oss 100 kroner!
Kommer KS til å lytte til «de som har skoa på» eller vil de fortsette å rasere fellesskolen.
Av Romy Rohmann.
Første desember startet forhandlingene om Arbeidstidsavtalen for lærere. Med lærere som krever å ha tid til å være lærere.
Arbeidstidsavtalen er en vanskelig avtale for de uinnvidde, slik at det kan være godt å lese litt i den, slik at man kjenner til den. Nyttig også for de som ikke kjenner skole så godt også å ta en titt for å forstå denne avtalen som i skiller seg fra mange andre yrkesgruppers arbeidsavtaler.
Her finner du avtalen:
https://www.utdanningsforbundet.no/lonn-og-arbeidsvilkar/tariffavtaler/ks/ks-tariffavtaler/sfs-2213/
Det har vært skrevet mye om skolen i det siste, og etter det vi har lest og som mange også har erfart er skolen ikke så mye å skryte av i landet vårt verken for elevene eller de som arbeider i den. Skolen fungerer ikke særlig godt for elevene, resultatene er ikke noe å rope hurra for, og det er en flukt fra læreryrket og rekruttering av faglærte til yrket er svært vanskelig.
Vi skreiv om dette her på steigan.no seinest 16. november.
Dårligere resultater, flere elever som mestrer på de laveste nivåene, økende skolefravær og stor mangel på utdanna lærere, er det slik Fellesskolen som skulle være en av bærebjelkene i velferdsstaten har utviklet seg?
Skolenes Landsforbund gjennomførte en undersøkelse blant sine medlemmer i oktober. Over 1.200 medlemmer har svart, og av disse svarte 200 også utfyllende på et åpent formulert spørsmål om hva kontaktlærerne holder på med som ikke har med jobben å gjøre. De sammenfattet svarene i en 10 på topp liste over gjøremål som ikke handler om undervisning.
- Tømmer søppel, vasker pulter, bord, toalett, rydder gangen, tørker støv og mopper gulv.
- Diskuterer pedagogiske opplegg med foreldre.
- Veileder, trøster og mekler mellom foreldre og loggfører alt for sikkerhets skyld.
- Lader iPad-er og fikser ulike digitale apper.
- Kjøper inn undervisningsutstyr, låner ut turutstyr og handler inn mat til elever som ikke har.
- Ordner opp i uenigheter, krangling, slåssing, ufint språk og kjører elever til ulike instanser når foreldre ikke kan. Snakker med elevene som trenger det på kveldstid og i helger.
- Følger og henter barn på bussen, ved porten, fra foreldres bil, vekker dem og henter hjemmefra.
- Tar imot telefoner fra elever på kvelden, registrerer og følger opp fravær.
- Skifter bleier (dette gjelder både barnehage og skole).
- Hjelper foreldre med bank-id, hjelper med å lese offentlige brev, hjelper med å søke stipend.
Forbundsleder Mette Johnsen Walker understreker at lista er mye lenger og mer omfattende, men punktene over er altså det som mest av alt går igjen.
Lærere går nå ut og krever at lærere får være lærere.
Svært mange lærere forteller om et stadig påfyll av arbeidsoppgaver som gjør at lærere får dårligere tid til det pedagogiske arbeidet. – Dette må det bli slutt på, sier Aina Skjefstad Andersen som er Utdanningsforbundets forhandlingssjef. På Utdanningsforbundet hjemmesider sier hun også at det er et stadig påfyll av nye arbeidsoppgaver.
Er det én ting Utdanningsforbundet får mange tilbakemeldinger på, både fra enkeltmedlemmer og fra fylkeslagene, er det at det at det kommer et stadig påfyll av nye arbeidsoppgaver for lærerne. Mange av de nye oppgavene befinner seg i randsonen eller utenfor det som må betraktes som lærerens arbeidsoppgaver. Dette medfører at de øvrige kjerneoppgavene fortrenges, slik at læreren i praksis får mindre tid til det pedagogiske arbeidet med elevene.
