oss 100 kroner!
Dommer Dame Victoria Sharps familie har oppnådd høytstående stillinger i det britiske etablissementet etter å ha blitt utnevnt av konservative ministre.
Declassified UK, 16. februar 2024.
Dame Victoria Sharp har blitt annonsert som høyesterettsdommeren som neste uke skal dømme i Julian Assanges sak om å stoppe utleveringen av ham til USA.
WikiLeaks-utgiveren har vært holdt som politisk fange i Belmarsh Prison, høysikkerhetsfengselet i London, siden april 2019. Dersom han blir utlevert, risikerer han en amerikansk dom på 175 års fengsel.
En av hans tidligere dommere, Westminsters sjefsdommer Lady Arbuthnot, er gift med en tidligere forsvarsminister for de konservative og har tidligere mottatt økonomiske fordeler fra partnerorganisasjoner i utenriksdepartementet.
En annen tidligere dommer, Lord Chief Justice Ian Burnett, er en mangeårig god venn av den britiske ministeren som muliggjorde Assanges arrestasjon ved å tvinge ham ut av sitt asyl i den ecuadorianske ambassaden i London.
Victoria Sharps familie har også et spesielt forhold til det konservative partiet.
Sammen om det
Hennes far var baron Sharp av Grimsdyke, adlet i 1984. Han var styreleder i telefongiganten Cable & Wireless gjennom hele 1980-tallet, og privatiserte virksomheten etter å ha blitt kontaktet av Margaret Thatchers industrisekretær Keith Joseph.
Eric Sharp begynte sin karriere i regjeringens energidepartement. Han er nevnt i en WikiLeaks-kabel i egenskap av styreleder for den amerikanske kjemikaliegiganten Monsanto, en stilling han hadde fra 1975 til 81.
Dame Victorias tvillingbror Richard, var leder av BBC fra 2021-23, etter å ha blitt utnevnt til denne stillingen av daværende statsminister Boris Johnson.
Sharp trakk seg etter at en rapport fant at han hadde brutt regler om offentlige utnevnelser. Han hadde vært med på å ordne en lånegaranti på opptil 800.000 pund for Johnson mens han var statsminister.
Før han ble utnevnt til BBCs leder, hadde Sharp donert over 400 000 pund til det konservative partiet.
Richard Sharp har også en forbindelse til den nåværende statsminister Sunak, som sannsynligvis ikke ville bli knust over å se Assange krysse Atlanterhavet.
Sharp har tidligere jobbet over 20 år for bankgiganten Goldman Sachs og skal der ha hatt tilsyn med arbeidet til Rishi Sunak i løpet av hans første år i finansbransjen.
Utnevnelsen
Dame Victoria ble utnevnt til sin høye stilling som president for den daværende Queen’s Bench Division i High Court (nå King’s Bench Division), i april 2019 – den første kvinnen som sikret seg denne stillingen.
Hun fikk sin rolle etter råd fra daværende statsminister Theresa May og justisminister David Gauke. Utnevnelsen fulgte en anbefaling fra Lord Chief Justice Ian Burnett.
I fjor tapte Sharp knepent på å bli utnevnt til Lady Chief Justice, den høyeste lovoffiseren i landet, da en annen seniordommer, Dame Sue Carr, vant konkurransen mellom dem.
Som QC – Queen’s Counsel – før hun ble utnevnt til High Court, handlet Sharp i flere høyprofilerte saker, for eksempel som representant for medieselskaper Associated Newspapers og Times Newspapers.
I 2021 dømte Sharp ni klimademonstranter fra Insulate Britain til fengsel i en periode på to til seks måneder for deres fredelige forstyrrelse av trafikken.
Nylig ledet hun brexit-donoren Aaron Banks sak om ærekrenkelse mot journalisten Carole Cadwalladr. Sharp avgjorde at Cadwalladr må betale 60 prosent av Banks saksomkostninger, tilsvarende rundt 1 million pund.
Rettskjennelsen ble bredt kritisert av grupper for pressefrihet og medier for å oppmuntre til kvelning av journalistikk av offentlig interesse.
Assanges tilfelle er en enda større demonstrasjon av en lignende trussel: om noen som avslører sannheten om amerikansk og vestlig utenrikspolitikk bør tillates av britiske myndigheter å bli sendt til sin faktiske død på vegne av en fremmed makt.
Denne artikkelen er hentet fra declassifieduk.
The Tory appointee holding Julian Assange’s life in her hands
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
OM FORFATTEREN
Curtis er redaktør for Declassified UK, og forfatter av fem bøker og mange artikler om britisk utenrikspolitikk.
