oss 100 kroner!
Storbritannia, som alltid er misfornøyd med sin status som en tidligere imperialistisk makt, søker å spille en overdimensjonert rolle for Israel ved å sikte inn sine militære og etterretningsmessige styrker på Libanon, Gaza og Jemen i dag.
The Cradle, 21. desember 2023.
Den 8. oktober publiserte den britiske veteranreporteren Robert Peston et bemerkelsesverdig innlegg på den sosiale medieplattformen X. Med henvisning til innsideinformasjon fra «regjerings- og etterretningskilder» hevdet Peston at den palestinske motstandsoperasjonen Al-Aqsa Flood uunngåelig ville utvikle seg til en full regional krig, en som vil være «like destabiliserende for global sikkerhet som Putins angrep på Ukraina». Journalisten advarte:
«Vi er i de tidlige stadiene av en konflikt med konsekvenser for store deler av verden.»
Det som gjør denne avsløringen enda mer forbløffende er hastigheten som britisk etterretning fikk etterretning om forestående omveltninger i Vest-Asia, litt over 24 timer etter det enestående angrepet fra palestinske frihetskjempere på Israel.
At det haster med å forberede vestlige publikummere på den forestående krisa antyder en dypere fortelling – at London kan ha vært med på å tenne konflikter over hele regionen, en makaber plan som har utspilt seg siden den gang.
Skjulte militærallianser: SAS i Gaza
(SAS er Special Air Service, de britiske spesialstyrkene, o.a.)
Det sier seg selv at Storbritannias involvering i Israels folkemordsangrep i Gaza er innhyllet i intens hemmelighold. I desember 2020 signerte London og Tel Aviv en militær samarbeidsavtale beskrevet av forsvarsdepartementets tjenestemenn som et «viktig stykke forsvarsdiplomati» som «styrker» militære bånd mellom de to landene, samtidig som det gir «en mekanisme for å planlegge vår felles aktivitet. ”
Innholdet i denne avtalen forblir imidlertid skjult ikke bare for vanlige britiske statsborgere, men også for folkevalgte lovgivere.
Spekulasjoner oppstår om hvorvidt avtalen forplikter Storbritannia til å forsvare Israel i tilfelle et angrep, noe som potensielt forklarer den synlige involveringen av det beryktede SAS i okkupasjonshærens angrep på palestinere.
Mainstream medierapporter i slutten av oktober antydet at eliteskvadronen var «i beredskap» ved britiske militær- og etterretningsbaser i nabolandet Kypros, og forbereder seg på å gjennomføre dristige gisselredningsoperasjoner i Gaza.
Etterfølgende artikler antydet at Storbritannias spesialoperasjonssoldater «trente i Libanon for å redde briter» i Vest-Asia, dersom de skulle bli fanget av krigen i Gaza, eller «bli tatt som gisler» av den libanesiske motstanden, Hizbollah eller dets allierte.
En høytstående embetsmann i den britiske hæren skrøt av at disse styrkene hadde «bygget opp et veldig nært forhold» til sine kolleger i Beirut, som «gir innsikt og innflytelse på libanesiske beslutninger til å se ting fra den andre siden av den nordlige grensen, noe som tydeligvis angår Israel.»
Hemmeligholdet rundt disse aktivitetene fikk Storbritannias Defense and Security Media Advisory (DSMA) Committee til å utstede D-meldinger til britiske nyhetskanaler, og advarte mot å avsløre sensitiv informasjon om SAS-operasjoner i Vest-Asia.
(D-notice-systemet er en særegen britisk ordning, en slags ikke helt offentlig, men ikke helt hemmelig ordning mellom regjering og media for angivelig å sikre at journalister ikke setter nasjonal sikkerhet i fare. The Guardian.)
Som forutsatt har det ikke vært ytterligere rapportering om SAS-interessen i Gaza fra mainstream britiske medier. Likevel peker DSMAs referanse til «sikkerhet, etterretning og terrorbekjempelse» til et helt annet formål med deres tilstedeværelse i regionen enn bare gisselredning.
Uavhengige undersøkelser utført av Declassified UK styrker denne mistanken, og avslører 33 militære transportflyvninger til Tel Aviv fra de samme britiske basene på Kypros hvor SAS-operatører er stasjonert.
Disse flyvningene, som var daglige i fjorten dager etter Israels angrep på Gaza, er ikke bare tilfeldigheter. Så sent som 12. desember avslørte det uavhengige Declassified UK hvordan Storbritannia i hemmelighet utplasserte 500 ekstra soldater til sine Kypros-baser som svar på operasjon Al-Aqsa-flommen.
Denne informasjonen ble avslørt til en parlamentariker av en britisk statsråd. Det ble også avslørt at Storbritannia sendte flere tropper til okkupasjonsstaten og dens naboer Egypt og Libanon, kun begrunnet med vage henvisninger til «operative sikkerhetsgrunner».
