oss 100 kroner!
Steven Sahiounie, journalist og politisk kommentator
The Duran, 19. januar 2024.
Dr. Hamad Saif al-Shamsi, riksadvokat i De forente arabiske emirater (UAE) har henvist 84 personer med angivelig tilknytning til det muslimske brorskapet til rettssak ved Abu Dhabi State Security Court, etter en seks måneders etterforskning.
De siktede står tiltalt for å ha dannet en hemmelig organisasjon med det formål å begå voldshandlinger og terrorisme i UAE. I mai 2023 utleverte Jordan Khalaf Abdul Rahman Humaid al-Rumaithi, en ettersøkt mann med tilknytning til Det muslimske brorskapet, til UAE.
FNs klimakonferanse COP28 ble arrangert i UAE forrige måned, og The Emirates Detainees Advocacy Center, en gruppe ledet av en emirati som bor i eksil i Istanbul etter å ha blitt navngitt på en terrorliste av UAE, organiserte en protest.
Det muslimske brorskapet (MB) har samme kjernetro og plattform som Al-Qaida og ISIS. De tror alle at islam er den eneste sanne religionen og at alle konger, monarkier og dynastier er undertrykkende og motstandere av islam. De mener at den eneste grunnloven som trengs er Koranen og at islamsk lov oppfyller alle behov for sivile lover. Abu Bakr al Baghdadi var kalifen til den islamske staten i Irak og Syria, og gruppa hans ble kalt ISIS.
UAE, og Saudi-Arabia, stemplet MB som en terrorgruppe i 2014, og forbød også Jibhat al-Nusra og ISIS. Mohammed al-Julani er leder for Hayat Tahrir al-Sham (HTS), terrororganisasjonen som okkuperer Idlib i Syria og holder 3 millioner sivile som menneskelige skjold. Julani begynte med Al Qaida i Irak, sluttet seg til ISIS mens han assosierte seg med Baghdadi, og kom til Syria for å åpne en ISIS-filial, men organiserte i stedet Jibhat al-Nusra i Syria, som ble den dominerende terrorgruppa som kjempet mot den syriske regjeringa, og i 2014 signerte al-Nusra og det USA-støttede FSA en avtale i Idlib.
Da Jibhat al-Nusra ble stemplet som ei terrorgruppe, endret de navn til Hayat Tahrir al-Sham for å fortsette å motta amerikansk og FN-hjelp.
Idlib er det siste stedet i Syria kontrollert av terrorister. Den forsynes av FN og andre veldedige organisasjoner (inkludert Norge, o.a.) med humanitære forsyninger, som alle går gjennom hendene på Julani. USA og EU har beskyttet HTS og deres okkupasjon av Idlib, og amerikanske mainstream-medier har besøkt Julani for intervjuer der han kledde seg i dress og slips i et forsøk fra USA for å omdøpe ham som en leder verdig vestlig demokratisk støtte.
President Donald Trump ville ha MB stemplet som en terrororganisasjon i USA. Den amerikanske senatoren Ted Cruz brakte to lovforslag til kongressen om å forby MB, men klarte ikke å få støtte fra demokrater og republikanere. MB er overalt i USA, og medlemmene deres er ofte rene aktive forretningsfolk og akademikere. Deres høyskolegrader og sosiale nettverk gjør dem viktige i det amerikanske samfunnet. I Obama-administrasjonen ble mange MB-folk plassert i viktige stillinger i amerikanske statlige institusjoner, og mange forblir der i dag. USA har kommet til å verdsette mangfold på arbeidsplassen og i myndighetene, og dette var muligheten for MB til å få foten innenfor døra. Medlemmer av Kongressen har blitt utsatt for lobbyvirksomhet fra MB og deres operatører i saker, og narrativet de presser fram er at å være motstander av MB i USA er å være anti-islam, som er anti-amerikansk.
Det muslimske brorskapet startet i Egypt og etablerte seg så i Tunisia, Syria og Saudi-Arabia. En saudiaraber som ble beryktet for sitt hat mot det saudiske monarkiet, Osama bin Laden, ble pleiet av CIA mens han var i Afghanistan og kjempet mot Sovjetunionens okkupasjonshær.
Bin Ladens merkevare for radikal islam ble kalt Al Qaida, men Det muslimske brorskapet deler de samme kjerneverdiene og målene. De prøver alle å avvikle regjeringer overalt, inkludert USA, og erstatte dem med islamsk lov og kalifatet.
Den syriske grenen av det muslimske brorskapet startet et blodig opprør i Hama på 1980-tallet, med intensjon om å styrte Hafez al Assad-regjeringen, men mislyktes. I mars 2011 begynte USAs president Barack Obama, og hans visepresident Joe Biden, sammen med Hillary Clinton som utenriksminister, et amerikansk-NATO-angrep på Syria for regimeendring ved å bruke Det muslimske brorskapet som den politiske og militære ryggraden i prosjektet.
Det syriske prosjektet har ikke klart å nå Obamas mål, men lyktes med å ødelegge landet, drepe hundretusenvis av mennesker og skape den største syriske migrasjonen til Europa i historien.
Clinton kanaliserte våpnene som ble konfiskert i Libya direkte til Tyrkia, som var alliert med USA om angrepet på det syriske folket. Tyrkias leder, Recip Tayip Erdogan er en tilhenger av MB og hans AK-parti er det også. Den politiske fløyen til den syriske opposisjonen dro til Istanbul, og CIA satte opp hovedkvarteret deres sør i Tyrkia under programmet deres kalt Timber Sycamore, med oppgaven å trene, finansiere og bevæpne terroristene som Obama og senator John McCain kalte «Free Syrian Army» (FSA) og som var tilhengere av MB.
Mens Obama forsøkte å fjerne Syrias president Bashar al-Assad for å stoppe det syriske forholdet til Hezbollah og Iran, forsøkte det USA-sponsede FSA å fjerne en sekulær regjering i Damaskus og erstatte den med en MB-ledet regjering.
Obama hadde tidligere hatt suksess i Egypt og Tunisia med installasjon av MB-ledere i begge land. Siden den gang har både Egypt og Tunisia fjernet MB-lederne.
I dag fortsetter bare Tyrkia og Qatar å være statssponsorer for MB. Saudi-Arabia stoppet deres deltakelse i den USA-sponsede krigen mot Syria. Saudi-Arabia fokuserer nå på sine egne strategiske interessene, snarere enn en blind lydighet til diktatene som kommer fra det ovale kontoret.
Tyrkia og Qatar fortsetter å være fiendtlige til Syria, med tyrkisk militær som okkuperer deler av Syria med både tyrkiske nasjonale hærsoldater, og leiesoldatene på den tyrkiske lønnslisten som følger radikal islam. Qatar fortsetter å ytre sin motstand mot å anerkjenne den legitime syriske regjeringen i Damaskus. Erdogan har sagt at han ønsker å reparere forholdet til Assad, men Damaskus har sagt at den militære okkupasjonen først må opphøre før noen ytterligere skritt i forsoning kan oppnås.
Denne artikkelen ble publisert av The Duran.
Steven Sahiounie er en to ganger prisvinnende journalist
