre på den andre siden; så holdt hans hender seg stødige helt til solen gikk ned. Og Josva hugget Amalek og hans folk ned med sverdets egg. Og Jahve sa til Moses: Skriv dette opp i en bok, så dere kommer det i hu, og prent det i Josvas ører! For jeg vil aldeles utslette minnet om Amalek over hele jorden».
Femte Mosebok 25,19
«Og når Elohim Jahve gir deg ro for alle dine fiender rundt om i det land, Elohim Jahve gir deg til arv og eie, da skal du utslette minnet om Amalek over hele jorden. Glem ikke det»!
Samuel 1, 15.3
«Gå nå avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hva hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen».
Sett fra et israelsk synspunkt, slik Netanyahu gir uttrykk for, er denne Amalek ingen ringere enn Hamas; og at det er dem tillatt å utrydde Hamas sammen med resten av de palestinske befolkning, som de anser som medskyldig. Med andre ord, en kollektiv avstaffelse – som anvendes i henhold til Dahiya-doktrinen.
De egyptiske og assyriske overleveringene som gjør rede for de mange stammer og folkeslag i området, har ingen referanser til Amalek eller amalekittene. Det hersker derfor tvil om beretningenes forankring i historien. Berettiget som dette er; og at det snarere er tale om en samling legender med pedagogisk innhold. Jeg ser selv på dem som forsøk på – ved hjelp av metaforer satt inn i historiske sammenhenger – å lede oss til en dypere forståelse av sammenhengen mellom den ytre og indre verden. Og denne indre verden – bortenfor ethvert objekt – finnes i dypet av oss og gjør oss til mennesker. Et communio som gjør oss til ett, jøde som greker, eller i dette tilfellet palestiner.
Netanyahu ser det åpenbart ikke slik. For Netanyahu og de mange som deler hans syn er dette noe de anvender som en historisk kjennsgjerning – og at «gud», som den skikkelsen de anser ham for å være, tar deres parti overfor alle andre. Slik de selv ser det, vil de ved å følge «guds» bud om å gjøre seg av med Amalek, bli gitt dette landområdet og et løfte om at han vil værne om dem. Amalek er, sett med deres øyne, Hamas og deres «medskyldige». Palestinere som helhet. Både menn, kvinner og barn. Ingen unntatt.
«De fleste sionister tror ikke at gud eksisterer, men de tror at han lovet dem Palestina», Professor Ilan Pappe PhD, jødisk historiker.
Jeg er verken jøde eller kristen, og ser derfor disse tekstene i lys av de erfaringer verdens forskjellige folk gjør gjennom møtet med det dypeste i seg selv. Sjelens bolig – beskrevet med det greske ordet oikoumene – den bebodde verden.
Metaforen om det lovede land er nevnt hele 170 ganger i Det gamle testamentet, og er – slik jeg ser det – en metafor for det åpenbare: Gjennom en indre prosess som fører oss hjem til et møte med det dypeste i oss selv, communio – som Compagne e compagni. Og det ved å utgjøre del av et større hele og nyte velsignelsene derved. Avstemt og i fred med våre omgivelser. At vi ser oss selv i hverandre og gir hverandre det vi trenger hver for oss. Dette alene må være det lovede land.
Det lovede land er derfor ikke bare forbeholdt våre jødiske søsken, men noe som forespeiles enhver som lytter til og følger stemmen i dypet av seg selv. Uttrykt på uendelig mange måter verden over. Enhver sjel har sin egen dialekt – de sosialistiske pionerer inkludert. Igjen: ingen unntatt.
I følge legenden, beskrevet i Første Mosebok 32, 28, ble det lovede land gitt til Jacob, Isak og Rebekkas sønn. ( Jacob var således sønnesønn av Abraham. ) Han fikk navnet Israel – avledet av det hebraiske Yisrael, som er satt sammen av to ord. Yisra, som betyr : å kjempe sammen med – og el, en forkortelse for Elohim. Med andre ord, slik jeg velger å se det: den som kjemper sammen med den opprinnelige årsak, og er sin delaktighet i den bevisst.
Og så kommer det uunngåelige spørsmålet : hvilken kamp er det her tale om? Av det som er nevnt ovenfor, kan det ikke være noe annet enn kampen mot Amalek – en metafor for de mange narrativer og alle løgnene – som gjør oss fremmed overfor den vi i virkeligheten er. En deltaker i årsaken til oss selv.
Våre palestinske søsken utgjør så avgjort del i dette. Hellige (kodesh) som de er, sammen med våre jødiske søsken, i dypet av sin sjel. Derfor er det – i kraft av dette – ikke på noen måte et uttrykk for Amalek. Ordet kodesh som jeg anvender her, og som i Det gamle testamentet oversettes med hellig, betyr egentlig : noe annerledes / atskilt fra (alt annet). Og annerledes fra hva da? Jo, fra de mange narrativer og forestillinger vi har om dem, og de narrativer og forestillingert de måtte ha om seg selv.
Dette er hva en av mosebøkenes forfattere har tillagtElohim Jahve om dem som handler i motstrid med dette.
Femte Mosebok 28,28
«Jahve skal slå deg med vanvidd, blindhet og sinnets forvirring».
Jeg tenker til stadighet på disse ordene når jeg ser hvordan lederne i den vestlige verden etter hvert mister mer og mer av kontakten med virkeligheten, og det dypeste i seg selv. Vi kan ikke unngå å se det: vanvidd, blindhet og forvirring hvor vi enn vender blikket. Noen som kjenner dette igjen? I steigan.no blir dette til stadighet åpenbart …
Kanskje er det til og med slik at Netanyahu – slik han velger å fremstå – sammen med dem som deler hans syn og støttespillerne her i vesten, i fellesskap utgjør denne Amalek.
Jeg viser her til de to artiklene :
