Israelerne og deres bruk av Dahiya-doktrinen

0

Løgnene som ga israelerne anledning til å anvende Dahiya-doktrinen under dekke av å forsvare seg selv.

Av Jørgen Chr.Thorkildsen.

Dette er ikke et forsøk på å unnskylde HAMAS for de overgrep de gjorde seg skyldig i den 7.oktober. Men, rett skal være rett, derfor må sannheten nå komme frem. Vanskelig som den blir å svelge for folk flest her i vår del av verden. Hamas er nemlig blitt tillagt en rekke uhyrligheter som viser seg å være løgn. Løgn som nå gir israelerne anledning til å anvende Dahiya-doktrinen under dekke av å forsvare seg selv. Denne doktrinen er del av en tradisjon som fører oss tilbake til slutten av 1930-tallet. En doktrine om kollektiv straff – å knuse motstand ved å påføre befolkninger død og ødeleggelser. De sionistiske nybyggerne lærte dette av britene under den brutale undertrykkelsen av det store palestinske opprøret i årene 1936 til 39.

Det foregikk på den måten at hvis palestinere angrep britiske tropper, ville troppene reagere ved å ødelegge de nærliggende landsbyene. De britiske soldatene slo opprørerne helseløs, og om ikke det var nok – ble noen av dem skutt offentlig. I landsbybeboernes påsyn. Alt dette som en del av avstraffelsen. Til skrekk og advarsel. Selv i det de søkte hjem til landsbyene igjen, ble soldatene oppfordret til å ødelegge disse fullstendig for å lære de «innfødte» en lekse.

Den mest omtalte av disse hendelsene fant sted i september 1938, i den lille landsbyen al-Bassa. De britiske troppene, som befant seg der, beordret omkring 50 palestinske menn om bord i en buss – for deretter å tvinge sjåføren til å kjøre over en mine. Vi skjønner alle og enhver av oss hva som ble resultatet av det.

Wikipedia: Al-Bassa 1938 massacre

De sionistiske nybyggerne, som befant seg i området, ble engasjert av britene i å hjelpe til med å knuse den palestinske motstanden. De gjorde etter hvert selv bruk av disse metodene. Og tok med det over britenes brutale metoder for kolonial krigføring – og har siden anvendt dem fram til i dag.

The Dahiya Doctrine: State Terrorism and a Philosophy of War Crime

Dette ble formelt en del av Israels militære doktrine i kjølvannet av angrepet på Libanon i august 2006, da luftvåpenet ødela Dahiya-distriktet i Beirut. General Gadi Eizenkot gjorde det klart at det Israel hadde gjort med Dahiya, ville de gjøre med hver eneste landsby eller by som våget å gjøre motstand. Som han uttrykte det, vil det som skjedde med Dahiya «skje i hver landsby som på noen måte truer israelerne». «Vi vil bruke uforholdsmessig makt og forårsake enorme skader og ødeleggelser,» uttalte han. «Å skade befolkningen er den eneste måten å holde dem tilbake på». Eizenkot er i dag minister uten portefølje i Netanyahus regjering.

Dahiya-doktrinen er ikke bare et åpenlyst brudd på de mest elementære normene i krigens lov og alminnelig menneskelig moral. Det er en erklæring om bruk av vold som må kunne kalles ved sitt rette navn – statsterrorisme.

For å kunne anvende Dahiya-doktrinen under dekke av å forsvare seg overfor Hamas, er israelerne avhengig av et narrativ som fremstiller Hamas på verst tenkelig vis. Et narrativ basert på påstander så avskylig, at det blir vanskelig for mange å føle noen som helst sympati med palestinerne. Med uvurdelig hjelp av vestlige media. Et bilde som i ettertid blir svært vanskelig å endre.

Og det narrativet – som det er tale om – er i hovedsak blitt til ved hjelp av denne ortodokse gruppen av redningsmannskaper, kalt ZAKA. I konkurranse med en annen gruppe, kalt United Hatzalah.

Ved å ty til slike uhyrligheter ville Hamas ha mistet all den sympati de hadde fra før – og se sin situasjon bli ytterligere forverret. Derfor lite sannsynlig. Blant annet av den grunn er det nødvendig å se nærmere på påstandene.

Max Blumenthal har i en artikkel, publisert på steigan.no den 12. oktober, identifisert kilden til noen av påstandene. Og denne kilden er ingen ringere enn David Ben Zion – offiser i IDF og bosetterleder på vestbredden. Et voldelig sinnelag med mang en palestinsk skjebne på samvittigheten. Hvem med sine sunne sanser i behold finner en slik mann troverdig?

