oss 100 kroner!
Dette er 91. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
1. november
Jens Stoltenberg påsto i Stortinget at Kiev-regimet har tatt tilbake halvparten av de landområdene Russland tok etter invasjonen i fjor og at Russland blir stadig mer isolert. Noen i Stortinget vet sikkert at han jugde. Men sa de noe? Neppe. https://www.dagbladet.no/video/et-nederlag-for-russland/V0Qp3bPf
Seinere samme dag:
«NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg understreker at NATO ikke har til hensikt å bli dratt inn i et våpenkappløp» (VG, 24. juni 2015).
Sannheten er at han knapt har gjort noe annet som ‘sjef’ for NATO enn å presse NATO-land til å ruste opp, nå mer enn noen gang. Dagbladet i går:
«Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ber myndighetene i Natos medlemsland ta en mer aktiv rolle for å øke våpenproduksjonen (…)
– Vi må sørge for at lagrene er større enn de vi har hatt, vi må sørge for at produksjonskapasiteten er større enn den vi har hatt og at reservekapasiteten blir større».
Seinere samme dag:
Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til at norske medier og politikere bedømmer nesten alt som skjer i forhold til om det er bra eller dårlig for ‘Putin’, dvs Russland. Det er en besettelse de har, der de vil at vi skal tro at alt som er dårlig for ‘Putin’ egentlig er bra. Motsatt med det som er bra for ‘Putin’.
Krigen mellom Israel og Palestina «hjelper Putin», sier de. Og noen ganger insinuerer de at Putin/Russland var involvert i Hamas angrep på Israel 7. oktober. Men dette er kun en konspirasjonsteori, som Israel sjøl har benektet. Likevel fortsetter noen å fremme denne konspirasjonsteorien.
Men: det at verden får se at Israels krigføring er mye mer brutal enn Russlands, er naturligvis bra for ‘Putin’.
2. november
Den som graver en grav for andre………
Israels eksistens står på spill nå. For deres motstandere er sterkere og flere enn før. Og de er alle lei av at Israel motsetter seg en varig løsning på den mer enn 100 år gamle konflikten med palestinerne. Det betyr at Israel kan få hele Midtøsten mot seg, samt Tyrkia, og storparten av verden for øvrig, hvis Israel fortsetter å trappe opp. Derfor bør de som regner seg som Israels venner appellere til det som kan berge Israel, nemlig en varig løsning. Men hva skal Israel med fiender når de har venner som MIFF og Sylvi Listhaug?
Israel kan i verste fall ta i bruk sine atomvåpen. Men da blir også Israel ødelagt. Lytt til Douglas McGregor, som sier at han ønsker at Israel skal overleve som stat, men at de i så fall må føre en annen politikk. Nå fører de en politikk som kan bli en sjøloppfyllende profeti basert på jødisk mytologi om at verden sammensverger seg mot jødene.
3. november
Napoleon Bonaparte skal ha sagt at historien er et sett med løgner som noen har blitt enige om. Jeg tror han må ha ment det som står i ‘offisielle’ historiebøker, det vi lærer på skolen.
Det er uansett ikke uten grunn at historien om for eksempel andre verdenskrig fortsatt diskuteres. Da jeg var ung ble vi fortalt at det var våre seinere allierte USA og UK som vant den krigen, mens Sovjetrusslands helt overlegne innsats ble dysset ned. De siste åra har vi sett en tendens til å gi Sovjetunionen skylda for at krigen brøt ut, til tross for at Sovjet i flere år prøvde å få med seg Vestmaktene Storbritannia og Frankrike mot både Hitler, Franco og Mussolini.
Men Vestmaktene sa nei. De prioriterte avtaler MED Hitler og anerkjente fascisten Franco som leder for Spania FØR han hadde vunnet den spanske borgerkrigen. Det viser at de støttet ham og ønsket at spanske fascister vant krigen.
Til slutt inngikk også Sovjet en avtale med Hitler. Nå prøver vestlige historie-revisjonister å gi Sovjet skylda for at krigen brøt ut, med Hitlers angrep på Polen 1. september 1939. Dessuten kan det argumenteres for at verdenskrigen da allerede hadde pågått i flere år, blant annet gjennom Mussolinis krig mot Etiopia, Hitlers annektering av Tsjekkoslovakia og Japans kriger mot Kina og Russland.
På samme måte med nåtidshistorien, der ‘nåtidshistorikerne’, dvs norske/vestlige journalister og redaktører har blitt enige om å gi Russland alene skylda for krigen om Ukraina OG ‘Assad’ skylda for krigen i Syria. Det siste viser dagens VG nok et eksempel på, ved ‘journalisten’ Per Olav Ødegård og redaktøren Gard Steiro, som hevder at ‘Assad’ vant krigen kun på grunn av Russland og Irans støtte. Dessuten gjentar de løgnen om at ‘Assad’ og kun ‘Assad’ har brukt kjemiske våpen i Syria. Dette gjør de til tross for at de bør være kjent med 1) at det finnes en islamistisk opprørsgruppe, Jayish al islam, som har innrømmet bruk av «forbudte våpen» og 2) at USAs utenriksdepartement på et tidspunkt advarte mot å reise til Syria fordi OPPRØRSGRUPPER bruker kjemiske våpen. Altså ikke ‘Assad’.
5. november
Libya kunne ha utviklet seg til «Afrikas Norge» i løpet av noen tiår, sa Anthony Giddens i 2007. Det satte NATO/Norge en effektiv stopper for. https://www.theguardian.com/commentisfree/2007/mar/09/comment.libya
I Norge var alle partiene på Stortinget for krigen som ødela Libya, som hadde Afrikas beste velferdsstat, bedre enn flere europeiske land. I Sverige var alle unntatt ett parti for. Hvilket?
Det var Sverigedemokratene som stemte mot. Sverigedemokratene var det eneste partiet i Riksdagen som hadde rett analyse, da de stemte i mot fordi det ville føre til kaos, borgerkrig, flyktningestrømmer mm, fikk jeg vite i går av en nordmann utflyttet til Sverige. Denne muligheten for borgerkrig mm ble føyset bort både i Norge og Sverige og mange andre land.
Dette er flaut, flaut, flaut. Ikke bare for Riksdagen og hele det politiske etablissementet i Sverige, men også for Norge. Og aller mest for alle godhetsposørene, særlig på venstresida, som hevder at de har en høyere etisk og moralsk standard enn Sverigedemokratene.
Så fantes det krigsmotstandere i Norge også, jeg er stolt over å være en av dem. Men de var ikke representert på Stortinget og heller ikke i mediene.
Vi snakker derfor om en systemisk krise, der såkalt ansvarlige, seriøse og ‘gode’ mennesker gang på gang begår katastrofale feil (krigene mot Jugoslavia, Afghanistan, Syria og Russland, i Ukraina, hører med), uten motstand fra mediene, som hevder å være kritiske og uavhengige, og uten at det får andre konsekvenser for dem. Politikerne blir belønnet snarere enn straffet for å begå de alvorligste forbrytelsene. Norge har derfor et politisk system som oppfordrer til uansvarlig og farlig politikk.
Unntaket fra regelen ser vi i Midtøsten nå. I det tilfellet klarer politikerne og mediene I Norge å holde tunga noenlunde rett i munnen.
6. november
Volodomyr Zelenski valgte Aleksey Arestovich til sin rådgiver til tross for at det var kjent at han ønsket krig mot Russland. Dette fordi det ville kunne kvalifisere Ukraina til NATO-medlemskap, sa Arestovich i mars 2019. For ca et halvt år siden ble han nødt til å gå av som rådgiver etter en forsnakkelse, da han sa at det var ukrainsk luftvern som traff en bygning, ikke russisk rakett.
Nå sier han at han vil ha fred ved å overgi Donbass og Krim i bytte med NATO-medlemskap og en avtale om at Ukraina ikke prøver å få tilbake Donbass og Krim.
Mange i den norske heiagjengen til Zelensky er svært kritiske til Israel. Hva syns de om Zelenskys helhjertede støtte til Israel? https://www.rt.com/russia/586632-ukraine-make-peace-russia-aide/
8. november
Nettavisens Asbjorn Svarstad har blokkert meg fra sin private konto etter at jeg kritiserte hans glorifisering av de ukrainske kuppmakerne fra 2014, samt de som kom til makta etter den såkalte Oransjerevolusjonen i 2004.
Svarstad bor i Tyskland og har i det siste kommet med klargjørende og nyanserte kommentarer om det som skjer der, og da har han svart saklig på mine spørsmål. Men løgnene om Ukraina ønsker han tydeligvis å hegne om, som de fleste andre vestlige ‘journalister’.
Seinere samme dag:
Det er vel og bra at NRK URIX tar en debatt om hvordan de og andre medier dekker krigen mellom Israel og Palestina, om dekningen er balansert nok, noe jeg mener at den er. Skjønt man kan innvende at den bør være mer til fordel for palestinerne, da de lider mye mer enn israelerne. Og det er Israel som okkuperer palestinske områder, ikke omvendt.
Jeg syns debatten var god. Men paradokset er igjen at NRK ikke vil debattere dekningen av krigen om Ukraina, som er nesten 100 % til fordel for NATO/Ukraina.
