USA følger den planen RAND Corp la opp for å «strekke Russland»

0
Fra omslaget til rapporten Extending Russia – Competing from Advantageous Ground

Biden-administrasjonen forsøker å spille uskyldige og gi Russland alt ansvar for problemene i Ukraina, men lett tilgjengelige dokumenter viser at både Pentagon og USAs politiske ledelse følger den planen som ble foreslått av USAs militære «tenketank» RAND Corporation i rapporten Extending Russia – Competing from Advantageous Ground som ble publisert i 2019. Hele rapporten kan lastes ned her. RAND legger ikke akkurat fingrene i mellom.

Kapittel fire sier det i klartekst allerede i overskriftene. Se bare her:

Geopolitical Measures 
1: Provide Lethal Aid to Ukraine 
2: Increase Support to the Syrian Rebels
3: Promote Regime Change in Belarus
4: Exploit Tensions in the South Caucasus
5: Reduce Russian Influence in Central Asia
6: Challenge Russian Presence in Moldova

Dette ble altså skrevet i 2019 og som leserne vet lenge før både «opprøret» i Hviterussland, krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia – og den nåværende krigen mellom Russland og Ukraina. Så planene fantes allerede da. La oss gjennomgå noen av punktene:

Tiltak 1: Gi dødelig hjelp til Ukraina.

Det vil ikke være fred her. Den enkleste veien til fred er at Ukraina bare slutter å bombe utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk. Men for USA eksisterer de ikke, og man kan ikke slutte fred med folk som ikke eksisterer. Men du kan fortsette å drepe dem.

Tiltak 2: Øk støtten til de syriske opprørerne

Det pågår akkurat nå. Det bygges enda en amerikansk base i Syria. Og Biden-administrasjonen følger i realiteten Trumps parole «We keep the oil», og oljen som blir piratprodusert under amerikansk vakthold går til Syrias fiender.

Tiltak 3: Fremme regimeskifte i Hviterussland.

Vestens kjæledegge er Svetlana Tikhanovskaya. Utenriksministrene i Canada, Estland, Latvia og Litauen forsikret i et møte om sin støtte til Tikhanovskaya og opposisjonen. Hun har også talt til allerede til FNs sikkerhetsråd på invitasjon fra Estland.

Tiltak 4: Utnytt spenninger i Sør-Kaukasus

RAND Corp skriver:

USA kunne strekke Russland i Kaukasus på to måter. For det første kunne USA presse på for et nærmere forhold til NATO med Georgia og Aserbajdsjan, noe som sannsynligvis vil føre til at Russland styrker sin militære tilstedeværelse i Sør-Ossetia, Abkhazia, Armenia og Sør-Russland. Alternativt kan USA prøve å få Armenia til å bryte med Russland. Selv om de er en mangeårig russisk partner, har Armenia også utviklet bånd med Vesten: Det avgir soldater til NATO-ledede operasjoner i Afghanistan og er medlem av NATOs Partnerskap for fred, og det ble også nylig enige om å styrke sine politiske bånd med EU USA kan prøve å oppmuntre Armenia til å bevege seg fullt ut inn i NATOs sfære.

Den brutale krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia bidro i høyeste grad til å skape problemer for Russland på sørflanken.

Hindre petroleumseksport og stoppe Nord Stream 2

Kapittel tre i RANDs dokument er heller ikke vanskelig å tyde:

Measure 1: Hinder Petroleum Exports
Measure 2: Reduce Natural Gas Exports and Hinder Pipeline Expansions

Dette pågår nå, og det er, som vi ser hos RAND, en del av hybridkrigen mot Russland. Presset på EU og Tyskland for å blokkere Nordstream II er velkjent og ble akutt aktuell etter Russlands invasjon i Ukraina.

RAND oppsummerer

Sluttkapittelet i RANDs rapport begynner slik:

Implikasjoner og anbefalinger for hæren

Til slutt bør oppgaven med å «strekke» Russland ikke først og fremst falle inn under den amerikanske hæren eller til og med de amerikanske væpnede styrkene. Faktisk faller de mest lovende måtene å strekke Russland på – med størst nytte, lavest risiko og størst sannsynlighet for suksess – sannsynligvis innen det økonomiske og informasjonsmessige området i det militære området.

I klartekst betyr det at sanksjonene, mediepropagandaen, og oppbyggina av Ukrainas militærmakt med sikte på å provosere Russland er deler av denne hybridkrigen, og at RAND ser på disse metodene som de mest fordelaktige akkurat nå. Man behøver ikke ta våre ord for dette – les rapporten, alt står der, og mere til.

Forrige artikkelForskning i USA på å gjøre fugleinfluensaviruset enda farligere
Neste artikkelEt selvforsynt Norge
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).