Ubegrenset tilgang til Libanon?
Den 21. november brakte The Cradle informasjon om et skjult initiativ fra Storbritannia for å sikre uhindret tilgang til libanesisk territorium for sine væpnede styrker.
Et lekket dokument om forslagene ga verken en begrunnelse for at London skulle gjøre det, eller spesifiserte det spesifikke oppdraget soldater fra den britiske hæren ville utføre i Beirut – noe som avviker fra vanlig åpenhet i slike memoranda of understanding.
Hadde memorandumet blitt godkjent, ville det ha gitt «alt [britisk] militært personell» enestående tilgang til Libanons bakke-, luft- og sjøterritorium, og omgå behovet for «forutgående diplomatisk autorisasjon» for «nødoppdrag».
Karakteren til disse oppdragene ble ikke spesifisert. I hovedsak ville britiske soldater ha fått lov til å reise i uniform med våpnene sine synlige hvor som helst i Libanon, mens de nyter immunitet mot arrestasjon eller rettsforfølgelse for enhver forbrytelse de måtte ha begått .
Disse dristige bestemmelsene trekker foruroligende paralleller med den NATO-utkastede Rambouillet-avtalen som ble presentert for Jugoslavia i 1999, hvor avslag ble et påskudd for et USA-ledet militært angrep.
På det tidspunktet innrømmet en høytstående tjenestemann i utenriksdepartementet med glede å «bevisst [legge] listen høyere» enn det som muligens kunne aksepteres av Jugoslavias regjering.
Likevel hadde London god grunn til å tro at Beirut ville kapitulere for deres ublu krav denne gangen. Som omfattende dokumentert av The Cradle , har britisk etterretning over mange år kjørt flere hemmelige operasjoner for å infiltrere libanesiske militær-, sikkerhets- og etterretningsbyråer på høyeste nivå, samtidig som de har satt sine operative og allierte inn i sentrale statsdepartementer.
Hver av disse operasjonene ble støttet av et memorandum of understanding, hvis nøyaktige vilkår aldri har blitt offentliggjort av noen av partene.
Etter å ha utpekt Hizbollah, et fremtredende libanesisk politisk parti, som en forbudt terrorgruppe, holder Storbritannia et våkent øye med motstandsgruppens militære fløy fra en lyttepost på Mount Olympus på Kypros. Dette strategiske tilsynet rettferdiggjøres av forventningen om potensiell involvering i en konflikt ved siden av Iran dersom en «utslettelseskrig» utspiller seg i Gaza.
Øst for Suez
Den «utslettelseskrigen» er nå godt i gang. Det avslørte memorandumet mellom Storbritannia og Libanon, hvis det ble vedtatt, kunne ha plassert britiske tropper strategisk i den levantinske staten, og potensielt eskalert spenningen til randen av en fullstendig krig.
(Levanten, «der sola står opp», gammel betegnelse på det indre middelhavsområdet, o.a.)
Mens årsakene til at memorandumet ikke er vedtatt fortsatt er uklare, kan et nytt konfliktrom i Rødehavet avlede oppmerksomheten. USA, sammen med allierte inkludert Storbritannia, har satt i gang et «maritimt sikkerhetsoppdrag» som svar på operasjoner fra Jemens Ansarullahs væpnede styrker mot Israel-bundne kommersielle fartøyer, noe som førte til en betydelig forstyrrelse i vitale skipsruter.
Den internasjonale koalisjonen, til tross for sin maktdemonstrasjon, står overfor utfordringer, og Sanaa (det vil si Jemen, o.a.) viser ingen tegn til å trekke seg tilbake. Driftskostnadene ved å avskjære rimelige angrepsdroner vekker bekymring blant høytstående tjenestemenn i Pentagon når det gjelder effektiviteten av oppdraget.
For Storbritannia er det USA-ledede initiativet i tråd med dets strategiske mål skissert i mars 2021 ‘integrert forsvarsgjennomgang’, en plan for å rule the waves, «herske på havet» igjen, og sikre «navigasjonsfrihet i Adenbukta.»
Dette fornyede marinefokuset fungerer som en sterk avvik fra Storbritannias tilbaketrekning fra regionen i 1967 , kjent som «East of Suez» – et trekk som anses som symbolsk i det britiske imperiets tilbakegang.
Som The Cradle avslørte i april, kjørte britisk etterretning hemmelige psykologiske krigføringsoperasjoner for å tvinge jemenitter til å akseptere en urettferdig FN-fredsplan for å avslutte Saudi-Arabias ødeleggende luftkrig mot Sanaa.
Med Ansarullahs motstandskraft mot neokolonialt press, kombinert med feilen i slike psykologiske taktikker, er det duket for en konflikt med potensielt vidtrekkende konsekvenser – et foruroligende perspektiv som ble forespeilet av Robert Pestons etterretningskilder 8. oktober.
Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.