Bildet av det som skjedde den 7. oktober blir etter hvert mer og mer nyansert. Det nylig nedjusterte tallet viser at 1.147 ble drept som følge av Hamas angrep. I følge Max Blumenthal var minst 50 % av disse uniformerte soldater, enten stasjonert på sine poster / kibbutzer, eller aktivt engasjert i å opprettholde beleiringen av Gaza. Dette inkluderer, i følge Max Blumenthal, ikke de som bar våpen for å beskytte seg selv, ei heller de som tjente som reservister. Hamas intensjon var derfor sannsynligvis å angripe militære poster, og å ta med seg så mange gisler som overhodet mulig. Frilufts musikkfestivalen Nova nær kibbutzen Re’im i Eshkol kjente Hamas i utgangspunktet ikke til. Men et betydelig antall sivile ble drept både der and andre steder – enten av Hamas eller israelerne selv. Den 44 år gamle trebarnsmoren Yasmin Porat, som flyktet fra Nova festivalen, overlevde Hamas-angrepet. Hun sier at israelske sivile «utvilsomt» ble drept av sine egne sikkerhetsstyrker i Kibbutz Be’eri, men først etter at israelske styrker engasjerte seg i nærkamp med Hamas. Uoversiktlig og med en forvirring så stor. De skjøt vilkårlig både mot dem og gislene. «De eliminerte alle, inkludert gislene,» sa hun til israelsk radio. «Det var veldig, veldig kraftig kryssild», ja – og til og med ved bruk av tanks.  Før dette hadde hun og de andre gislene blitt holdt tilbake av Hamas i flere timer. Hun sier selv at de behandlet henne og de andre gislene «humant» – og at «meningen var å kidnappe og ta oss med til Gaza – ikke å drepe oss.» I kjølvannet av dette kommer det uunngåelige spørsmålet opp – ble disse gislene drept med vilje? Ved å vise til det såkalte Hannibal-direktivet. Dette er en prosedyre som blir anvendt av IDF for ikke å bli tvunget til å utlevere noen av sine egne fanger i en fangeutveksling. Direktivet ble opphevet i 2016. Men så er det jo gjerne slik da, at en mentalitet ikke lar seg avvikle med et pennestrøk alene. Så spørsmålet blir stående …

Uttalelser fra frigitte gisler gir, i likhet med det Yasmin Porat forteller, et nyansert bilde av Hamas. Uttalelser som går helt på tvers av det man fra israelsk side hadde forventet seg – og kanskje til og med håpet på. Jeg skulle derfor ikke forundre meg om tanken på bruk av Hannibal-direktivet dukket opp.

Haaretz: If Israel Used a Controversial Procedure Against Its Citizens, We Need to Talk About It Now

Datteren til et av de to første frigitte gislene forteller at hennes mor, Yocheved Lifshitz, ble ført bort på motorsykkel sammen med Nurit Cooper og deres ektemenn. Det fremgår av videoopptak at hennes mor, i det hun ble frigitt, snudde seg mot de militante palestinerne, håndhilste på en av dem, takket og uttalte «shalom» (det hebraiske ordet for fred). Hun fortalte at selve pågripelsen forårsaket mye frykt og var en veldig stor påkjenning. Naturlig nok. Hvem ville ikke ha opplevd det slik. Da de nådde frem til stedet hvor de oppholdt seg de påfølgende dagene, ble de møtte av mannskaper som sa til dem : «vi er muslimer og kommer ikke til å skade dere.» Hun sa videre at «de delte sin mat med dem og behandlet dem vennlig» og at «det gleder oss å høre at de blir tatt godt vare på. Vi vet ikke om det gjelder alle, fordi det er mange som min mor ikke har møtt.»

YouTube player
YouTube player

Jeg har sett flere videopptak av frigitte gisler som håndhilser, vinker og smiler til de militante palestinerne. Noen av dem blir tildelt en flaske med vann for å slukke tørsten.

Men selvfølgelig – avhengig av den generelle psykiske tilstanden til gislene, med deres oppveksthistorie og det som har hendt tildligere – er noen av gislene uten tvil blitt svært traumatisert. Historier som avviker fra det vi er blitt fortalt. Det finnes nok brodne kar blant palestinerne også – en og annen psykopat.

Frigitte palestinske fanger – derimot – havner utelukkende i sistnevnte kategori. Og ikke bare det. De ble fortalt at hvis de går til media med sine historier vil de bli arrestert på ny.

