Noen formastelige tanker om Norge og Niger

0
Dette bildet er fra den tiden da Norges befolkning måtte klare seg selv, uten CO2-kvoter, el-biler eller mobiltelefoner.

Vi har mye å lære av historien, men da kan vi ikke la politikerne tenke for oss.

Av The Norwegian Ibn Battuta.

Bildet over disse linjene er fra den tiden da Norges befolkning måtte klare seg selv, uten CO2-kvoter, el-biler eller mobiltelefoner. Bildet er nesten hundre år gammelt, og viser hvordan våre forfedre (og -mødre) la grunnlaget for at vi kan leve et rikt liv med og i djupsnø, selv om Teslaen ikke virker.

Vinteren 1926/27 var det enormt med snø i Østerdalen. På bildet som er tatt av Severin Skaret ser vi Andreas Svendsen på veg opp i Kråksætermarka på Østre Åbu (Åsta øst) i Åmot kommune, for å hente et nytt lass med tømmer som skulle kjøres ned til Glomma. Tømmervegen og tømmerlunnene måtte håndmåkes, før tømmeret kunne kjøres med hest og rustning (en todelt slede) ned til isen på Glomma, for senere å bli til papir og cellulose som kunne eksporteres ut i verden fra industribyene ved grensen mot Sverige. 

Verden har to poler, og her oppe under den nordlige polen har vi fått mye å tenke på de siste årene. En ting er at den store verden utenfor vår kalde steinrøys, synes å koke over av konflikter. Men, for å tenke, trenger man noe å tenke med, og akkurat det ser det ut til at mange av oss her i Norge har problemer med.

De siste to døgn har vi fått vite at to av våre ministre har fusket med sine master-oppgaver. Minister for forskning og høyere utdanning (!) Sandra Borch (Sp) trakk seg på fredag. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil så langt ikke innrømme at hun har fusket, og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har så langt fredet henne. Ham om det. Jeg tror også hun må forlate regjeringen, i så fall den åttende statsråden på vel to år.

To nye minister-avganger sender tilliten til norske politikere, både de med og uten aksjehandlende ektefeller, langt ned i folkets fryseboks. Slik passer det godt med den arktiske kuldebølgen som har sendt klimagale politikere, byråkrater og medier inn i panikkmodus.

Norske politikere må være blant verdens dummeste. (Jeg kunne kanskje ha skrevet blant verdens verste, men med Biden og Netanyahus folkemord i Gaza i minne, skal det noe til for å havne i den kategorien.)

La meg forsøke å ta et bittelite utdrag av Norges elendighetsregister. Mange norske lesere kjenner til dette, men ute i den store verden er dette nesten ukjent.

Norsk karbonforgiftning på Svalbard

Etter mer enn hundre år med kulldrift på Svalbard, er den norske gruvedriften, på et lite unntak nær, et tilbakelagt kapittel. Karbonressursene som ble dannet for 40 millioner år siden, har for Norges del blitt sendt på historiens skraphaug, og 19. oktober i fjor stengte verdens nordligste kullkraftverk. CO2-mengdene må ha forgiftet norske politikere.

En gang i fremtiden, om det blir noen, har de smarte klima-ålene i et av verdens største oljeselskaper, det tidligere norske Statoil, nå omdøpt til Equinor (uten at den norske staten har fått noen mindre aksjer av den grunn) foreslått at kullet skal erstattes av energi-sløsende (det brukes mer energi, fra kull eller gass, for å omdanne naturlig hydrogen til energibærende hydrogen, enn det gir energi) og livsfarlig hydrogen, men inntil videre driftes Svalbard med diesel, importert fra fastlandet. Kjempesmart, ikke sant?

