oss 100 kroner!
En artikkel i New York Times under tittelen ‘It’s State Propaganda’: Ukrainians Shun TV News as War Drags on forteller om en helt annet virkelighet i Ukraina enn den norske aktivistiske medier og journalister forteller om. Artikkelen er bak betalingsmur, men den kan også leses her.
Her er en lett forkortet oversettelse av artikkelen:
Showet, Telemarathon United News, har vært et viktig verktøy i Ukrainas informasjonskrig, rost av myndighetene som regelmessig dukker opp på den for sin rolle i å motvirke russisk desinformasjon og opprettholde moralen.
«Det er et våpen,» sa president Volodymyr Zelensky i Ukraina i januar i fjor om programmet, som produseres og sendes i fellesskap 24/7 av landets største TV-kanaler.
Men etter nesten to år med krig har ukrainere blitt lei av Telemarathon. Det som en gang ble sett på som et avgjørende verktøy for å holde landet samlet, blir nå i økende grad hånet som lite mer enn et talerør for regjeringa.
Seerne har klaget over at programmet ofte maler et for rosenrødt bilde av krigen, skjuler bekymringsfull utvikling i frontlinjen og Vestens falmende støtte til Ukraina – og til slutt ikke klarer å forberede innbyggerne på en lang krig.
Over tid har seertall og tillit til Telemarathon stupt, noe eksperter ser på som et tegn på bredere folkelig misnøye med regjeringa, ettersom seier på slagmarken blir uoppnåelig. Mange seere bruker i stedet tiden på å se populære realityprogrammer og underholdningsprogrammer.
«Alle er lei av dette bildet som sier: «Vi vinner, alle liker oss og gir oss penger,» sa Oksana Romaniuk, leder av det Kiev-baserte instituttet for masseinformasjon, en medieovervåkingsorganisasjon. «Det er statspropaganda.»
Telemarathon ble lansert kort tid etter Russlands invadering, og inkluderer seks nettverk som representerer rundt 60 prosent av Ukrainas totale publikum før krigen. Hvert nettverk får flere timers plasser å fylle med nyheter og kommentarer, som deretter sendes av alle deltakerne på deres nyhetskanaler.
Programmet ble offisielt vedtatt ved presidentdekret og omtrent 40 prosent av finansieringen kommer fra regjeringa, ifølge Oleksandr Bogutsky, administrerende direktør for StarLight Media, en stor mediegruppe som deltar i prosjektet.
Men det er fortsatt uklart hvor mye kontroll ukrainske myndigheter har på Telemarathons redaksjonelle linje.
Flere medieeksperter og journalister som deltok i nyhetsshowet sa at Oleksandr Tkachenko, Ukrainas kultur- og informasjonsminister frem til juli, pleide å delta i møter for å koordinere nyhetsdekningen. Departementet har ikke svart på flere forespørsler om kommentarer.
Bekymringer om regjeringens innflytelse ble også reist etter at flere kanaler drevet av politiske motstandere av Zelensky ble utestengt fra å bli med i Telemarathon.
I begynnelsen av krigen så et flertall av ukrainere på prosjektet som viktig.
I mars 2022 utgjorde programmet 40 prosent av Ukrainas totale seertall, ifølge Svitlana Ostapa, visesjefredaktør for Detector Media, en ukrainsk medievakthund.
Ved utgangen av 2022 hadde seertallet på nyhetsprogrammet krympet til 14 prosent av TV-publikummet, sa Ostapa. I dag er den nede i 10 prosent.
«De fremstiller hendelser i Ukraina som om alt er bra, som om seieren er rett rundt hjørnet,» sa Bohdan Chupryna (20) en nylig kveld i Kiev, den ukrainske hovedstaden.
I likhet med andre ukrainere sa Chupryna at dekningen av Ukrainas motoffensiv i sommer var altfor optimistisk, og ga inntrykk av at militæret raskt ville presse gjennom fiendens linjer. Motoffensiven møtte tilbakeslag fra start og mislyktes til slutt.
Ihor Kulias, en medieekspert som overvåker Telemarathon for Detector Media, sa at i det meste av 2023 brukte showets deltakere språk som understreket «effektiviteten og dyktigheten til de ukrainske styrkene», mens russiske styrker ble «beskrevet som å være i en tilstand av panikk, opplever betydelige tap og overgir seg i massevis.»
Det var «en helt annen virkelighet» enn den faktiske situasjonen på bakken, sa Kulias.
Antallet ukrainere som sier de stoler på Telemarathon falt kraftig over tid, fra 69 prosent mai 2022 til 43 prosent forrige måned, ifølge en fersk meningsmåling fra Kyiv International Institute of Sociology. En annen studie viste at mer enn to femtedeler av ukrainerne sier de ønsker å avslutte programmet.
Mange kritikere sier at Telemarathon nå gjør mer skade enn nytte.
«Det har en farlig side, det skaper et optimistisk syn på situasjonen og fører så til skuffelse,» sa Yaroslav Yruchyshyn, leder av det ukrainske parlamentets komité for ytringsfrihet, som offentlig stilte spørsmål ved nyhetssendingens effektivitet denne måneden.
Yruchyshyn og medieeksperter sa at de fryktet at programmet hadde blindet folk for det faktum at krigen ville trekke ut og kreve flere ofre. Ukraina sliter for tiden med å rekruttere soldater, og det er økende kritikk om at folk som bor langt fra frontlinjene begynner å glemme konflikten.
«Vi trenger solid, balansert informasjon som samfunnet vårt kan analysere og som folk kan ta beslutninger fra,» sa Yruchyshyn.
En annen bekymring er at Telemarathon har forvandlet seg til en PR-operasjon for Zelensky, som fortsatt er Ukrainas mest betrodde politiske skikkelse, men som har sett at hans rating har gått ned de siste månedene.
Tall samlet av Kulias viser at medlemmer av Servant of the People, Zelenskys parti, utgjorde mer enn 68 prosent av programmets politiske gjester i 2023, og denne andelen økte jevnt gjennom året. Servant of the People kontrollerer halvparten av setene i parlamentet.
Kommentar
Norske medier har vært omtrent som Telemarathon. Ikke minst har Nettavisens Jørn Sund-Henriksen, som også er leder for Norsk-ukrainsk venneforening, drevet den samme typen kampanjejournalistikk. Men NRK, VG og Dagbladet har ikke ligget langt etter. Norske medier framstår som de siste dagers hellige mens amerikanske hovedstrømsmedier som New York Times, Time magazine, Wall Street Journal og Washington Post i mange måneder har fortalt sine lesere det som er realiteten: NATO og Ukraina taper denne krigen.
Kanskje våre kolleger i de «redaktørstyrte mediene» skal begynne å tenke på hvordan de skal forberede sine lesere på den ubehagelige virkeligheten og i det minste for seg sjøl innrømme at de har fôret oss med ensidig og overoptimistisk krigspropaganda i snart to år?
Det gjelder også våre kolleger i avisa Klassekampen.
Å hausse opp krigshysteriet og gi publikum urealistiske forhåpninger om seier bidrar til å forlenge krigen og til at enda flere titusener av ukrainske soldater dør i en krig som allerede er tapt. Det er også et ansvar å bære.
