Hvor pålitelig er EUs klimamodell?

0
Måling av kjerneprøver fra innlandsisen på Grønland spiller en viktig rolle i diskusjonen om global oppvarming.
Av Jan Herdal.

Helt fra kretser i USA begynte å kjøre påstanden om menneskeskapt global oppvarming, har det vært klart at det ikke er temperaturen som teller lenger, det er de som måler den. Slike indikasjoner på manipulering av dataene er tallrike.

Allerede i 2015 skrev Klimarealistenes Petter Tuvnes dette om klimamodellenes havari.

Det eneste som er nytt, er at motforestillingene på nettet langt på vei er systematisk silt ut av vestlige søkemotorer, ved hjelp av søkealgoritmene. Credo er at diskusjonen er over, nå må det «handles». Et slikt credo er verken demokratisk eller journalistisk, det er autoritær fjernstyring.

Søkemotoren Yandex gir fortsatt et mer balansert resultat, omtrent som Google for 10-15 år siden.

Norske medier melder om rekordmessige hopp i global temperatur både i september og november. Faktisk noe av det mest ekstreme som er «målt», akkurat i rett tid til FNs klimakonferanse. Ja, så ekstremt at det var vanskelig å skjønne, selv for de som tror på målingene.

Her bør det vel skytes inn at en klimaperiode er på 30 år. Enkeltår, for ikke å snakke om enkeltmåneder, har ikke noe med klima å gjøre. Det er vær. Men de duger godt til å skape hysteri.

Kilde for de sensasjonelle tallene er EUs klimabyrå som bygger på modellen ERA5, en ny versjon som ble tatt i bruk i 2019. Hvor nøytralt er et klimabyrå som er dedikert til påstanden om den menneskeskapte, globale oppvarmingen?

Som nettstedet Værstat skriver, er det viktig å være klar over at temperaturestimatene ikke er direkte målinger av temperatur. Målingene kjøres nå som før gjennom en databasert beregningsmodell som «justerer» resultatene, i dette tilfellet altså ERA5. Dette gir rikelige manipuleringsmuligheter.

Værstat er herved anbefalt. Mannen bak, Ole Østlid, er en person med integritet, kunnskap, evne og mot til å tenke sjøl, samt vilje til å undersøke virkeligheten bak de hysteriske oppslagene.

Østlid dokumenterer betydelige avvik i ERA5 i forhold til offisiell statistikk fra Meteorologisk Institutt. Det groveste eksemplet: ERA5 beregnet rundt 5,3 grader temperaturavvik for Tromsø for februar 2023, mens MIs målinger viste 2,6 grader, en forskjell på 2,7 grader.

Østlid tok opp saken med de ansvarlige i EUs klimabyrå. De erkjenner feilberegninger, og lover bot og bedring, men erklærer at det er «veldig lokalt». Nå kan vi vel trygt anta at det ikke er mange som etterprøver de lokale dataene fra ERA5 slik Østlid har gjort for Norges del.

Naturlige spørsmål er derfor:

1. Hvor mange slike «lokale avvik» er det som aldri blir oppdaget?

2. Når et lokalt avvik kan komme opp i 2,7 grader, hvor mye er desimalene bak komma i datamodellene verdt?

Forvent ikke slike kritiske spørsmål fra de kontrollerte mediene, like lite som det kan forventes på områder som covid og Ukraina. De deler agenda med en globalistisk maktelite, også på dette området.

David Lappis kjente temperaturgraf for vår mellomistid Holocene, som nå har vart i ca. 11.000 år, er basert på de amerikanske GISP2 iskjerneprøvene av Grønlandsisen som går fram til år 1855. Ifølge disse målingene er oppvarmingen i vår tid liten i forhold til hva som har skjedd tidligere i Holocene.

Forskere har kommet fram til at den globale temperaturen følger Grønlands med en forsinkelse på 15-25 år.

David Lappis graf over temperaturen på Grønland i vår mellomistid Holocene fram til 1855, basert på data fra de amerikanske GISP2 iskjerneprøvene av Grønlandsisen. Temperaturen faller langsomt mot en ny istid. Det endres ikke av en eventuell temperaturøkning på 1 grad i vår tid.

Grafen viser at de høyeste temperaturene var tidlig i perioden. Da var CO2-innholdet i atmosfæren langt lavere enn i dag. Siden har temperaturen falt gradvis (glattet, grønn kurve). Fallet synes å gå sakte i retning av en ny istid. Den seneste utviklingen på kloden har bestått i at et femtitall istider på ca. 100.000 år hver, er avløst av mellomistider (som vår) med en varighet på 10-15 000 år.

Den grønne, glatte kurven viser at temperaturen på Grønland i Holocene fram til år 1855 sank med ca. 1,5 grader.

På den blå kurven ser vi temperatursvingninger på inntil 3,5 grader. Til og med i den fallende siste del av grafen ser vi 3 navngitte varmeperioder som alle har vært varmere enn i dag. Men merk, varmetoppene har dessverre blitt gradvis mindre.

Dagens temperaturmålinger starter der temperaturen er rundt et absolutt lavmål i Holocene. Verden har sakte begynt å karre seg opp fra temperaturer som hadde alvorlige, til dels grusomme, økonomiske og sosiale virkninger.

Selv ifølge manipulerte målinger har temperaturen i vår tid hittil bare økt med ca. 1 grad, fra en av de kaldeste periodene i Holocene. En global oppvarming på 2 grader vil bringe oss opp på den gunstige temperaturen i romertida. Med 1,5 grad når vi ikke en gang toppen i middelalderen.

Hvis ikke temperaturen fortsetter å øke et par hundreår til, men begynner å vende nedover igjen før det, vil det bli en ubehagelig påminnelse om at den neste istida kan være nærmere enn vi tror.


Følg meg gjerne på X/Twitter: @JanHerdal

Forrige artikkel«Israel taper denne krigen»
Neste artikkel– Kom ut av pandemitåken!