Israelerne ville, i motsetning til hva gislene forteller oss, fremstille Hamas på en måte som er beskrevet i en artikkelen av Max Blumenthal. Dette, som nevnt tidligere, for å rettferdiggjøre sin terrorkrig overfor sine egne med kollektiv avstraffelse av det palestinske folk. (Terrorkrig er et ord også paven nå anvender)

Dette er hva Max Blumenthal skriver :

Det er i første rekke den ortodokse gruppen av redningsmannskaper, kalt ZAKA, som er opphavet til de meste grusomme av Hamas påståtte handlinger i forbindelse med angrepet den 7.oktober. Barn henrettet ved halshugging i foreldres påsyn, øyne stukket inn, amputasjon av kroppsdeler, bryster kuttet av, innvoller og foster revet ut av mors liv, massevoldtekt og en lang rekke drap. Navnet ZAKA (Zihuy Korbanot Ason) som betyr ulykke / terror offer identifikasjon, ble gitt gruppen av grunnleggeren Yehuda Meshi-Zahav. En notorisk voldtektsmann kalt «Haredi Jeffrey Epstein».

Utenriksminister Tony Blinken og president Joseph Biden har begge gjentatt disse beviselig falske påstandene om Hamas grusomheter. Skjemmet av påstander om økonomisk svindel, utnytter ZAKA publisitet i tilknytning til 7.oktober for å samle inn store pengesummer. Deres rival, United Hatzalah, har på samme måte kommet med beviselig falske påstander om babyer bakt i ovner. Alt dette mens den nærmer seg et pengeinnsamlingsmål på 50 millioner dollar.

Under en høring i Senatet den 31. oktober om krigen i Gaza, ga utenriksminister Antony Blinken sin begrunnelse for å avvise våpenhvile. Blinken brakte frem så mye følelser som en aktør i Det demokratiske partiet om mulig kunne fremkalle, og fremmanet en grufull scene som skulle illustrere Hamas’ villskap – og følgelig umuligheten av å innlede forhandlinger med en slike folk: «En ung gutt og jente, 6 og 8 år gamle, satt sammen med foreldrene deres rundt frokostbordet. Farens øye ble stukket inn i barnas påsyn. Morens bryst ble kuttet av, jentas fot amputert og guttens fingre kuttet – før de alle ble henrettet.» Utenriksministeren konkluderte med å si: «Det er hva dette [israelske] samfunnet har å gjøre med.»

Selv om Blinken ikke oppga kilden til sine urovekkende påstander – og ble heller ikke bedt om å gjøre det av senatorene – stemte påstandene overens med vitnesbyrd avgitt av Yossi Landau. Landau er operasjonsleder for region sør av ZAKA. Landau har faktisk kommet med ulike versjoner av historien som Blinken refererte. I løpet av tiden som er gått siden 12. oktober, har han beskrevet hvordan Hamas har lemlestet og drept et 6 og 8 år gammelt barn, sammen med deres foreldre i Kibbutzen Beeri, før de selv spiste et måltid hjemme hos dem.

Til tross for tilstedeværelsen av flere vitner til det som skjedde inne i Kibbutz Be’eri, før ZAKA ankom for å samle døde kropper, har det enda ikke dukket opp vitnesbyrd som bekrefter Landaus påstander. Videre er det ingen registrerte dødsfall av søsken rundt 6 til 8 år i Kibbutz Be’eri den 7. oktober. Det er ikke registrert noe barn drept på den måten Landau beskriver, heller ikke bilder av den myrdede familien. De enest søsknene på omtrent samme alder og som døde den dagen – de 12 år gamle tvillingene Liel og Yanai Hetrzroni – ble drept av israelsk stridsvognbeskytning.

Landaus historie – og Blinkens vitnesbyrd for senatet i forlengelsen av dette – ser derfor ut til å basere seg på et kynisk oppspinn ment å dramatisere det antatte barbariet til Hamas for å utvide det politiske handlingsrommet for Israels herjinger på Gazastripen. Som denne undersøkelsen viser, var Landaus fortelling en av mange historier laget av en liten krets av tvilsomme karakterer som har klart å forme den offisielle fortellingen om 7. oktober i vestlige medier.


