Fase én av Israels folkemordskampanje på Gaza er avsluttet. Fase to har begynt. Det vil resultere i enda høyere nivåer av død og ødeleggelse.
Himmelen over Gaza er fylt – etter en sju dager lang våpenhvile – med dødsprosjektiler. Krigsfly. Angrepshelikoptre. Droner. Artillerigranater. Tankbomber. Mortere. Bomber. Missiler. Gaza er en kakofoni av eksplosjoner og forlatte skrik og rop om hjelp under kollapsede bygninger. Frykten, igjen, snirkler seg rundt hvert hjerte i Gazas konsentrasjonsleir.
Fredag kveld var 184 palestinere – inkludert tre journalister og to leger – drept av israelske luftangrep i nord, sør og sentrale Gaza, og minst 589 skadet, ifølge helsedepartementet i Gaza. De fleste av dem er kvinner og barn. Israel vil ikke la seg avskrekke. De planlegger å fullføre jobben, å utslette det som er igjen nord i Gaza og desimere det som er igjen i sør, å gjøre Gaza ubeboelig, å se dets 2,3 millioner mennesker drevet ut i en massiv kampanje for etnisk rensing via sult, terror, slakting og smittsomme sykdommer.
Hjelpekonvoiene, som brakte inn symbolske mengder mat og medisin – den første pakken var likkleder og koronavirustester ifølge direktøren for al-Najjar sykehus – har blitt stoppet. Ingen, minst av alt president Joe Biden, planlegger å gripe inn for å stoppe folkemordet. Utenriksminister Antony Blinken besøkte Israel denne uken, og mens han ba Israel om å beskytte sivile, nektet han å stille betingelser som kunne forpurre de 3,8 milliarder dollar Israel mottar i årlig militærhjelp eller den ekstra bistandspakken på 14,3 milliarder dollar. Verden vil se passivt på og mumle ubrukelige besvergelser om flere kirurgiske angrep, mens Israel snurrer dødens ruletthjul. Innen Israel er ferdig, vil Nakba i 1948, der palestinere ble massakrert i dusinvis av landsbyer og 750.000 ble etnisk renset av sionistiske militser, se ut som en sjarmerende relikvie fra en mer sivilisert tid.
Ingenting er forbudt. Hospitals. Mosques. Churches. Homes. Apartment blocks. Refugee camps. Schools. Universities. Media offices. Banks. Sewer systems. Telecommunications infrastructure. Water treatment plants. Libraries. Wheat mills. Bakeries. Markets. Entire neighborhoods. Israels intensjon er å ødelegge Gazas infrastruktur og daglig drepe eller såre hundrevis av palestinere. Gaza skal bli en ødemark, en død sone som ikke vil være i stand til å opprettholde liv.
Israel begynte å bombe Khan Younis fredag etter å ha sluppet løpesedler som advarte sivile om å evakuere videre sørover til Rafah, som ligger ved grenseovergangen til Egypt. Hundretusenvis av fordrevne palestinere hadde søkt tilflukt i Khan Younis. Når palestinere er presset til Rafah, er det bare ett sted igjen å flykte – Egypt. Det israelske etterretningsdepartementet ber i en lekket rapport om tvangsoverføring av Gazas befolkning til Egypts Sinai-halvøy. En detaljert plan for å med vilje fordrive palestinerne i Gaza og presse dem inn i Egypt har vært innebygd i israelsk doktrine i fem tiår. Allerede er 1,8 millioner palestinere i Gaza drevet fra hjemmene sine. Når palestinere krysser grensen til Egypt – som den egyptiske regjeringen og arabiske ledere prøver å forhindre til tross for press fra USA – vil palestinerne aldri komme tilbake.
Dette er ikke en krig mot Hamas. Det er en krig mot palestinere.
