oss 100 kroner!
Det israelske utenriksdepartementet har bedt sine ambassader om å legge press på diplomater og politikere i sine respektive vertsland om å komme med innvendinger mot Sør-Afrikas anklager mot Israel i Den internasjonale domstolen (ICJ). Sør-Afrika fremmet fredag 29. desember 2023 en anklage om brudd mot konvensjonen om folkemord under krigføringen på Gazastripen.
Torsdag 4. januar gikk meldingen ut fra Israels utenriksdepartement, en melding som understreker landets planer i forkant av denne ukens høring i ICJ. De ønsker å skape et internasjonalt press på domstolen, i den hensikt å hindre at domstolen beordrer Israel til å stanse den militære operasjonen i Gaza.
Folkemord i Gaza
Sør-Afrikas anklage ble altså fremmet bare et par dager før utgangen av 2023, og i deres 84 sider lange dokument hevder de at Israels militæroperasjon i Gaza bryter med Folkemordkonvensjonen av 1948 (Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord).
I konvensjonens artikkel II defineres folkemord som «handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe». I skrivende stund er flere enn 22 000 palestinere blitt drept på grunn av kamphandlingene, og dette inkluderer så mange som 8200 barn, ifølge oppdaterte tall fra palestinske helsemyndigheter.
Sør-Afrikas anklager mot Israel
Sør-Afrika innleder for ordens skyld sine anklager med at de fordømmer alle brudd på internasjonal lov, og at dette også inkluderer Hamas’ angrep på Israel 7. oktober. De fortsetter med at Israels handlinger i Gaza «har preg av folkemord ettersom de har til hensikt å ødelegge vesentlige deler av den palestinske befolkningen i enklaven».
Israel avviste umiddelbart anklagene som «grunnløse». Men i motsetning til ved tidligere saker i internasjonale domstoler har Israel valgt å fremstå for retten – ettersom landet selv har undertegnet Folkemordkonvensjonen. Her vil Israel bli representert av den britiske advokaten Malcolm Shaw.
Sør-Afrikas har anmodet domstolen om å iverksette foreløpige hastetiltak, som blant annet å beordre Israel til å suspendere militæraksjonen i Gaza mens saken pågår.
Israels agenda
I meldingen som ble sendt ut til de israelske ambassadørene heter det at Israels «strategiske mål» er at retten skal avvise anmodningen om forføyning, avstå fra å stadfeste at Israel begår folkemord i Gaza og dessuten erkjenne at israelske militære styrker opererer på Gazastripen i henhold til internasjonal lovgivning.
Videre hevdes det i meldingen at «en avgjørelse i domstolen ikke bare kan få juridisk betydning, men også praktiske bilaterale, multilaterale, økonomiske, sikkerhetsmessige konsekvenser». Israels utenriksdepartement har avstått fra å kommentere innholdet i meldingen, der det også sto å lese at Israel ber om «en offentlig og utvetydig uttalelse om at [angjeldende land] avviser de grove, absurde og grunnløse anklagene mot Israel».
Israelske briller
I den israelske meldingen hevdes det at folkemord i konvensjonen av 1948 defineres som å skape betingelser som ikke tillater befolkningen å overleve, med den hensikt å tilintetgjøre den. Det understrekes at Israel anstrenger seg for å øke den humanitære hjelpen til befolkningen i Gaza for å begrense antall drepte sivile.
Det understrekes et ønske om at vertslandenes politikere og diplomater «offentlig erkjenner at Israel samarbeider med internasjonale aktører for å øke den humanitære hjelpen til Gaza, i tillegg til å begrense konsekvensene for sivilbefolkningen, samtidig som at Israel handler i selvforsvar etter de grusomme angrepene som ble gjennomført av en terrororganisasjon 7. oktober».
Høringene begynner 11. januar, og de israelske ambassadørene ble anmodet om å innhente uttalelser som støtter disse synspunktene. De har fått beskjed om at landets statsminister, Benjamin Netanyahu, vil sende likelydende brev til flere av verdens politiske ledere.
USA støtter ikke Sør-Afrikas syn
Biden-administrasjonen har allerede avvist anklagene fra Sør-Afrika. I en uttalelse fra talsperson John Kirby hos White House National Security Council onsdag 3. Januar heter det at «vi mener anklagene er fullstendig grunnløse og kontraproduktive». På sin side har land som støtter Palestina, deriblant Tyrkia og Jordan, støttet de sør-afrikanske anklagene mot Israel.
Uansett hvilken konklusjon Den internasjonale domstolen kommer til, vil den være bindende. Den vil likevel være vanskelig å håndheve. Et godt eksempel er domstolens ordre om at Russland skulle stanse sin invasjon av Ukraina. Russland har simpelthen ignorert domstolens ordre fra 2023.
Etterdønninger
Israels nådeløse militære handlinger ble påbegynt etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober. Angrepet medførte at flere enn 1200 mennesker mistet livet, ifølge israelske tjenestemenn. Omkring 240 personer ble dessuten bortført til Gaza.
Siden dette har flere enn 22 000 palestinere mistet livet, ifølge helsemyndighetene i Hamas-styrte Gaza. Det tillates i meget begrenset grad å yte humanitær hjelp i Gaza, og ifølge FN og andre bistandsorganisasjoner er dette utilstrekkelig. Organisasjonene advarer om at dersom hjelpen ikke styrkes, vil palestinere også begynne å dø av dehydrering, feilernæring og sykdommer.
I dag er levekårene i Gaza elendige, og det meste av befolkningen er drevet på flukt. Flere områder er i praksis redusert til en ødemark. Samtidig straffes ingen israelske tjenestemenn som faktisk oppfordrer til folkemord.