Selv om israelske tjenestemenn spilte en sentral rolle i Tel Avivs desinformasjonskampanje rundt hendelsene den 7. oktober – ved for eksempel å hevde at likene til døde jødiske babyer ble funnet hengende fra en vaskeline i en av kibbutzene – har de mest provoserende påstandene dukket opp fra en samling ultraortodokse frivillige organisasjoner som blant annet ZAKA. Selv om ZAKA spesialiserer seg på «innsamling og avhending av kropper», har gruppen ingen helsefaglige kvalifikasjoner og er bemannet med en flokk frivillige uten opplæring.

Fra å «bekrefte» den uredelige historien om halshuggede babyer funnet i en av kibbutzene – til åpenlyst å finne på lignende historier om Hamas-krigere som skjærer fostre ut av gravide kvinner, kutter ei lita jentes arm og baker en baby i ovn – har ZAKA og rivaliserende grupper demonstrert en bemerkelsesverdig tilbøyelighet til å gi media stadig nye og grusomme historier om påstått Hamas-brutalitet. Ved å gjøre det har de utstyrt vestlige ledere som Antony Blinken og president Joe Biden med et narrativ som gjør det mulig å blokkere forslag til våpenhvile og ruste opp et militær som har drept over 25.000 sivile i Gaza på litt  over to måneder. (Tallene pr 15.12 er 18.787 drepte, hvorav 7.729 er barn, i tillegg til 7.780 savnede. For ikke å glemme 289 drepte på Vestbredden, hvorav 65 barn. Samlet antall skadede nærmer seg 55.000).

ZAKA befinner seg nå i sentrum av Tel Avivs kampanje for å overbevise verden om at Hamas ikke bare voldtok israelske kvinner 7. oktober, men at de fortsetter å misbruke kvinnelige gisler i tiden etterpå. Faktisk er Israels nylig offentligjorte «Sivilkommisjon for 7. oktober forbrytelser av Hamas mot kvinner og barn» svært avhengig av andrehåndspåstander gitt dem av ZAKA. Likevel har kommisjonen ikke vært i stand til å presentere et eneste førstehåndsvitne eller video som beviser påstander om massevoldtekt.

Til og med tradisjonelle og velrennomerte medier har i ettertid gjentatt gruppens tvilsomme påstander, som for eksempel britiske Sunday Times, ved pliktoppfyllende å sitere en senior ZAKA-ansatt som hevdet at : «det var tydelig at de prøvde å spre så mye redsel de kunne – ved å drepe, brenne dem levende og voldta.

ZAKAs deltakelse sentralt i voldtektsetterforskning på høyt nivå, og som nå pågår, er imidlertid full av ironi. Inntil nylig har israelsk mediedekning av organisasjonen i stor grad vært fokusert på de grufulle sexforbrytelser begått av grunnleggeren Yehuda Meshi-Zahav. Kjent blant Jerusalems ortodokse som «haredien Jeffrey Epstein» på grunn av hans forkjærlighet for voldtekt av unge. Både gutter og jenter. Kjønn spilte ikke noen rolle. Veldokumentert som dette er.

Meshi-Zahavs tiår lange herjinger med seksuelle overgrep har utvilsomt vært kjent for ZAKA-ansatte. Det tok ikke slutt før han – i påvente av sin arrest – gikk hen og hengte seg. I tillegg til å være en serievoldtektsmann, var han i mange år ZAKAs leder. Derigjennom fikk han finansierte en overdådig livsstil med millioner av dollar overført fra organisasjonen. Brad Pearce, en uavhengig forsker som i oktober 2023 publiserte en omfattende studie av korrupsjon innad til ZAKA, beskrev gruppen som «den mest ugjennomsiktige og mistenkelige ikke-statlige organisasjonen jeg noen gang har undersøkt».

Siden disse frivillige hjelpearbeiderne først dukket opp i gatene med sine fancy motorsykler i løpet av 1990-tallet, har ZAKA deltatt i kamp om oppmerksomhet sammen med andre rivaliserende grupper av hjelpearbeidere – som United Hatzalah – for å motta millioner fra velstående jødiske givere i utlandet. Konkurransen disse organisasjonene i mellom ser ut til å bringe frem falske historier – den ene mer grusom enn den andre. Og jo mer oppmerksomhet dette genererer fra media og de vestlige ledere, jo mer sannsynlig er det at de oppnår mer enn de mål for innsamlingene de har satt seg.

Sjokket den 7. oktober har vist seg å bli en bonanza for hva slike innsamlinger av penger angår, og gjort dem i stand til å forvandle den israelske regjeringen, vestlige medier som CNN og Biden-administrasjonen til gratis reklameagenter.

