oss 100 kroner!
Joe Biden er avhengig av rådgivere som ser på verden gjennom et prisme av Vestens siviliserende oppdrag til jordens «lavere raser» for å formulere sin politikk overfor Israel og Midtøsten. Dette skriver den prisbelønte journalisten Chris Hedges i denne kommentaren. Han kaller de fire mennene i Joe Bidens indre krets for de «fire rytterne i Gazas apokalypse», med henvisning til Apokalypsens fire ryttere i Johannes’ åpenbaring.
Joe Bidens indre krets av strateger for Midtøsten – Antony Blinken, Jake Sullivan og Brett McGurk – har liten forståelse for den muslimske verden og en dyp motvilje mot islamske motstandsbevegelser. De ser på Europa, USA og Israel som involvert i et sammenstøt av sivilisasjoner mellom det opplyste Vesten og et barbarisk Midtøsten. De tror at vold kan bøye palestinere og andre arabere til sin vilje. De fremmer den overveldende ildkraften til det amerikanske og israelske militæret som nøkkelen til regional stabilitet – en illusjon som gir næring til flammene fra regional krig og foreviger folkemordet i Gaza.
Kort sagt, disse fire mennene er grovt inkompetente. De slutter seg til klubben av andre ledere som også er uten peiling, for eksempel de som gikk inn i selvmordsslaktet under første verdenskrig, vasset inn i hengemyra i Vietnam eller som orkestrerte rekken av nylige militære tilbakeslag i Irak, Libya, Syria og Ukraina. De er utstyrt med den presumptive makta som er tillagt den utøvende delen av USAs politiske system til å omgå Kongressen, skaffe våpen til Israel og utføre militære angrep i Jemen og Irak. Denne indre kretsen av sanne troende avviser de mer nyanserte og informerte rådene i utenriksdepartementet og etterretningsmiljøene, som ser på Biden-administrasjonens avslag på å presse Israel til å stoppe det pågående folkemordet som umulig og farlig.
Biden har alltid vært en ivrig militarist – han ba om krig mot Irak fem år før USA invaderte. Han bygde sin politiske karriere ved å imøtekomme den hvite middelklassens avsky for de folkelige bevegelsene, inkludert antikrigs- og borgerrettighetsbevegelsene, som rystet landet på 1960- og 1970-tallet. Han er en republikaner som maskerer seg som en demokrat. Han sluttet seg til sørlige segregasjonister for å motsette seg å bringe svarte elever inn på skoler som kun er for hvite. Han motsatte seg føderal finansiering av aborter og støttet en grunnlovsendring som tillater stater å begrense aborter. Han angrep president George H. W. Bush i 1989 for å være for mjuk i «krigen mot narkotika». Han var en av arkitektene bak lovforslaget om kriminalitet fra 1994 og en rekke andre drakoniske lover som mer enn doblet den amerikanske fengselsbefolkningen, militariserte politiet og presset gjennom narkotikalover som så folk fengslet på livstid uten prøveløslatelse. Han støttet den nordamerikanske frihandelsavtalen, det største sviket mot arbeiderklassen siden Taft-Hartley-loven fra 1947. Han har alltid vært en iherdig forsvarer av Israel, og skryter av at han gjorde flere pengeinnsamlinger for American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) enn noen annen senator.
«Som mange av dere hørte meg si før, var det ikke noe Israel, måtte Amerika oppfinne et. Vi må finne opp et fordi … du beskytter våre interesser som vi beskytter dine,» sa Biden i 2015, til et publikum som inkluderte den israelske ambassadøren, på den 67. årlige feiringen av Israels uavhengighetsdag i Washington D.C. Under den samme talen sa han, «Sannheten i saken er at vi trenger dere. Verden trenger dere. Tenk deg hva det ville sagt om menneskeheten og framtida til det 21. århundre hvis Israel ikke ble opprettholdt, levende og fritt.»
Året før ga Biden en overstrømmende lovtale for Ariel Sharon, den tidligere israelske statsministeren og generalen som var involvert i massakrer på palestinere, libanesere og andre i Palestina, Jordan og Libanon – samt egyptiske krigsfanger – tilbake til 1950-tallet. Han beskrev Sharon som «en del av en av de mest bemerkelsesverdige grunnleggergenerasjonene i historien, ikke til denne nasjonen, men av enhver nasjon.»
