oss 100 kroner!
Det ville ha vært lett for Biden-administrasjonen å sette av noen få milliarder til grensebeskyttelse for å få republikanernes støtte til den militære støttepakka på 106 milliarder, skriver Moon of Alabama. Når den ikke gjør det kan det ha sammenheng med at Biden vil ha slutt på krigen i Ukraina og har bestemt seg for å sultefore den ukrainske militærmaskinen for å tvinge fram en forhandlingsvilje.
Alt dette ble planlagt av Pentagon-tenketanken RAND som tidlig i år publiserte en studie om hvordan man kan avslutte krigen i Ukraina:
Unngå en lang krig – USAs politikk og retningen til Russland-Ukraina-konflikten.
(En studie fra 2019 av RAND, Extending Russia – Competing from Advantageous Ground, hadde anbefalt å åpent bevæpne Ukraina for å holde Russland opptatt. Det har vært grunnlaget for USAs Ukraina-politikk siden.)
Men tidlig i 2023 hadde RAND snudd og hevdet at en langvarig krig i Ukraina vil være for kostbar for USA å opprettholde:
Avoiding a Long War – U.S. Policy and the Trajectory of the Russia-Ukraine Conflict
Moon of Alabama skriver videre:
Det største Ukraina-problemet Det hvite hus har for tiden er president Vladimir Zelensky som har avvist alle forhandlinger med Russland.
RAND-studien hadde forutsett en slik situasjon og hadde funnet måter å presse Ukraina mot samtaler med Russland:
USA kan bestemme seg for å stille som betingelse for fremtidig militærhjelp en ukrainsk forpliktelse til forhandlinger. Å sette betingelser for bistand til Ukraina ville ta fatt i en primær kilde til Kievs optimisme som kan forlenge krigen: en tro på at vestlig bistand vil fortsette i det uendelige eller vokse i kvalitet og kvantitet. Samtidig kunne USA også love mer bistand for etterkrigstiden for å møte Ukrainas frykt for varigheten av fred. Washington har gjort det i andre tilfeller, …
Å knytte bistand til ukrainsk vilje til å forhandle har vært en forbannelse i vestlige politiske diskusjoner og med god grunn: Ukraina forsvarer seg mot uprovosert russisk aggresjon. Imidlertid kan den amerikanske kalkylen endre seg etter hvert som kostnadene og risikoen ved krigen øker. Og bruken av dette amerikanske instrumentet kan kalibreres. For eksempel kan USA skalere ned bistanden, ikke redusere den dramatisk, hvis Ukraina ikke forhandler. Og igjen, en beslutning om å dempe støtten i krigstid i påvente av forhandlinger kan gjøres i takt med løfter om etterkrigstidens vedvarende økning i bistand på lang sikt.
Det var en fin plan. Men hvor godt hjelpespaken kan kalibreres avhenger selvfølgelig av Kongressen, ikke av presidentens ord.
Kyiv Post: Zelensky anklaget for å omgå Ukrainas militære kommandokjede
Og dette henger igjen sammen med Kievs «Game of Thrones», kampen mellom presidenten og hærsjefen, der også Kiev-ordfører Klitsjko og eks-president Porosjenko har meldt seg på.
Kyiv Post skriver:
Ukrainas president Volodymyr Zelensky skal ha direkte kommunikasjon med visse sjefer for Ukrainas væpnede styrker (UAF), og med vilje omgå øverstkommanderende Valery Zaluzhny, Ukrainska Pravda (UP), rapporterte mandag med henvisning til anonyme kilder.
Ifølge kildene som er sitert i en artikkel med tittelen «Krigen mot politikk. Hva skjer egentlig mellom Zelensky og Zaluzhny», undergraver og hindrer denne oppførselen Zaluzhnys evne til effektivt å lede UAF.
«Dette er veldig demotiverende for den øverstkommanderende og, viktigst av alt, det hindrer ham i å kommandere hele hæren,» la han til.
I USA er det helt klart at interessen for Ukraina også er blitt mye mindre etter at Israel innledet sin hensynsløse bombing av Gaza. Dette sies også i Kiev.
Les også: Ukraine’s US lifeline is hanging by a thinning thread
Balansen i Ukraina har veltet – Putin har overtaket, hevder eksperter
Dette skrev ABC-Nyheter 4. desember, og det er uttrykk for et klart stemningsskifte i norske medier som til nå har sagt det stikk motsatte omtrent hver eneste dag.
For at den fastlåste situasjonen skal endre seg, er Vesten nødt til å bidra med sine økonomiske muskler, mener militæranalytiker.
«For første gang siden Vladimir Putin invaderte Ukraina 24. februar 2022, ser det ut til at han kan vinne.»
Slik starter lederen skrevet i The Economist.
Flere danske eksperter, som følger Ukraina-krigen tett, er helt enige i budskapet i analysen.
Ifølge Kristian Søby Kristensen, leder ved Center for Militære Studier på Københavns Universitet, ser det for øyeblikket ut som at maktbalansen tipper i Putins favør både når man ser på materiell, mannskap og politikk.
– Det er ikke sånn at alle ukrainske fronter kollapser, og de russiske kampvognene kjører inn i Kyiv, men maktbalansen velter, sier han til danske TV 2.
Dette har vært skrevet i sentrale medier i USA i månedsvis, nor vi også har rapportert på steigan.no. Til slutt måtte jo også norsk medier ta signalene.
Se for eksempel:
WSJ: «Det er på tide å slutte med denne magiske tenkninga om Russlands nederlag»
Haukene i Washington har mistet interessen for Ukraina – nå handler det om Kina
Men staten Norge fortsetter å være på toppen med rekord i giverglede til oligarkene i Kiev og amerikansk våpenindustri:
