Pressen og andre medier sviktet totalt under koronakrisa

0
Illustrasjon: Shutterstock

Svein Østvik hadde rett, men det kunne han visst ikke ha visst, derfor var han uansvarlig, eller slik må man forstå journalist Eva Stenbro i Nettavisen.

Av Kjetil Tveit.

Eva Stenbro har gått seg vill i det progressive woke-landskapet, baserer «fakta» på visuelle inntrykk hun fikk på TV, og mener åpenbart at Østvik heller burde vært etterpåklok for unngå å være uansvarlig.

Les Eva Stenbro: Charter-Svein er ikke et offer

Dokumentaren til TV2 om Svein Østvik – som mistet sitt livsgrunnlag basert på sine ytringer – forsøker Stenbro åpenbart å redusere til en woke fjortis-debatt om det er synd på Svein Østvik eller ikke, om han er et offer, og om det var hans egen skyld at han ble et offer.

Stenbro er medlem av Assange-utvalget i Norsk PEN, som er en organisasjon som er ment å sikre den frie ytringen.

Hun burde nettopp derfor ha gjort seg opp noen kloke tanker om vi vil ha et samfunn med en kultur der profilerte personer må holde seg til konsensus i samfunnet for å ha penger til ost på knekkebrødet.

Før den totalitaristisk inspirerte kanselleringskulturen sin inntreden i det norske samfunnet var tanken at sannheten forsvarer seg selv hvis alle får slippe til.

De som hadde logiske brist i sitt syn, tapte debatten, mens de som mest sannsynlig hadde objektivt rett fikk sin delte pallplass sammen med sannheten.

Etter modell fra Nord Korea hadde eksempelvis Ingeborg Senneset – som også er tilknyttet Norsk PEN som styremedlem, for å passe på at vi har ytringsfrihet – så tidlig som i 2015 gitt reprimande til en NRK-journalist som hadde kommet i skade for å slippe til en farmasøyt som hadde kritiske innvendinger til vaksiner.

Fra at sannheten og vitenskapen er en prosess, skal den tilsynelatende – slik som i Nord Korea – nå bli en institusjon.

Woke-kulturens subkultur; kanselleringskulturen, appellerer til dødsangsten. Evolusjonært kan det å bli utstøtt fra gruppen bety døden.

Totalitarismen er kjennetegnet av at folket holder folket nede, og gjør det dermed lettere for tyrannen. Selvsensur blir den mest vesentlige sensuren.

Organisasjonen for ytringsfrihet har tydeligvis blitt infiltrert av det totalitære som vil knuse ytringsfriheten innenfra ved å appellere til dødsangsten hvis man våger å snakke fritt.

Det er slik man gjør. Man infiltrerer alt som kan utgjøre en trussel mot sannhetsmonopolet, og Eva Stenbro sov ikke på vakt i forgårs i sin desperate, følelsesladede og komiske kritikk av TV2-dokumentaren.

En akseptabel skandale om Svein hadde tatt feil

Frihetens pris er at man tar feil noen ganger. Det kan få konsekvenser. Men man tar minst like mye feil i tyranniet.

Når alle får snakke fritt vil som nevnt de med den beste argumentasjonen og dokumentasjonen bli vinnere, og flest vil høre på disse.

Det verste som kunne skjedd var at Svein Østvik tok feil, og at noen ytterst få av de som hørte på ham døde.

Det er en liten pris å betale for friheten, siden i totalitære regimer vil mange dø, og ikke få.

Og de som ikke dør, vil ofte ha et ønske om å dø… i et typisk Eva Stenbro og Ingeborg Senneset-regime.

Eller skal vi si et Norsk PEN-regime. Med pseudo-frie ytringer vil man til slutt ønske å dø. Og hva er da hensikten med å spare liv?

Men Svein hadde rett

Kjernesakene til Svein Østvik var det han mente var, unødvendig munnbind, falske positive (overfølsomme) PCR-tester, overdrevne tiltak, og så mente han at mRNA-vaksinen var et unødvendig sjansespill.

PCR-testene

Ved de forskjellige laboratoriene der man analyserte resultatet fra PCR-testene brukte man ulikt antall forsterkningssykluser.

Syklusene forsterker resultatet eksponentielt (logaritmisk), og 36 sykluser er derfor uhorvelig mye mer enn 35 sykluser. Mer enn 35 er regnet for et nesten ubrukelig resultat og man vil få svært mange falske positive.

Da Østvik deltok i Debatten fortalte Espen Nakstad at de ved laboratoriene brukte langt færre forsterkningssykluser enn det som var tilfelle.

Spesialisten fra laboratoriet, som også var med i debatten kunne fastslå at Nakstad tok feil i antall sykluser, mens Østvik fikk rett. Svaret var at i Oslo brukte man opp til 45 sykluser!

Svein Østvik fikk rett. PCR-testene var overfølsomme og man skapte overdrevne smittebølger som man kringkastet i mediene.

Munnbind

I de eksisterende pandemiplanene, som vi valgte å se bort fra, var ikke munnbind aktuelt fordi det var ikke evidensbasert medisin. Faglitteraturen viste at man ikke reduserte smitte ved munnbindbruk.

Litt senere kom den store danske studien som viste negativ effekt av munnbind, og til slutt kom FHIs studie nå nylig som viste 33% flere smittetilfeller blant de som brukte munnbind sammenlignet med de som pustet i friluft.