Mens han avviste Donald Trump og hans administrasjon, har Biden ikke reversert Trumps opphevelse av atomavtalen med Iran som ble forhandlet fram av Barack Obama, eller Trumps sanksjoner mot Iran. Han har omfavnet Trumps nære bånd med Saudi-Arabia, inkludert rehabiliteringen av kronprins og statsminister Mohammed bin Salman etter mordet på den saudiske journalisten Jamal Khashoggi i 2017 på Saudi-Arabias konsulat i Istanbul. Han har ikke grepet inn for å dempe israelske angrep på palestinere og utvidelse av bosetninger på Vestbredden. Han reverserte ikke Trumps flytting av den amerikanske ambassaden til Jerusalem, selv om ambassaden inkluderer land som ble ulovlig kolonisert av Israel etter å ha invadert Vestbredden og Gaza i 1967.
Som senator i sju år i Delaware, mottok Biden mer økonomisk støtte fra pro-israelske givere enn noen annen senator, siden 1990. Biden beholder denne rekorden til tross for at hans senatorkarriere tok slutt i 2009, da han ble Obamas visepresident. Biden forklarer sitt engasjement for Israel som «personlig» og «politisk».
Han har etterapet israelsk propaganda – inkludert oppspinn om halshuggede babyer og omfattende voldtekt av israelske kvinner angivelig utført av Hamas-krigere – og bedt Kongressen om å gi 14 milliarder dollar i tilleggshjelp til Israel etter angrepet 7. oktober. Han har to ganger gått utenom Kongressen for å forsyne Israel med tusenvis av bomber og ammunisjon, inkludert minst 100 2000-punds bomber, brukt i den brente jord-kampanjen i Gaza.
Israel har drept eller alvorlig såret nærmere 90.000 palestinere i Gaza, nesten én av 20 innbyggere. Den har ødelagt eller skadet over 60 prosent av boligene. De «trygge områdene», som rundt 2 millioner Gaza-innbyggere ble instruert til å flykte til i det sørlige Gaza, har blitt bombet, med tusenvis av ofre. Palestinere i Gaza utgjør nå 80 prosent av alle mennesker som står overfor hungersnød eller katastrofal sult over hele verden, ifølge FN. Hver person i Gaza er sulten. En fjerdedel av befolkningen sulter og sliter med å finne mat og drikkevann. Hungersnød er overhengende. De 335.000 barna under fem år har høy risiko for underernæring. Rundt 50.000 gravide kvinner mangler helsehjelp og tilstrekkelig ernæring.
Og det hele kan ta slutt hvis USA velger å gripe inn.
«Alle våre missiler, ammunisjonen, de presisjonsstyrte bombene, alle flyene og bombene, alt er fra USA,» sa den pensjonerte israelske generalmajor Yitzhak Brick til Jewish News Syndicate. «I det øyeblikket de skrur av kranen, kan vi ikke fortsette å kjempe. Vi har ingen evne… Alle forstår at vi ikke kan kjempe denne krigen uten USA. Punktum.»
Blinken var Bidens viktigste utenrikspolitiske rådgiver da Biden var den ledende demokraten i utenrikskomiteen. Han, sammen med Biden, drev lobby for invasjonen av Irak. Da han var Obamas nestleder som nasjonal sikkerhetsrådgiver tok han til orde for å styrte Muammar Gaddafi i Libya i 2011. Han var imot å trekke amerikanske styrker ut av Syria. Han jobbet med den katastrofale Biden-planen for å dele Irak langs etniske linjer.
«I Det hvite hus i Obamas tid spilte Blinken en innflytelsesrik rolle i innføringen av sanksjoner mot Russland over invasjonen av Krim og Øst-Ukraina i 2014, og ledet deretter til slutt katastrofale oppfordringer til USA om å bevæpne Ukraina,» ifølge Atlantic Council, NATOs uoffisielle tenketank.
Da Blinken landet i Israel etter angrepene fra Hamas og andre motstandsgrupper 7. oktober, kunngjorde han på en pressekonferanse med statsminister Benjamin Netanyahu: «Jeg står foran deg ikke bare som USAs utenriksminister, men også som en jøde.»
Han forsøkte, på Israels vegne, å lobbye arabiske ledere for å be dem ta imot de 2,3 millioner palestinske flyktningene Israel har til hensikt å etnisk rense fra Gaza, en forespørsel som vekket harme blant arabiske ledere.
Sullivan, Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver, og McGurk, er fullkomne opportunister, machiavelliske byråkrater som henvender seg til de regjerende maktsentrene, inkludert Israel-lobbyen.
Sullivan var sjefsarkitekten for Hillary Clintons «Vending til Asia». Han støttet bedrifts- og investorrettighetene Trans-Pacific Partnership Agreement, som ble solgt for å hjelpe USA med å omringe Kina. Trump drepte til slutt handelsavtalen i møte med massemotstand fra den amerikanske offentligheten. Fokuset hans er å hindre et framvoksende Kina, blant annet gjennom ekspansjonen til det amerikanske militæret.