Etter at Hamas den 7. oktober angrep de sørlige israelske militære stasjoner / kibbutzer som håndhevet beleiringen av Gazastripen og nærliggende områder, gikk det israelske samfunnet inn i et dypt traume. Den utbredte følelsen av usikkerhet forvandlet seg snart til et nesten umettelig begjær etter hevn da Tel Avivs enorme propagandaapparat mobiliserte for å rettferdiggjøre Israels påfølgende slakting av Gazas sivilbefolkning. En slakt rettferdiggjort av at den israelske ledelsen holder befolkningen i Gaza kollektivt ansvarlig for hendelsene den 7. oktober (i henhold til Dahiya-doktrinen).

Den israelske hæren har ødelagt de fleste boligstrukturer i det nordlige Gaza. I følge en meningsmåling nylig stiller bare 1,8 % av de jødiske israelere seg tvilende til å bruke så mye ildkraft. Mens dødstallene i Gaza stiger med tusener for hver uke som går, gjør den israelske regjering bruk av de mest vanvittige av historiene fra 7. oktober for å forklare hvorfor deres kampanje for kollektiv straff ikke bare er nødvendig fra et militært ståsted, men også moralsk forsvarlig. Ved hjelp fra de lojale medier i utlandet finner israelerne at Washington er svært så ivrig etter å gjengi og promotere deres historier om halshugde babyer og familier som er blitt brutalt lemlestet av Hamas.

Og som vi skal se, stammer noen av de mest groteske historiene som ble spredt av Israels regjering og gjentatt i Washington, fra en mann med en svært så aktiv fantasi : Yossi Landau fra ZAKA. I følge Landau bør alle som stiller spørsmål ved hans versjon av hendelsene bli drept.

ZAKAs Yossi Landau fortalte på Indias Republic TV historien om militante palestinere som nyter et morgenmåltid etter å ha hakket en hel familie i stykker. Og dette var ikke Landaus eneste bidrag. Han var også personlig ansvarlig for å «bekrefte» den falske historien om halshugging av babyer i kibbutzen Kfar Aza. En historie som president Joseph Biden, mot råd fra sine rådgivere, valge å gjengi. Som CBS News rapporterte 11. oktober, sa Landau at han «så med sine egne øyne barn og babyer som var blitt halshugget.»

En talsperson for den israelske hæren erklærte at «en høytstående tjenestemann i den israelske helsetjenesten» hadde bekreftet påstanden om halshugde babyer.

Påstanden  ble deretter gjentatt på CNN, som viet nesten en hel time av en sending i beste sendetid til den påståtte grusomheten basert på «bekreftelse» fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu. USAs president Joe Biden gjentok påstanden neste gang, og forkynte noe søvnig under en pressekonferanse at han hadde sett «bilder av terrorister som halshugger barn». Presidenten ignorerte dermed oversikten over bekreftede dødsfall fra 7. oktober, som viste at bare én baby, ei 10 måneder gammel jente med navnet Mila Cohen, er blitt drept.

Ikke lenge etterpå ble både CNNs Sara Sidner og Jo Biden tvunget til å trekke tilbake påstandene om halshugde babyer. «Presidenten baserte sine kommentarer om de påståtte grusomhetene på påstandene fra Netanyahus talsmann og medieoppslag fra Israel», forklarte Det hvite hus.

Videre hadde Netanyahu og de israelske medier basert sine påstander utelukkende på uttalelser fra ZAKAs Landau. Forledet av sin evne til å manipulere ledelsen både i sitt eget land og den globale supermakten som sponset dem – la Landau til en rekke nye elementer.

I et intervju den 12. oktober med den israelske utenriksdepartementet-finansierte i24-kanalen, hevdet Landau at da de kom inn i et hjem i Kibbutz Be’eri, «så vi en gravid kvinne ligge på gulvet. I det vi snudde henne rundt så vi at magen var kuttet åpen – vidåpen. Det ufødte barnet, fortsatt forbundet med en navlestreng, var blitt stukket med kniv. Moren var blitt skutt i hodet. Bruk så fantasien din, prøv å se for deg hva som skjedde først.»


Landau ser ut til å ha laget denne historien basert på et rykte fra en militær kilde spredt ut på nettet to dager i forveien. Ifølge kilden var det antatte gravide offeret 30 år gammelt. Dette alene diskrediterte Landaus påstand, fordi de eneste kvinnelige ofrene som ble registrert i eller rundt Be’eri var 44 år gamle Rinat Segev Even og 22 år gamle Tair Bira – ingen av dem var gravide. Det ble faktisk ikke registrert noen gravide blant de drepte 7. oktober. Kibbutz Be’eri benektet stilltiende Landaus påstander i en uttalelse 3. desember til den israelske avisen Haaretz, og erklærte at «historien om den gravide kvinnen rapportert av ZAKA er ikke relevant for Be’eri.»

