John Maersheimer: Folkemord i Gaza

0
Israels forsvarsminister Yoav Gallant
Av John J. Maersheimer.

4. januar 2024.

Jeg skriver for å flagge et virkelig viktig dokument som bør sirkuleres bredt og leses nøye av alle som er interessert i den pågående Gaza-krigen.

Spesielt sikter jeg til den 84 sider lange «søknaden» som Sør-Afrika sendte inn til Den internasjonale domstolen (ICJ) 29. desember 2023, der de anklaget Israel for å begå folkemord mot palestinerne i Gaza.1 Den fastholder at Israels handlinger siden krigen begynte 7. oktober 2023, «er ment å føre til ødeleggelsen av en betydelig del av den palestinske nasjonale, rasemessige og etniske … gruppen på Gazastripen.» (1) Denne anklagen passer klart inn under definisjonen av folkemord i Genève-konvensjonen, som Israel har undertegnet.2

Dokumentet er en ypperlig beskrivelse av hva Israel gjør i Gaza. Det er omfattende, velskrevet, godt argumentert og grundig dokumentert. Det har tre hovedkomponenter.

Først beskriver den i detalj grusomhetene som IDF har påført palestinerne siden 7. oktober 2023 og forklarer hvorfor mye mer død og ødeleggelse er i vente for dem.

For det andre gir dokumentet en betydelig mengde bevis som viser at israelske ledere har intensjoner om folkemord mot palestinerne. (59-69) Ja, kommentarene fra israelske ledere – alle samvittighetsfullt dokumentert – er sjokkerende. Man blir minnet om hvordan nazistene snakket om å håndtere jøder når man leser hvordan israelere i «posisjoner med høyeste ansvar» snakker om å håndtere palestinerne. (59) I hovedsak argumenterer dokumentet for at Israels handlinger i Gaza, kombinert med ledernes intensjonserklæringer, gjør det klart at israelsk politikk er «beregnet på å føre til fysisk ødeleggelse av palestinere i Gaza.» (39)

For det tredje går dokumentet langt i å sette Gaza-krigen inn i en bredere historisk sammenheng, og gjør det klart at Israel har behandlet palestinerne i Gaza som dyr i bur i mange år. Den siterer fra en rekke FN-rapporter som beskriver Israels grusomme behandling av palestinerne. Kort fortalt gjør dokumentet det klart at det israelerne har gjort i Gaza siden 7. oktober er en mer ekstrem versjon av hva de gjorde før 7. oktober.

Det er ingen tvil om at mange av fakta beskrevet i det sørafrikanske dokumentet tidligere har blitt rapportert i media. Det som gjør det så viktig, er imidlertid at dokumentet samler alle disse fakta på ett sted og gir en overordnet og grundig støttet beskrivelse av det israelske folkemordet. Med andre ord gir det det store bildet, samtidig som det ikke forsømmer detaljene.

Ikke overraskende har den israelske regjeringen stemplet anklagene som en «blodinjurie*» som «ikke har noe faktisk og juridisk grunnlag». Videre hevder Israel at «Sør-Afrika samarbeider med en terrorgruppe som krever ødeleggelse av staten Israel.»3 En nærmere lesning av dokumentet gjør det imidlertid klart at det ikke er grunnlag for disse påstandene. Faktisk er det vanskelig å se hvordan Israel vil være i stand til å forsvare seg på en rasjonell-juridisk måte når forhandlingene begynner. Tross alt er ubestridelige fakta vanskelig å bestride. *(blood-libel, påstander om at jødene brukte blodet fra kristne i religiøse ritualer, sirkulerte i fra middelalderen og frem til 1900-tallet. O.a.)

La meg gi noen flere observasjoner angående de sørafrikanske anklagene.

For det første understreker dokumentet at folkemord er forskjellig fra andre krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, selv om «det ofte er en nær sammenheng mellom alle slike handlinger». (1) For eksempel er det å angripe en sivilbefolkning for å bidra til å vinne en krig – slik det skjedde da Storbritannia og USA bombet tyske og japanske byer under andre verdenskrig – en krigsforbrytelse, men ikke folkemord. Storbritannia og USA prøvde ikke å ødelegge «en betydelig del» av, eller alle menneskene i de målrettede statene. Etnisk rensing understøttet av selektiv vold er også en krigsforbrytelse, selv om det heller ikke er folkemord, en handling som Omer Bartov, den israelskfødte Holocaust-eksperten, kaller «forbrytelsen av alle forbrytelser.»4

For ordens skyld, jeg trodde Israel var skyldig i alvorlige krigsforbrytelser – men ikke folkemord – i løpet av de to første månedene av krigen, selv om det var økende bevis for hva Bartov har kalt «folkemorderiske intensjoner» fra israelske lederes side.5 Men det ble klart for meg etter at våpenhvilen 24.-30. november 2023 ble avsluttet og Israel gikk tilbake på offensiven, at israelske ledere faktisk forsøkte å fysisk ødelegge en betydelig del av Gazas palestinske befolkning.