Selv om Sullivan ikke fokuserer på Midtøsten, er han en utenrikspolitisk hauk som har en kneldende omfavnelse av makt for å forme verden etter USAs krav. Han omfavner militær keynesianisme, og hevder at massive statlige utgifter til våpenindustrien er til fordel for den innenlandske økonomien.
I et 7000-ord essay for Foreign Affairs magazine publisert fem dager før angrepene 7. oktober, som etterlot rundt 1200 israelere døde, avslørte Sullivan sin manglende forståelse av dynamikken i Midtøsten.
«Selv om Midtøsten fortsatt er preget av evige utfordringer,» skriver han i den originale versjonen av essayet, «er regionen roligere enn den har vært på flere tiår,» og legger til at i møte med «alvorlige» friksjoner, «har vi de-eskalerte krisen i Gaza.
Sullivan ignorerer palestinske ambisjoner og Washingtons retoriske støtte for en tostatsløsning i artikkelen, raskt omskrevet i nettversjonen etter angrepene 7. oktober. Han skriver i sitt originale stykke:
På et møte i Jeddah, Saudi-Arabia, i fjor, la presidenten frem sin politikk for Midtøsten i en tale til lederne av medlemmene av Gulf Cooperation Council, Egypt, Irak og Jordan. Hans tilnærming gjeninnfører disiplinen i amerikansk politikk. Den legger vekt på å avskrekke aggresjon, deeskalere konflikter og integrere regionen gjennom felles infrastrukturprosjekter og nye partnerskap, inkludert mellom Israel og dets arabiske naboer.
McGurk, nestlederen til president Biden og koordinatoren for Midtøsten og Nord-Afrika ved Det hvite hus nasjonale sikkerhetsråd, var en sjefsarkitekt bak Bushs «bølge» i Irak, som satte fart på blodbadet. Han jobbet som juridisk rådgiver for Coalition Provisional Authority og USAs ambassadør i Bagdad. Han ble deretter Trumps anti-ISIS-tsar.
Han snakker ikke arabisk – ingen av de fire mennene gjør det – og kom til Irak uten kunnskap om dets historie, folk eller kultur. Ikke desto mindre hjalp han til med å utarbeide Iraks midlertidige grunnlov og hadde tilsyn med den juridiske overgangen fra koalisjonens provisoriske myndighet til en irakisk midlertidig regjering ledet av statsminister Ayad Allawi. McGurk var en tidlig støttespiller for Nouri al-Maliki, som var Iraks statsminister mellom 2006 og 2014. Al-Maliki bygde en sjiakontrollert sekterisk stat som dypt fremmedgjorde sunni-arabere og kurdere. I 2005 ble McGurk overført til National Security Council (NSC), hvor han fungerte som direktør for Irak, og senere som spesialassistent for presidenten og seniordirektør for Irak og Afghanistan. Han tjenestegjorde i NSC-staben fra 2005 til 2009. I 2015 ble han utnevnt til Obamas spesielle presidentutsending for den globale koalisjonen for å motvirke ISIL. Han ble beholdt av Trump til han trakk seg i desember 2018.
En artikkel i april 2021 med tittelen «Brett McGurk: A Hero of Our Times,» i New Lines Magazine av tidligere BBC utenrikskorrespondent Paul Wood, maler et skarpt portrett av McGurk. Wood skriver:
En senior vestlig diplomat som tjenestegjorde i Bagdad fortalte meg at McGurk hadde vært en absolutt katastrofe for Irak. «Han er en fullkommen operatør i Washington, men jeg så ingen tegn til at han var interessert i irakere eller Irak som et sted fullt av ekte mennesker. Det var rett og slett en byråkratisk og politisk utfordring for ham.» En kritiker som var i Bagdad med McGurk kalte ham Machiavelli reinkarnert. «Det er intellekt pluss ambisjon pluss den fullstendige hensynsløsheten å gjøre karriere uansett kostnad.»
[….]
En amerikansk diplomat som var i ambassaden da McGurk ankom, fant hans jevne fremmarsj forbløffende. «Brett møter bare folk som snakker engelsk. … Det er fire personer i regjeringen som snakker engelsk. Og på en eller annen måte er han nå personen som skal bestemme skjebnen til Irak? Hvordan skjedde dette?»
Selv de som ikke likte McGurk måtte innrømme at han hadde et formidabelt intellekt – og var hardtarbeidende. Han var også en begavet skribent, ingen overraskelse da han hadde vært kontorist for høyesterettssjef William Rehnquist. Hans oppstigning speilet oppgangen til en irakisk politiker ved navn Nouri al-Maliki, den ene karrieren hjalp den andre. Det er McGurks tragedie – og Iraks.
[….]