Som en kilde involvert i å undersøke likene forklarte de sakkyndige at, «de frivillige er ikke patologieksperter og har ingen profesjonelle verktøy til å identifisere den drepte personen og hans eller hennes alder, ei heller til å erklære måten han eller hun ble slaktet på.»

På sin side hevdet israelsk politi at de ikke hadde noe kjennskap til hendelsen. Landaus absurde påstander ble forsterket av det israelske militærets offisielle sosiale nettside, som hevdet å ha bilder av forbrytelsen som de ikke kunne publisere på grunn av bekymringer for brudd på Twitter/Xs bruksvilkår. Til tross for Israels iver etter å dokumentere disse historiene fra den 7. oktober, grusomme som de enn måtte være, ser det ikke ut til at noe av denne dokumentasjonen er lagt frem til nå.

I et desperat forsøk på å bekrefte Landaus tvilsomme påstander, laget en israelsk bruker av sosiale medier en video som kombinerer ZAKA-frivilliges vitnesbyrd med opptak av et meksikansk narkotikakartell som torturerer en fange til døde. Den falske videoen gikk raskt viralt i hebraiske sosiale medier, og vakte til og med den israelske president Isaac Herzogs kones oppmerksomhet. I en artikkel i Newsweek 22. november hevdet den israelske førstedamen Michal Herzog at «en Hamas-video fra en kibbutz viser terrorister som torturerer en gravid kvinne og fjerner fosteret hennes». Selvfølgelig finnes det ingen slik video. Den eneste kilden var Landau, mesterhistoriefortelleren fra ZAKA.

I mellomtiden insisterte Landau på at han «så 20 barn skutt, brent og stablet sammen i to hauger». Han la til at barnas hender var bundet før de angivelig ble brent av Hamas. Likevel var dette en absolutt umulighet, ettersom totalt 13 barn ble drept under angrepet 7. oktober – de fleste som ble funnet på ett enkelt sted var ikke mer enn 3. Og som The Grayzone tidligere avslørte, ble den største haugen med brente israelske kropper i Kibbutz Be’eri svidd av etter at det israelske militæret med vilje bestemte seg for å beskyte et hjem med 13 israelske fanger ved hjelp av artilleri.

Landau fortalte deretter til i24 at han gikk inn i et nabohus og ble vitne til nok en grusomhet: «I stuen så vi to foreldre, mor og far, med hendene bundet bak. Ved siden av dem lå to små barn, med hendene bundet på samme måte. De ble alle brent i hjel. Terroristene satt ved bordet og spiste mens de brant dem i hjel.» Det falske vitnesbyrdet ga raskt gjenklang på Washingtons Capitol Hill, hvor det ble gjentatt nesten ord for ord av utenriksminister Blinken under en høring i Senatet 31. oktober. Som forklart ovenfor, er det ikke registrert noen barn drept på den måten Landau beskrev, eller noen døde i alderen 6 og 7 slik han har hevdet. (Blinken sa at de var 6 og 8). Den nærmeste matchen blant alle de drepte 7. oktober var Eitan og Alin Kapshitter, henholdsvis 5 og 8 år gamle. De ble imidlertid ikke drept i et hus, men i en bil da foreldrene deres kjørte inn i kryssild mellom israelske og Hamas-styrker ved en feiltakelse.

Mens Landaus makabre historier skapte internasjonale overskrifter, kom hans kollega ved ZAKA, Simcha Dizingoff, ut med noen historier beregnet for utenlandske medier. Dizingoff beskrev et besøk i Kfar Aza den 11. oktober, og fortalte The Guardian at han så «en kvinne, naken fra livet og ned, [som] var blitt bøyd over en seng og deretter skutt i bakhodet. Da teamet prøvde å flytte henne, rullet en ueksplodert granat ut av den knyttede neven hennes.» Med tanke på at den israelske hæren allerede hadde ryddet kibbutzen før den 11. oktober, reiste hans beretning alvorlige spørsmål. Hvordan kunne hærens bombeeksperter overse en ueksplodert granat i hånden til en naken kvinne spredt ut over en seng? Og hvorfor har Israels nyopprettede «Sivilkommisjon for 7. oktober-forbrytelser av Hamas mot kvinner og barn», som febrilsk leter etter noen fnugg av bevis som impliserer Hamas i massevoldtekt, så langt har unnlatt å nevne denne hendelsen?

