oss 100 kroner!
Avstemningen i det australske føderale parlamentet kommer en uke før Assanges neste høring i Storbritannia.
Av nyhetsdesken i The Cradle.
Australske parlamentsmedlemmer, inkludert statsminister Anthony Albanese og medlemmer av hans regjering, har stemt «overveldende» for å oppfordre USA og Storbritannia til å la den fengslede og alvorlig sjuke WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange vende tilbake til hjemlandet Australia.
Det uavhengige parlamentsmedlem Andrew Wilkie berømmet avstemningen som «en enestående demonstrasjon av politisk støtte til Assange fra det australske parlamentet».
Wilkie la til at det var «på tide for oss alle å ta et standpunkt» og støtte forslaget.
I det føderale parlamentet stemte 14. januar 86 representanter for å frigjøre Assange og 42 mot. Det kommer i forkant av Assanges kommende høring i Storbritannias høyesterett 21. februar, som vil avgjøre om han kan fortsette sin sak i britiske domstoler.
Hvis det ikke lykkes, vil han ha uttømt appellene sine i Storbritannia, noe som vil føre til starten på utleveringen til USA.
Assanges advokater har sendt inn en søknad til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som muligens kan blokkere utleveringen.
Amnesty International sa 14. februar at den kommende høringen vil stille global mediefrihet «for retten».
«Risikoen for utgivere og undersøkende journalister rundt om i verden henger i en tynn tråd. Skulle Julian Assange bli sendt til USA og straffeforfulgt der, vil også globale mediefriheter stå for retten», sier Julia Hall, organisasjonens strafferettsekspert i Europa.
«Assange vil lide personlig av disse politisk motiverte anklagene, og det verdensomspennende mediesamfunnet vil være oppmerksom på at de heller ikke er trygge. Allmennhetens rett til informasjon om hva deres regjeringer gjør i deres navn vil bli dypt undergravd. USA må frafalle anklagene under spionasjeloven mot Assange og få slutt på hans vilkårlige internering i Storbritannia», la hun til.
WikiLeaks-grunnleggeren har blitt holdt i Londons Belmarsh-fengsel siden 2019.
Assange er siktet for brudd på spionasjeloven fra 1917 og loven om datasvindel og misbruk for å ha frigitt hemmeligstemplede amerikanske militærdokumenter som viser at Washington er involvert i krigsforbrytelser begått i Irak og Afghanistan, blant annet.
USAs utenriksminister Antony Blinken omtalte nylig Assange-saken som «et av de største bruddene mot klassifisert informasjon i landets historie».
Assange grunnla WikiLeaks i 2006. Fire år senere ga den ideelle utgiveren ut en lekket video fra innsiden av et amerikansk helikopter da det utførte et angrep på sivile og journalister i Irak.
«Fyr dem opp … fortsett å skyte … se på de døde jævlene», høres amerikanske soldater si i klippet da helikopteret åpnet ild.
Samme år ga WikiLeaks ut hundretusener av amerikanske dokumenter om krigene i Irak og Afghanistan, samt tusenvis av amerikanske diplomatiske kabler.
I 2012 søkte Assange tilflukt i Ecuadors ambassade i London og ba om asyl etter å ha tapt en rettslig kamp for utlevering til Sverige, hvor han ble falskt anklaget for voldtekt. Ecuador ga ham asyl det året.
Ecuador trakk tilbake asylet hans i 2019, og han ble dratt ut av ambassaden og arrestert. Washington ba formelt om utlevering av ham senere samme år.
Assange har blitt et symbol på pressefrihet. Over hele verden mener svært mange at det var i offentlighetens interesse at WikiLeaks publiserte informasjon om krigsforbrytelser og at Assange blir forfulgt av politiske årsaker.