Siden våre norske politikere er så opptatte av å følge globalistene i Davos og på Wall Street, har denne omleggingen mot nullutslipp av CO2 på Svalbard selvsagt resultert i økte strømregninger for de som bor og jobber der:

Overgangen fra kullkraft til diesel i Longyearbyen koster 100 millioner mer i året enn beregnet. Regningen sender lokalstyret til fire store statlige selskap. (Teknisk Ukeblad)

Når du så kan lese deg til (sannsynligvis ikke i MSM, altså den statsstøttede og styrte pressen) at Norge i stedet importerer “blodkull” fra Colombia, virker det hele enda smartere. Ja, du leste riktig:

Barnearbeid og dødsulykker: Norsk industri kjøper «blodkull» fra Colombia

Over halvparten av kullet som importeres til Norge kommer fra omstridte gruver i Colombia.(Fri fagbevegelse og FIVH)

El Cerrejón-feltet i Colombia er med sine 690 km2 den tiende største gruven i verden (15 ganger større enn Gaza) og eies av sveitsiske Glencore PLC. Paradoksalt nok vedtok det norske Oljefondet i 2020 å ekskludere selskapet fra Statens pensjonsfond utland. Foto: Tanenhaus/Wikimedia Commons

Svein Jonny Albrigtsen er gruvearbeider og leder for Arbeiderpartiet på Svalbard. Han mener industrien heller kunne ha kjøpt kullet fra Store Norske på Svalbard.

– Vi selger i dag kull til Tyskland, som går til metallurgisk industri. Det er det reneste kullet i hele verden. Tyskerne vil ha kullet vårt fordi det er av høy kvalitet og inneholder lite svovel, sier Albrigtsen til Fri fagbevegelse.

Svalbard er ikke norsk eiendom, selv om mange i Norge, politikere inkludert, tror det. Svalbardtraktaten fra 1920 gir rettigheter til i alt 45 land, inklusive Saudi-Arabia, Nord-Korea, Afghanistan, Egypt og Den dominikanske republikk, som alle har undertegnet traktaten. Det er neppe trolig at Talibans krigere eller karibiske kelnere vil opprette noen virksomhet på Svalbard, men våre store naboer i øst, Russland og Kina, har for lengst etablert seg. Å tro at ikke Svalbard og Arktis er av interesse for disse to stormaktene, er i overkant naivt, særlig når en tar BRICS og fremveksten av en multipolar verden (altså en verden der USA og Vesten ikke lenger er de som bestemmer alene).   

Allerede før Russland startet sin Spesielle Militære Operasjon mot Ukraina, altså før de bokstavelig talt ble støtt ut i kulden, protesterte Russland mot måten de blir behandlet på av Norge:

Russland sier rett ut at de mener Norge bryter vilkårene for den viktige avtalen som garanterer norsk suverenitet over Svalbard. (NRK, 02.21.20)

Jeg frykter ikke Russlands ambisjoner på Svalbard. De utvinner fortsatt kull der, men mens økonomien i Norge i beste fall hadde nullvekst i 2023, vokste Russlands økonomi med over 3,1 prosent i fjor. Sanksjonene som skulle senke Russland og hjelpe Ukraina, viste seg å gjøre det motsatte.

Fra Svalbard til Niger

Hvorfor blande Niger inn i en artikkel om Norges dumheter?

Jo, før jeg kommer til poenget må jeg bare nevne at Norge og Niger har én viktig ting til felles: vi er begge storleverandører av energi til Europa. Norge har olje, gass og vannkraft, mens Niger har uran. Men, der Norge er et steinrikt og kaldt land oppunder Nordpolen, er Niger et lutfattig og glovarmt land litt nord for ekvator.

Hvorfor lever så nordmenn flest i velstand og de fleste nigeriere i armod?

Svaret er å finne i Frankrikes mer enn 50 årige utbytting av Nigers uranforekomster i nærheten av Arlit for å sikre drivstoff til sine atomkraftverk. Ragnhild Gylver besøkte området i 2014. Her fra hennes artikkel i Panorama:

  • Selskapenes eierskap til alle brønnene i Arlit, og utvinningens massive forbruk av vann (20 millioner kubikkmeter per år, ifølge Aïr Info) ved siden av en befolkning som i deler av byen lider av permanent vannmangel.
  • Tendensen til å leie arbeidskraft i stedet for å ansette den (sous-traitance) og disse temporære arbeidernes mangel på rettigheter.
  • Usikkerheten rundt helseeffekten av millioner av tonn med radioaktivt avfall dumpet i friluft bare fem kilometer fra byen.
  • Vanskelighetene med å få yrkesrelaterte sykdommer blant gruvearbeiderne anerkjent (et såkalt ‘helseobservatorium’ som skal dokumentere sykdommer ble opprettet i 2010, med sivilsamfunnet som pådriver).
  • Sist, men ikke minst: Mangelen på transparens og innsyn i gruveindustrien i Niger; Arevas generelle utilgjengelighet for befolkning og statlige aktører på alt annet enn høyeste nivå.