Likevel fortsatte Dizingoffs livlige fantasi, ved å hevde at han hadde sett «ett barn på rundt seks år var blitt drept av en kniv stukket inn i skallen hans».

Den offisielle registreringen av dødsfall fra Kfar Aza viser at ingen barn yngre enn 14 år ble drept i kibbutzen, noe som gjør Dizingoffs versjon av hendelsen praktisk talt umulig. Som med de grafiske fablene spunnet av Landau, ga Dizengoff ingen dokumentasjon for å støtte påstandene hans – ingen mobiltelefonbilder, rettsmedisinske bevis eller bekreftende vitnesbyrd. Så kyniske som ZAKA-fabrikasjonene kan virke, var de helt i samsvar med formålet til organisasjonen og dens grunnlegger: en seriell sexovergriper som overførte millioner fra sine givere til å finansiere egne dekadente sysler.

ZAKA ble offisielt etablert i 1995 med sikte på å gjøre det mulig for ultraortodokse jøder som ikke tjenestegjør i Israels militære å bistå hjelpeoperasjoner ved å samle lik og kroppsdeler til drepte i ulykker og terrorangrep – vaske bort blodet deres og gjøre dem klare til religiøs avhending. I følge ZAKAs nettside jobber gruppen «i nært samarbeid med Israels utenriksdepartement, IDF og andre regjeringsorganer.»

Gruppens grunnlegger, Yehuda Meshi Zahav, tilhørte en rabbinsk familie med en sentral posisjon i det israelske samfunnet. De hadde vært hjemmeværende i Jerusalem gjennom 11 generasjoner. En måned etter å ha blitt tildelt den  prestisjetunge Israel-prisen «for bidrag til samfunnet» – gitt til ham av nåværende forsvarsminister Yoav Gallant – ble Meshi Zahav anklaget for en rekke seksuelle overgrep og voldtekter fra mennesker av begge kjønn, inkludert barn.

I det ultraortodokse nabolaget Mea Shearim var Meshi Zahavs seksuelle overtredelser så allment kjent at de ga ham det minneverdige kallenavnet : «the Haredi Epstein», en referanse til den beryktede finansmannen og sexovergriperen Jeffrey Epstein, som – i likhet med Meshi Zahav – også tok sitt eget liv mens han ventet på rettssak i 2019. Meshi Zahav tilbrakte over ett år i koma etter sitt selvmordsforsøk, og døde i juni 2022.

Anklager om seksuelle overgrep rundt Meshi Zahav og hans familie dukket først opp i 2003, da den israelske avisen YNet rapporterte at Yehudas bror, Moshe Meshi Zahav, var blitt arrestert mistenkt for usømmelige handlinger med mindreårige, og for mot betaling å lokke unge jenter til sex. Etter å ha sluttet seg til ZAKA, var det praktisk talt umulig for Moshe Meshi Landau å være uvitende om sin sjefs rykte. Det er på samme måte vanskelig å forestille seg hvordan ZAKAs skare av sekulære støttespillere innen den israelsk ledelse – avhengig av gruppen som en bro til Israels ultraortodokse samfunn – var uvitende om sjefens skandaløse fortid.

I mars 2021 var israelske nyhetssider overfylt med detaljerte beretninger, fra mannlige og kvinnelige ofre, om påståtte seksuelle overgrep utført av Meshi-Zahav. En av dem fortalte Haaretz at Meshi-Zahav hadde advart henne med ordene: «Hvis du sier noe om dette til noen, vil en ZAKA-varebil kjøre over deg.»

En annen ortodoks kilde sa til YNet at ZAKA-grunnleggerens mange voldtekter var «ingen hemmelighet. Vi snakker om mange mennesker. For ham går alt – kvinner, barn, gutter og jenter, og hvis dyr kunne snakke og fortelle historiene sine, er jeg ikke i tvil om at vi ville ha funnet ut at han lekte med dem også. Alt som beveger seg, egentlig.»

Kilden fortsatte: «Jeg husker en historie der han gikk til et matzah-bakeri og befølte unge gutter som jobbet der i forkant av påsken, slik at de kunne ha samleie med ham til hans forlystelse og glede. Han var virkelig haredien Jeffrey Epstein.»