Israelske angrep genereres i en svimlende hastighet, mange av dem fra et system kalt «Habsora» – Evangeliet – som er bygget på kunstig intelligens som velger ut 100 mål om dagen. AI-systemet er beskrevet av sju nåværende og tidligere israelske etterretningstjenestemenn i en artikkel av Yuval Abraham på de israelske sidene +972 Magazine and Local Call, som tilrettelegging for en «massemordsfabrikk». Når Israel først har lokalisert det de antar er en Hamas-aktivist fra for eksempel en mobiltelefon, bomber og beskyter det et stort område rundt målet, og dreper og sårer titalls, og til tider hundrevis av palestinere, heter det i artikkelen.
«I følge etterretningskilder», heter det i historien, «genererer Habsora blant annet automatiske anbefalinger for å angripe private boliger der personer mistenkt for å være Hamas- eller Islamsk Jihad-aktivister bor. Israel utfører deretter storskala attentatoperasjoner gjennom den kraftige beskytningen av disse bolighusene.»
Omtrent 15.000 palestinere, inkludert 6.000 barn og 4.000 kvinner, har blitt drept siden 7. oktober. Rundt 30.000 er blitt såret. Over seks tusen er savnet, mange begravet under ruinene. Mer enn 300 familier har mistet 10 eller flere medlemmer av familiene sine. Mer enn 250 palestinere har blitt drept på Vestbredden siden 7. oktober, og mer enn 3000 såret, selv om området ikke er kontrollert av Hamas. Det israelske militæret hevder å ha drept mellom 1 000 og 3 000 av rundt 30 000 Hamas-krigere, et relativt lite antall gitt omfanget av angrepet. De fleste motstandskjempere skjuler seg i sitt enorme tunnelsystem.
Israels spilleplan er «Dahiya-doktrinen». Doktrinen ble formulert av den tidligere stabssjefen for Israel Defense Forces (IDF) Gadi Eizenkot, som er medlem av krigskabinettet, etter krigen i 2006 mellom Israel og Hizbollah i Libanon. Dahiya er en sørlige Beirut-forstad og en Hizbollah-festning. Den ble hamret i stykker av israelske jetfly etter at to israelske soldater ble tatt til fange. Doktrinen antyder at Israel bør bruke massiv, uforholdsmessig styrke, ødelegge infrastruktur og sivile boliger for å sikre avskrekking.
Daniel Hagari, talsmann for IDF, innrømmet ved starten av Israels siste angrep på Gaza at «vekten» ville være «på skade og ikke på nøyaktighet».
Israel har forlatt sin taktikk med «takbanking» der en rakett uten stridshode ville lande på et tak for å advare de inne om å evakuere. Israel har også avsluttet sine telefonsamtaler og advart om et forestående angrep. Nå blir dusinvis av familier i en boligblokk eller et nabolag drept uten varsel.
Bildene av masseødeleggelse gir næring til hevntørsten i Israel etter det ydmykende angrepet til Hamas-krigere 7. oktober og drapet på 1200 israelere, inkludert 395 soldater og 59 politifolk. Mange israelere gir uttrykk for en sadistisk glede over folkemordet og en bølge av oppfordringer til drap eller utvisning av palestinere, inkludert de på den okkuperte Vestbredden og de med israelsk statsborgerskap.
Villskapen med luftangrepene og vilkårlige angrep, avskjæringen av mat, vann og medisiner, den israelske regjeringens folkemordsretorikk, gjør dette til en krig hvis eneste mål er hevn. Dette vil ikke være bra for Israel eller palestinerne. Det vil føre til en brann i hele Midtøsten.
Israels angrep er det siste desperate tiltaket på et kolonialprosjekt for nybyggere som dumt tror, slik mange koloniale prosjekter for nybyggere har gjort tidligere, at det kan knuse motstanden til en urbefolkning med folkemord. Men selv Israel kommer ikke unna med å drepe i denne skalaen. En generasjon palestinere, hvorav mange har sett de fleste, om ikke alle, av sine familier drept og deres hjem og nabolag ødelagt, vil bære i seg en livslang tørst etter rettferdighet og gjengjeldelse.
Denne krigen er ikke over. Den har såvidt begynt.
Denne artikkelen ble publisert av Scheerpost: