oss 100 kroner!
World Economic Forum (WEF) mener at verdens regjeringer og selskaper må gå sammen og bruke 3,5 billioner dollar i året på klimaet for å «gjenopprette naturen», «nå netto nullutslipp» og fullstendig «avkarbonisere» planeten, skriver Arsenio Toledo.
For å sette dette beløpet i perspektiv: Det tilsvarer 14% av USA bruttonasjonalprodukt eller to norske oljefond. De 3,5 billionene dollar de ønsker i globale klimautgifter årlig er nesten 60 prosent av USAs årlige føderale budsjett.
WEF: The Role of Public-Private-Philanthropic Partnerships in Driving Climate and Nature Transitions
Dette er i henhold til en ny hvitbok utgitt av WEF i samarbeid med det globale ledelseskonsulentfirmaet McKinsey & Company onsdag 13. desember 2023. Artikkelen, med tittelen «The Role of Public-Private-Philanthropic Partnerships in Driving Climate and Nature Transitions,» understreket at verden må bruke opptil 3,5 billioner dollar på ytterligere klimafokuserte investeringer hvert år «for å nå netto null (NetZero) og gjenopprette naturen» innen FNs sluttdato i 2050.
Dette tilsvarer å øke dagens nivå på private og offentlige investeringer i klimarelaterte prosjekter med over 60 prosent. Dette representerer også rundt halvparten av globale bedriftsoverskudd, en fjerdedel av verdens skatteinntekter og omtrent sju prosent av husholdningenes forbruk.
Dette inkluderer heller ikke de 1 billioner dollar i ekstra utgifter WEF anslår at verden trenger for å omdirigere fra høye utslipp til lavkarbon investeringer.
«Å oppnå netto nullutslipp innen 2050 vil innebære en grunnleggende transformasjon av den globale økonomien», skrev McKinsey. Akkurat det er ingen overdrivelse.
WEF ønsker at myndigheter og privat sektor skal bidra til klimafinansiering
WEF framstiller overgangen til en global netto nullutslippsøkonomi som «et kritisk og nødvendig skifte» som også er «uunngåelig kostbart». For dette formål ber WEF regjeringer om å gi skattebetalerkroner og for selskaper å gi betydelige deler av sitt årlige overskudd for å finansiere disse investeringene.
«For at partnerskap skal fungere effektivt, bør ulike interessenter være villige til å komme sammen for å bringe kollektiv så vel som individuell ekspertise og ressurser for å finne løsninger,» bemerket WEFs administrerende direktør Gim Huay Neo. «Uten å samarbeide med andre partnere for å finne de riktige intervensjonspunktene, er det vanskelig for en enkelt institusjon å bruke pengene sine.»
De enorme kostnadene ligger angivelig i den omfattende overhalingen som kreves av visse antatt urene industrier som angivelig trenger å ta i bruk mer klimavennlige teknologier og miljømessig bærekraftig praksis.
«De første investeringene krever betydelig finansiering, ofte utenfor kapasiteten til mange individuelle virksomheter eller myndigheter,» skrev WEF i en pressemelding som fulgte McKinsey-rapporten. «Å bygge bro over dette skillet krever samarbeid og innovative finansieringsmodeller for å redusere risiko og stimulere til investeringer.»
Det betyr naturligvis at dette først og fremst er en gigantisk finansiell operasjon. Det er en fortsettelse av det globale ranet fra de offentlige budsjettene som for alvor ble innledet med den såkalte «pandemien» og som ble besluttet på G7-landenes sentralbankmøte i Jackson Hole i USA i august 2019.
«Å gå sammen med private og offentlige aktører med filantropisk innsats gir en strategisk tilnærming for å låse opp overgangen til netto null og gjenopprette naturen,» fortsatte WEF. «Filantropi, med sine kvikke og risikotolerante egenskaper, spiller en sentral rolle i å gi tidlig finansiering, katalysere bredere investeringer samtidig som de sikrer de mest rettferdige resultatene.»
Det vil si: Inn med Bill Gates, Mark Zuckerberg, Warren Buffett og andre multimilliardærer. Overfør offentlige milliarder til dem, slik norske regjernger har gjort i overflod, og så vil de ta seg av dette.
Modellen med å bruke filantropi for å stimulere til flere investeringer fra selskaper og myndigheter når det blir mindre risikabelt å gjøre det, har allerede sett noen innledende suksesser, ifølge WEF. I løpet av de siste 20 årene har det allerede blitt lansert over 50 klima- og naturfokuserte «filantropiske-offentlig-private partnerskaper».
Den rikeste 1% har et utslipp som 5 milliarder fattige
En studie gjennomført av Oxfam viser at de rikeste 1% har et samlet utslipp som er på nivå med de fattigste fem milliardene på jorda, eller to tredeler av menneskeheten.
Det vil ta 1500 år for noen på bunnen av verdens rikdomspyramide å slippe ut så mye som de rikeste milliardærene gjør på et år.
Et veldig enkelt «klimatiltak» ville dermed være: Ta rikdommen fra de rike og la dem forbruke som folk flest. Et slikt forslag vil ikke komme fra WEF eller COP29. Det kan vi garantere.
Dette er klassekrig.
Det er en klassekrig som milliardærklassen fører mot verdens folk for å plyndre oss til skinnet, ja mer enn det: For å utrydde oss.
Som vi har påvist før: Med NetZero innen 2050 vil mesteparten av menneskeheten bli utryddet av sult og mangel på kritiske energisystemer.
Å «avkarbonisere» planeten er dessuten et helt meningsløst mål. Karbon er byggestoffet i alt liv. Man må være gal teknokrat eller korrpt politiker for å ønske noe sånt.
Eller som Klaus Schwabs rådgiver Yuval Harari sier: «What do we need so many humans for?»