FHI-studie: Bruk av munnbind assosiert med økt sannsynlighet for smitte

Svein fikk rett.

Overdrevne tiltak

Svært tidlig i pandemien hadde vi et cruiseskip med hovedsakelig pensjonister om bord med 800 smittede. I denne «petriskålen» med mest eldre, døde mindre enn 1% av de smittede, mens de offisielle tallene var 3,4% i normalbefolkningen.

Verdens mest siterte epidemiolog John Ioannidis brukte dette og andre eksempler for å vise at pandemien ikke var stort farligere enn en influensa.

Ioannidis skrev flere vitenskapelige artikler om dette både tidlig i pandemien, og nå senere. Du kan finne dem alle inne på WHO sine nettsider.

I juni 2022 innrømmet selv Bill Gates at «pandemien» ikke var stort verre enn en influensa.

Vitenskapen var der, men folk flest ville ikke se den veien.

Man hadde forholdsvis små geografiske områder der man hadde større dødelighet.

En nylig analyse har kommet fram til at man flere steder brukte mildt sagt uansvarlige protokoller på gamle som testet positivt på PCR-test, med sederende medisiner som er ment å bruke mot livets slutt, som i kombinasjon med lav terskel for pustemaskin rett og slett ble for mye for gamle folk.

De totale tallene på verdensbasis viste at vi ikke hadde en ordentlig pandemi, hvis man valgte å se bort fra at WHO hadde endret definisjonen på en pandemi.

Verden ville heller se mot nærbildene og følelsen av krise dette gav.

Eksempel på dette får vi servert i Eva Stenbros kritikk av den «fullstendig uansvarlige» Svein Østvik når hun ikke maktet å ta med et eneste saklig tall eller argument, men brukte det som hadde festet seg på sin netthinne:

«Bildene av militærkonvoien som fraktet døde mennesker ut av byen Bergamo har for alltid klistret seg fast på netthinnen».

Emokratiet har fått fotfeste, til fordel for ordinær saklighet …

Til og med Forskning.no har skrevet at Anders Tegnell og Sverige gjorde det riktige likevel, ved å ikke stenge ned samfunnet.

Men dette trumfer altså ikke bildene som festet seg på netthinnen til Eva Stenbro og de skrekkinspirerte følelsene hun fikk som fortalte henne at hun måtte miste hodet.

Eller?

På en måte gir hun Østvik rett. Nesten som hun ikke helt har bestemt seg. Hun skriver:

«I ettertid er det mange som har kritisert politikerne for at de gikk for langt da de lukket ned landet. Det er det helt greit å mene, men dette er også etterpåklokskap».

Så det er greit å være etterpåklok, men det er ikke greit å være klok når vi trenger de kloke hodene?!

Mange av oss var enige med forskeren av ypperste klasse, som WHO lydig måtte publisere (som ikke ble motsagt), og enig med de eksisterende og evidensbasert pandemiplanene som Anders Tegnell brukte, men som Norge forkastet.

Mange av oss så at det kunne bli mange tapte leveår for flere av de skadelidende av et nedstengt samfunn, og at vi måtte sammenligne disse tapte leveårene med hvor mange leveår vi eventuelt sparte for de som døde av covid med en gjennomsnittsalder langt over 80 år.

Tenker Eva Stenbro at så klok kunne Svein Østvik aldri ha vært at han kunne komme fram til noe så fornuftig?

Ergo tok han feil, og burde heller vært etterpåklok?

Vaksinen

Svein Østvik mente også at vaksinen var en unødvendig, og for stor sjanse å ta.

Var nå det så rart?

Vi hadde nødgodkjent en vaksine før som heter Pandemrix. Det ble en helseskandale.

Pandemrix ble hurtiggodkjent fordi vi visst nok hadde en pandemi. Bent Høie var Høyres helsepolitiske talsmann den gang og framsnakket både Pandemrix og pandemien i Dagsnytt 18.

Senere innrømmet Preben Aavitsland at de i FHI visste at det ikke fantes noen pandemi. Bent Høie hadde snakket usant.

Helsemyndighetene hadde for bare noen år siden kvestet barn og voksne med en medisin mot noe som ikke fantes!

Bent Høie var en av de som sto i front ved Pandemrix-bedraget.

Vil Eva Stenbro ha et samfunn der man skal la seg presse til å bli lurt to ganger av de samme helsetoppene?

Også dette høres i overkant totalitaristisk ut.

Nå om dagen hagler det med skandaleforsking rundt mRNA-vaksinen, og det har kommet fram at det var en løgn at den var ment for smittereduksjon.

Det ser nå ut til at de som ikke hørte på Østvik har latt seg lure to ganger av de samme helsetoppene.

Med dette bakteppet – at Svein Østvik hadde rett i så og si alt – er det lettere å forstå hvorfor infiltratøren i Norsk PEN, Eva Stenbro, forsøker å blende publikum med sin usaklige avsporing der hun diskuterer om Svein Østvik er et offer eller ikke.

Det ser ut som hun fikk hastemelding på øret at hun måtte skrive kritisk om TV2-dokumentaren, satte fingrene på tastaturet og tenkte at hun fikk uansett timebetaling.

Forrige artikkelAsymmetriaksen går i strupen på den ‘regelbaserte ordenen’
Neste artikkelKrigsdagbok del 98 – 16. til 22. desember 2023