For det andre, selv om den sørafrikanske søknaden fokuserer på Israel, har den store implikasjoner for USA, spesielt president Biden og hans viktigste løytnanter. Hvorfor? For det er liten tvil om at Biden-administrasjonen medvirker til Israels folkemord, som også er en straffbar handling etter folkemordskonvensjonen. Til tross for hans innrømmelse av at Israel er engasjert i «vilkårlig bombing», har president Biden også uttalt at «vi kommer ikke til å gjøre en annen jævla ting enn å beskytte Israel. Ikke en eneste ting.»6 Han har vært tro mot sitt ord, og gått så langt som å omgå Kongressen to ganger for raskt å få ytterligere våpen til Israel. Hvis vi ser bort fra de juridiske implikasjonene av hans oppførsel, vil Bidens navn – og USAs navn – for alltid være forbundet med det som sannsynligvis vil bli et av lærebok-eksemplene i forsøk på folkemord.

For det tredje hadde jeg aldri trodd at jeg skulle se den dagen da Israel, et land fylt med Holocaust-overlevende og deres etterkommere, ville stå overfor en alvorlig anklage om folkemord. Uansett hvordan denne saken utspiller seg i ICJ – og her er jeg fullt klar over manøvrene som USA og Israel vil bruke for å unngå en rettferdig rettssak – vil Israel i fremtiden bli ansett som hovedansvarlig for et av de kanoniske tilfellene av folkemord.

For det fjerde understreker det sørafrikanske dokumentet at det ikke er noen grunn til å tro at dette folkemordet kommer til å ta slutt snart, med mindre ICJ lykkes med å gripe inn. Den siterer to ganger ordene til Israels statsminister Benjamin Netanyahu den 25. desember 2023, for å kraftfullt understreke sitt poeng: «Vi stopper ikke, vi fortsetter å kjempe, og vi utdyper kampene i de kommende dagene, og dette vil bli en lang kamp, og det er ikke i nærheten av å være over.» (8, 82) La oss håpe Sør-Afrika og IJC stopper kampene, men i siste instans er internasjonale domstolers makt til å tvinge land som Israel og USA ekstremt begrenset.

Endelig er USA et liberalt demokrati som er fylt med intellektuelle, avisredaktører, beslutningstakere, forståsegpåere og lærde som rutinemessig proklamerer sitt dype engasjement for å beskytte menneskerettighetene rundt om i verden. De har en tendens til å være svært vokale når land begår krigsforbrytelser, spesielt hvis USA eller noen av dets allierte er involvert. Når det gjelder Israels folkemord, har imidlertid de fleste menneskerettighets-nerdene i den liberale mainstream sagt lite om Israels brutale handlinger i Gaza eller den folkemorderiske retorikken til dets ledere. Forhåpentligvis vil de på et tidspunkt forklare sin urovekkende stillhet. Uansett vil historien ikke være snill mot dem, da de knapt sa et ord mens landet deres var medskyldig i en fryktelig forbrytelse, begått rett ut i det åpne for alle å se.

1

https://www.icj-cij.org/sites/default/files/case-related/192/192-20231228-app-01-00-en.pdf

2

https://www.un.org/en/genocideprevention/documents/atrocity-crimes/Doc.1_Convention%20on%20the%20Prevention%20and%20Punishment%20of%20the%20Crime%20of%20Genocide.pdf

3

https://www.timesofisrael.com/blood-libel-israel-slams-south-africa-for-filing-icj-genocide-motion-over-gaza-war/

4

https://www.nytimes.com/2023/11/10/opinion/israel-gaza-genocide-war.html

5

https://mearsheimer.substack.com/p/death-and-destruction-in-gaza

6

Originalen til denne artikkelen finner du her:

Genocide in Gaza – by John J. Mearsheimer – John’s Substack

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Forrige artikkelHvorfor tar vi ofte feil?
Neste artikkelBokomtale – Russland, Ukraina og Vesten av Jan-E. Askerøi