Niger har i årevis vært blant verdens største eksportører av uran. Franskmennene kan takke Niger for at de ikke har frosset, men uranen har ikke beriket Niger. Mer enn 60 prosent av landets 25 millioner mennesker overlever på mindre enn $ 1 om dagen.

Femti år med uranutvinning i Niger av datterselskaper av det franske atomselskapet Areva – verdens ledende sivile atomkonsern frem til det ble demontert – er illustrerende. Arevas salg har konsekvent langt overgått Nigers BNP, og Nigers gruver har alltid vært ansett som strategiske av selskapet, selv etter diversifiseringen av forsyningsland. Nigers uran har bidratt til en tredjedel av elektrisiteten produsert av franske atomkraftverk, og har spilt en betydelig rolle i å holde det blant verdens ledende økonomiske makter. Frem til i dag er Frankrike 100 % avhengig av Nigers uran for sin militære atomkraft.

Blant verdens tre fattigste land har Niger bare dratt nytte av rundt 12 % av markedsverdien av uranet som produseres, og scoret de dårligste menneskelige utviklingsindikatorene innen helse, utdanning, underernæring og spedbarnsdødelighet. Som ett av mange eksempler har de fleste nigerienere fortsatt ikke tilgang til elektrisitet, som fortsatt i stor grad importeres fra nabolandet Nigeria. (THE FRANÇAFRIQUE: UNVEILING ANTI-FRENCH SENTIMENTS AND FRANCE’S COMPLEX ROLE IN AFRICA.)

Forurenset vann i et land på kanten av Sahara har fått Niger til å vende seg mot Russland. Foto: African Arguments

Hvorvidt det var misnøyen med Frankrike som var årsaken til sist sommers militærkupp i Niger skal jeg ikke si for sikkert. Men, selv om fransk fortsatt er det offisielle språket, så er ambassadøren og fem tusen franske soldater kastet ut av landet. Og denne uken var landets nye statsminister på besøk i Russland.

– Niger er godt posisjonert til å si i dag at vi forventet mye av samarbeidet med noen [vestlige] land. Dessverre ble ikke forventningene møtt. Jeg vil til og med si at [det var en] skuffelse, fortalte Nigers statsminister Ali Mahamane Lamine Zeine til Sputnik Afrika.

Det er jammen fint at Norge, som knapt nok har kapasitet til å vokte sin egen kyst (Kystvakten kuttet millioner – la fem skip til kai), sammen med Storbritannia (som heller ikke har helt styr på sine fartøy) skal hjelpe Ukraina med å bygge kyst- og sjøforsvar.

– Storbritannia, Noreg og andre land vil hjelpe Ukraina med å styrke tryggleiken langs kysten og til havs. Ukraina skal få støtte til å byggje ein varig maritim kapasitet, seier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). (Regjeringen.no)

Kanskje Norge har tenkt å hjelpe Ukraina med å ta tilbake Sevastopol og Krim?

Jeg blir gram i hu over nedsnødde norske og vestlige politikere.

Soldat fra Etterretningsbataljonen på ski. Foto: Ole-Sverre Haugli/ Hæren/Forsvaret


Denne artikkelen ble publisert av The Norwegian Ibn Batutta og gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.

PS:

Ibn Battuta var en arabisk oppdagelsesreisende og geograf. Med Nord-Afrika som utgangspunkt foretok han gjennom 25 år en serie reiser omkring i verden, blant annet til Vest-Afrika, Midtøsten, India, Kina og Ceylon (Sri Lanka). (Store norske leksikon).

Forrige artikkelKapitalismen står foran en svær krise
Neste artikkelAmerikansk etterretning: Israel ikke i nærheten av eliminere Hamas
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.