McGurks kritikere sier at hans mangel på kunnskaper i arabisk betydde at han gikk glipp av de ondskapsfulle, sekteriske undertonene til det al-Maliki sa på møter helt fra starten. Oversettere sensurerte eller klarte ikke å følge med. Som mange amerikanere i Irak, var McGurk døv for det som skjedde rundt ham.
Al-Maliki var konsekvensen av to feil fra USA. Hvor mye McGurk hadde med dem å gjøre er fortsatt omstridt. Den første feilen var «80 prosent-løsningen» for å styre Irak. Sunni-araberne startet et blodig opprør, men de var bare 20 % av befolkningen. Teorien var at man kunne styre Irak med kurderne og sjiaene. Den andre feilen var å identifisere sjiaene med harde, religiøse partier støttet av Iran. Al-Maliki, et medlem av det religiøse Da’wa-partiet, var mottakeren av dette.
I en artikkel i HuffPost i mai 2022 av Akbar Shahid Ahmed, med tittelen «Bidens beste Midtøsten-rådgiver ‘Torched the House and Showed Up With a Firehose’,» blir McGurk beskrevet av en kollega, som ba om å ikke bli navngitt, som «den den mest talentfulle byråkraten de noen gang har sett, med den verste utenrikspolitiske vurderingen de noen gang har sett.»
McGurk, som andre i Biden-administrasjonen, er merkelig fokusert på det som kommer etter Israels folkemordskampanje, i stedet for å prøve å stoppe den. McGurk foreslo å nekte humanitær hjelp og å nekte å gjennomføre en pause i kampene i Gaza før alle de israelske gislene ble frigjort. Biden og hans tre nærmeste politiske rådgivere har bedt de palestinske myndighetene – et israelsk marionettregime som blir utskjelt av de fleste palestinere – om å ta kontroll over Gaza når Israel er ferdig med å jevne det med jorden. De har oppfordret Israel – siden 7. oktober – til å ta skritt mot en tostatsløsning, en plan som ble avvist i en ydmykende offentlig irettesettelse mot Det hvite hus og Biden av Netanyahu.
Det hvite hus med Biden bruker mer tid på å snakke med israelerne og saudiene, som blir drevet lobbyvirksomhet for å normalisere forholdet til Israel og bidra til å gjenoppbygge Gaza, enn palestinerne, som i beste fall er en ettertanke. Den mener nøkkelen til å få slutt på palestinsk motstand er funnet i Riyadh, oppsummert i et topphemmelig dokument forhandlet av McGurk kalt «Jerusalem-Jeddah-pakten,» rapporterte HuffPost. Den er verken i stand til eller vil ikke dempe Israels blodtørst, som inkluderte rakettangrep i et boligområde i Damaskus, Syria, lørdag som drepte fem militærrådgivere fra Irans islamske revolusjonsgarde, og et droneangrep i Sør-Libanon søndag, som drepte to seniormedlemmer av Hizbollah. Disse israelske provokasjonene vil ikke forbli ubesvart, noe som er bevist av de ballistiske missilene og rakettene som ble skutt opp søndag av militante i det vestlige Irak som var rettet mot amerikansk personell stasjonert ved al-Assad flybase.
Alice-in-Wonderland-ideen om at når slaktingen i Gaza avslutter vil en diplomatisk pakt mellom Israel og Saudi-Arabia være nøkkelen til regional stabilitet, er fordummende. Israels folkemord, og Washingtons medvirkning, ødelegger USAs troverdighet og innflytelse, spesielt i det globale sør og den muslimske verden. Det sikrer at enda en generasjon rasende palestinere – hvis familier er utslettet og hvis hjem er ødelagt – søker hevn.
Politikken som ble omfavnet av Biden-administrasjonen ignorerer ikke bare realitetene i den arabiske verden, men realitetene til en ekstremistisk israelsk stat som, med kongressen kjøpt og betalt av den israelske lobbyen, ikke kunne bry seg mindre om hva Biden White House drømmer om. opp. Israel har ingen intensjon om å skape en levedyktig palestinsk stat. Målet er etnisk rensing av de 2,3 millioner palestinerne fra Gaza og annekteringen av Gaza av Israel. Og når Israel er ferdig med Gaza, vil det snu seg til Vestbredden, hvor israelske angrep nå skjer på nesten nattlig basis og hvor tusenvis har blitt arrestert og internert uten siktelse siden 7. oktober.
De som driver showet i Biden White House jager etter regnbuer. Dårskapsmarsjen ledet av disse fire blinde musene foreviger palestinernes katastrofale lidelser, brenner til en regional krig og varsler nok et tragisk og selvødeleggende kapittel i de to tiårene med amerikanske militære fiaskoer i Midtøsten.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Chris Hedges.