Da fylkeslagene ga sine innspill til SFS2213, sa blant annet Utdanningsforbundet Telemark at «Altfor mye blir definert inn i annet elevretta arbeid enn det vi mener er intensjonen i avtalen». Utdanningsforbundet Nordland var enig i dette og la til at det var her skoen trykket mest.
– Lærere bør ikke utføre oppgaver som tilhører andre yrkesgrupper sitt fag- og kompetansefelt. Det er behov for en tydelig avklaring av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for, og hvilke oppgaver som må utføres av andre ansatte i skolen. Et viktig krav for oss er at begrepet «annet elevrettet arbeid» endres eller fjernes i SFS 2213, sier Skjefstad Andersen.
https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2023/arbeidstidsavtalen-krever-at-larere-far-vare-larere/
Den nåværende arbeidstidsavtalen går ut ved nyttår, og både Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet har kommet med tydelige krav på både arbeidstid og ansvarsoppgaver.
I sitt krav skriver SL:
Krav fra Skolenes landsforbund (SL), Creo – forbundet for kunst og kultur, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO)
Disse fire LO-forbundene har selvstendige partsforhold i særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonale, SFS 2213. I første runde velger vi å prioritere overordnede spørsmål. Vi forventer også å møte arbeidsgiversiden i en felles interesse for å styre mot samme mål – et godt tjenestetilbud i kommune og fylkeskommune.
Vi ser det formålstjenlig å disponere vårt felleskrav i to ulike tema:
- Innlemmelse av kulturskolen
- Forutsigbar arbeidstid
Hele kravet kan du lese her:
Utdanningsforbundet er tydelige på at det er behov for en tydelig avklaring av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for, og hvilke oppgaver som må utføres av andre ansatte i skolen. De skriver videre at det er et viktig krav for oss er at begrepet «annet elevrettet arbeid» endres eller fjernes i SFS 2213.
I tillegg krever de redusert årsramme for lærerne med store klasser i videregående – nærmere bestemt for de med 28 elever eller flere i klassen.
De skriver videre at det tredje og siste kravet Utdanningsforbundet stiller i årets arbeidstidsforhandlinger dreier seg om livsfasetiltak. Den overordnede intensjonen med livsfasetiltak er å få arbeidstakere til å stå lengre i jobb, men for lærere i skolen vil livsfasetiltak også ha betydning for inngangen til yrket.
Hele kravet til Utdanningsforbundet kan du lese her:
Hva sier så KS når de nå går inn i disse forhandlingene:
KS ønsker å avvente ytterligere endringer
Partene ble ved forrige særavtalerevisjon for to år siden enige om betydelige endringer, og KS mener i utgangspunktet at vi bør få mer kunnskap om virkningene av disse før det gjøres nye endringer.
Partene ble enige om å gjennomføre et felles FoU-prosjekt som blant annet skal se på hvordan skoler praktiserer avtalen på ulike måter. Dette skal gi et felles kunnskapsgrunnlag for forhandlinger, men prosjektet er ikke gjennomført ennå.
Ved revisjonen i januar 2022 ble KS og lærerorganisasjonene enige om å styrke den svært viktige rollen som kontaktlærer. De som er kontaktlærere for minst 21 elever i grunnskolen fikk én time mer per uke til denne oppgaven, og tilsvarende mindre til undervisning. I videregående skole ble den såkalte tidsressurspotten økt, som blant annet kan brukes til kontaktlærere.
Disse endringene har fått betydelige økonomiske konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner. Den samlede kostnaden er anslått til 183 millioner kroner per år.
Arbeidstidsavtalen ble også endret slik at viktigheten av systematisk arbeid i profesjonsfellesskapene ble fremhevet, slik det nye læreplanverket understreker betydningen av.
Partene ble i dag enige om å fortsette dialogen rundt de temaene som ble reist i dagens forhandlingsmøte, og tar sikte på en enighet innen utgangen av året.
Det kan virke som om KS ønsker å bruke regjeringens metode: sette ned et utvalg, få mer kunnskap, vente å se. Har vi egentlig tid til dette? For elevene er tida overmoden for endring og for hvert år som går blir det færre lærere som blir værende i jobben og færre som utdanner seg.