Meshi-Zahavs ulovlige og umoralske adferd grep om seg og omfattet også ZAKAs økonomiske operasjoner. En rapport datert 2013, fra Israels ledende nyhetsnettside Mako, fant at administrerende direktør lyktes i å overføre millioner fre de mange donasjoner til å finansiere sin overdådige livsstil, inkludert en luksusvilla. Da voldtektsanklagene dukket opp åtte år senere, avslørte israelske medier at ZAKAs brukte dekkoperasjoner administrert av Meshi-Zahavs familie til å overføre penger til konti tilhørende organisasjonens ledelse.

I 2022 slo en Haaretz-undersøkelse fast at ZAKA økte sin andel av statlig finansiering ved å lyve for den israelske regjering. Antallet frivillige ble blåst opp med 2000. Landau så ut til å være involvert i dette, og hevdet i 2019 at gruppen hans hadde tilsyn med 3000 frivillige. Det faktisk antallet var ikke mer enn bare 1000 aktive.

Fra begynnelsen av oktober til tidspunktet for publisering av denne artikkelens har ZAKA samlet inn 3,3 millioner dollar, og med en målsetting som nylig ble oppdatert fra 3 til 4,5 millioner dollar. Givere som bidrar med over 1000 dollar, er lovet en dekorativ medalje til minne om Israels militære angrep med et «jernsverd» på palestinerne i Gaza.

Som en underesøkelse utført av Haaretz datert tilbake til 2016 viste, har Zaka vært engasjert i en intens kamp for mer publisitet – og pengene som følger den – med lignende ortodokse grupper av hjelpearbeidere. Blant topprivalene er en gruppe kalt United Hatzalah, som også utnytter 7. oktober og Israels påfølgende kampanje for etnisk rensing i Gaza, til å samle inn masse penger til sine aktiviteter. Således kom United Hatzalahs direktør opp med den kanskje mest grusomme og absurde løgn til nå : Barn som ble bakt i en ovn.

Så langt Max Blumenthals artikkel.

Vi ser av ovennevnte på hvilket sviktende grunnlag vestlige medier og ledere retter sine anklager mot Hamas. Visst tar vi avstand fra all den volden som utøves, også fra Hamas side. Men sannheten om det som skjer er avgjørende for å kunne gjøre de nødvendige analyser, for å finne en mulig vei ut av uføret. Det veldige sinne som de militante palestinerne viser, oppstår ikke i et vakum, men kommer som en reaksjon på de overgrep som de er blitt utsatt for gjennom 75 år. Overgrep utført av israelere – basert på en sionistisk ideologi – sammen med oss her i vesten. Det såkalte internasjonale samfunn og deres dårlige samvittighet. En samvittighet som bare forverres, og etter hvert ender i et moralsk sammenbrudd.

Når vår egen statsminister og de øvrige i den norske offentlighet uttrykker sin støtte til Israels rett til å forsvare seg selv, åpner de – uten å være klar over det – for bruk av Dahiya-doktrinen. Riktig nok mumler de et og annet om at israelerne ikke må bryte internasjonal lov, og at de må forsøke å holde antall drepte og sårede på et så lavt nivå som mulig. Deres mangel på kunnskaper og bevissthet om det som skjer åpner opp for bruk av vold. Vold fører til enda mere vold. Vold forsårsaket av hat, som opprettholdes ved løgn. Og løgn avføder løgn, og kan aldri noen gang føre til annet enn enda mer vold. For hver den som tenker seg litt om, forstår at Hamas ikke kan bekjempes med våpen. Et hvert forsøk på det, vil føre til at Hamas vokser i omfang. Hamas er ikke bare en militant gruppe og et statlig organ. Det er en reaksjon i det autonome nervesystemet på de overgrep som palestinerne er blitt utsatt for i 75 år. Reaksjoner forårsaket av det autonome nervesystemet kan ikke bekjempes med våpen. Absurd som det er. I henhold til den traumebehandling, som vi dag anvender, er det bred enighet om at en aktivering i form av frykt eller sinne best behandles med sosial involvering. Medmenneskelig kontakt og omsorg for hverandre. Slik, og bare slik alene, blir en varig fred mulig. Kan noen, om mulig, gjøre våre hjemlige politikere oppmerksom på det?

Jørgen Chr. Thorkildsen, SEP, psykoterapeut

Les mer om dette ved å benytte denne lenken.

Forrige artikkelLegemiddelverket bekrefter funn av DNA i koronavaksiner
Neste artikkelDiplomatisk slag mot India da Biden avslo invitasjon