oss 100 kroner!
Ved inngangen til 2024 er et viktig spørsmål: Hvordan ta mindre feil? Mange diskusjoner i 2023 ble ofte dominert av folk som påsto å ha «rett» og de stemple alle andre som feil eller enda verre.
Derfor blir spørsmålet – hvordan videreutvikle et miljø for kunnskapsbasert dialog?
Ett av svarene[1] på dette finnes i vitenskapen om tenkemodenhet og tenkebevissthet.
Når verden rundt oss endrer seg, tolker vi likevel alltid det vi ser og hører i et bilde basert på det som var. På erfaringer og fortellinger fra fortid. Selv når fakta viser at vår oppfatning åpenbart er feil, klamrer vi oss til den gamle fortellingen. Slik har det i vert i hele vår menneskeslekts historie. Fordi det er slik hjernen vår virker. Nøkkelspørsmålet er ikke hvordan få rett, men hvorfor tar vi ofte tar feil. Ett av svarene på dette finner vi i den i nyere kognitive (tenkemessige) vitenskapen. Vitenskapen om hvordan vi mennesker former tanker og ideer. Det først vi må erkjenne er begrepet mentale modeller.
Uten mentale modeller – vil vi ikke kunne tolke informasjon. Tenk deg at du hører en kirkeklokke klinge. Uten kunnskap om kirker, og hvorfor man bruker klokker for å kalle inn til gudstjeneste, ville denne lyden bli helt uforståelig. Uten kunnskap om hva en klokke er (ofte laget av bronse) eller kunnskap om kirkehistorie, vil denne lyden høres som helt uforståelig larm. Slik har hjernen utviklet et system for tolkning av informasjon. Alt vi hører, ser og føler tolkes av våre mentale modeller.
Kirkeklokker som kimer er ett enkelt eksempel, men verden rundt oss (og i oss) er kompleks og endrer seg hele tiden. Derfor er evnen til å forbedre våre mentale modeller, helt avgjørende. Forskjellen på en krise og en mulighet, er hvor fort du ser og forstår den.
Slik er det med hver enkelt av oss, og slik er det med organisasjoner og hele samfunnet.
I de siste ti-årene er det forsket mye på det som kalles tenkemodenhet og tenkebevissthet. Det har kommet mange bøker[2] og forskningspublikasjoner med litt ulike innfallsvinkler til bevissthetsutvikling. Alle jeg har studert så langt konkluderer med en utvikling som viser at:
- Vi utvikler oss fra enkel til mer og mer kompleks forståelse av verden rundt oss. For eksempel som barn sparker på en ball er det begynnelse på å forstå fotball som system, denne forståelsen kan fortsette med å forstå ulike spillesystemer og enda mer avansert: Hvordan ulike systemer (spillerutvikling, utvikling av utstyr og baner, media osv.) samvirker over tid.
- Denne modningen av hjernen går fram til rundt 25 års alderen[3]. Da stagnerer de fleste i det som kalles «konvensjonell bevissthet». Konvensjonell bevissthet er en tilstand der man i liten grad forstår komplekse systemiske sammenhenger. Man diskuterer fotball som «hendelser», og har søkelys på enkeltdeler av systemet og ikke forstår helhet.
- En liten del av populasjonen utvikler bevissthetstilstander utover den konvensjonelle i det området vi kan kalle systemtenkning. Et eksempel fra Norge er Egil «Drillo» Olsen som tok doktorgrad på å analysere fotball som system og ledet det norske landslaget på 1990-tallet til å bli ett av verdens beste.
- Forskningen viser at forskjellen på høy og lavere tenkemodenhet har lite med utdanning å gjøre. Data viser en ubetydelig forskjell. Alle mennesker kan utvikle høyere tenkemodenhet. Men det krever et godt utviklingsmiljø og øvelse.
De dominerende media vi omgir oss med er dominert av mennesker med lav tenkemodenhet. Det ser vi i diskusjonene om for eksempel fotball eller vi kan observere det når man diskuterer strømpriskrisen.
Hva må gjøres?
Et ekte demokrati vil ikke kunne overleve uten at mengden av systemtenkere går fra et å være et lite mindretall til å bli dominerende. Når keiseren er uten klær må vi ha flere enn det ene lille barnet som sier han er naken. Det må bli umulig for de mektige å sprade rundt uten klær slik de så ofte gjør i dag.
For å utvikle folks tenkemodenhet og evne til systemtenkning trenger vi et miljø der kritikk, vitenskap og fakta blir respektert og der man ikke slipper unna med å stemple folk som «konspirasjonsteoretikere» eller lignende. Enda verre, at man blir utestengt fra å mene noe, (kanselleringskulturen som nå ser ut til å utvikle seg videre).
Vi må slutte å tolerere mennesker som alltid har «rett» og stempler alle andre som «feil». Det vitenskapelig baserte svaret er at ingen har rett, fordi vi har mentale modeller som kun er tolkninger av virkeligheten. Våre mentale modeller kan aldri samsvare helt med slik den virkelig verden er, men de kan komme nærmere. Mye nærmere.
Derfor kan vi alle delta i studier og dialoger for å prøve å utforske og forstå komplekse sammenhenger. Nyere kognitiv forskning gir oss et fundament.
[1] Det finnes naturligvis flere svar, men vitenskapen innen tenkemodenhet gir et viktig perspektiv jeg berører her.
[2] Collins Good to Great, Joiner&Josephs; Leadership Agility, Harung og Travis. Exelence Through Mindbrain Development (ta kontakt hvis du vil ha hele lista)
[3] REF Coocer Creator undersøkelsen fra Washington University
