oss 100 kroner!
Klimaendringer, årsak og virkning, kan diskuteres i det uendelige. Det «grønne skiftet» bør forkastes nå, jo før jo heller, av to enkle årsaker. Det er ikke grønt, og stridens kjerne, utslipp av karbon i atmosfæren, kan bedre håndteres med et ekte grønt skifte, hvor landbruket er sentralt, men det må være «regenerativt».
Vi har bare 60 år igjen av vår sivilisasjon før den har utslettet seg selv, hevder Zach Bush, som forsker på mikrobiomet i jorda og betydningen for regenerativt landbruk og helse. Som lege har han gjort sine observasjoner i køene av kronisk syke, og oppgir på slutten av filmen Farmer´s Footprint: Regeneration – The Beginning: «I 1965: 4% av vår befolkning hadde en kronisk sykdom. I dag: 46% av våre barn har en kronisk sykdom.»
Vi fortsetter i samme spor
Det «grønne skiftet» som promoteres av dagens politikere går i samme spor, det som har ført samfunnet og sivilisasjonen på hell, og nå i rask utforbakke. Svaret på samfunnets utfordringer og menneskets behov er en ting: en standardisert oppskrift, et patent eller et monopol, for industriell vekst og profitt.
Tiden er moden for en ekte grasrot-revolusjon. Den må starte med rota i graset for å bygge gode økosystemer. Regenerativt landbruk (permakultur) tilbyr mange svar, i tillegg til selvforsyning på mat av god kvalitet.
Frodig grønn inn- og utmark kan regulere atmosfærisk temperatur gjennom vanndamp og skydekke, og karbonfangst. Karbonutslipp fra bruk av fossil energi kan inngå som en ressurs i dette økosystemet, inntil det gradvis fases ut med mindre forurensende energi.
Vi må ikke redusere levestandarden
Det «grønne skiftet» vil medføre en uakseptabel tilbakegang i levestandarden til folk flest, mener flere, inkludert den norskættede bonden Blain Hjertaas. På dette foraet for regenerativt landbruk redegjør han for en mer helhetlig vei. Den ofrer ikke bondens levebrød og husdyra på værgudenes alter. De utgjør navet i den grønne revolusjonen som verden nå trenger.
Hjertaas underslår ikke at 20 000 studier samlet viser at menneskeskapte klimagasser øker temperaturen på kloden, men minner om at klimapanelet til FN ble opprettet i 1988 kun med dette ene mandatet for øye: Å dokumentere virkningen av menneskeskapte klimagasser. Siden har forskningen gått i samme spor for endelig å kulminere i det «grønne skiftet».
Industriens «grønne» revolusjoner
Blain Hjertaas minnes hvordan den forrige industrielle grønne revolusjonen på midten av forrige århundre gjorde farens og senere hans egen bankkonto mindre, samtidig som kvaliteten på maten og jordhelsa sank.
Jordbruksindustrien blomstret fra salget av alle de nye produktene som bonden måtte ha: kunstgjødsel, plantevernmidler og store flotte landbruksmaskiner, pluss dyrlege på toppen: husdyra blir som mennesker heller ikke friske av lite bevegelse og mangel på frisk luft og fersk mat. Lite blir igjen til bonden.
Nå lærer Hjertaas barnebarna å bli uavhengig av agribusiness og finansiering fra bank og stat, ved å velge økosystemets regenerative og lukrative løsninger fremfor jordbruksindustriens kostbare løsninger med nye investeringer hvert år.
Mye kan tilgis, men vi må lære
Mye kan tilgis av 1950-60-tallets «grønne revolusjon». Den berget mange fra sult og ga grunnlag for stor befolkningsvekst, og troen på teknologiske fremskritt var stor.
Myntens bakside: Jordas nye folkemasser ble mer sårbare av ensidig jordbruk (monokultur) på store landområder, som lett eroderer, og gir avlinger med mye vann og redusert næringstetthet. Bedre ble det ikke for folkehelsa når ferdigmat-industrien tok av for alvor på 1970-tallet, da ingen ble igjen på kjøkkenet.
Sprøytegifter, anabol syntetisk gjødsel og tunge traktorer er ikke forenlig med regenerativt landbruk. Det ødelegger mikrolivet som trengs for at jorda skal ha god struktur og binde karbon og vann. Når jorda eroderer og blåser bort med vind, går i oppløsning eller blir klissete og kompakt av regn, reduseres fundamentet for frodig grønn bakke og gode avlinger.
I større målestokk vil regenerativt landbruk motvirke ubalanser i temperatur og klima, men også gjenopprette de skadene som moderne landbruk har påført jorda i flere tiår, og gjør den dårlig rustet for uvær og sikker matforsyning. Det kan ta brodden fra skumle scenarioer rundt ekstremvær og folkevandring på grunn av klimaendring.
Biologien og fysikken for god temperatur-balanse
Blain Hjertaas gjør i sitt foredrag fysikken for temperatur-regulering via regenerativt landbruk lett å forstå, med enkle illustrasjoner og regnestykker for varme inn og ut av atmosfæren: 342 watt strålingsvarme per kvadratmeter kommer inn til atmosfæren fra sola. 339 watt varme går ut igjen. Det gir en manko på 3 watt for at regnestykket skal gå i null.
Antall kvadratmeter grønt blir sifrene på termostaten for jordas temperatur-regulering. En kvadratmeter med friskt og frodig grønt bidrar med 85 watt ekstra varme ut. Skyer fra kondenseringen av vanndamp gir gode varmeskjold, som reflekterer 120 watt solvarme per kvadratmeter sky. Store justeringer må ikke til: 5% mer grøntareal på jorda eller en økning på 2 % skydekke på himmelen.
Verktøyene blir de samme hvis det ønskes mer varme ut/inn for å kompensere for ekstra grader grunnet periodiske svingninger i forholdet mellom sola og jorda (solaktivitet), og små og større svingninger i havstrømmer som La Niña og El Niño.
(La Niña er en tilstand med uvanlig lav overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. La Niña er motstykket til El Niño. Vekslingen mellom El Niño og La Niña påvirker været på en stor del av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen. Red.)
Grønn bakke og vanndamp er det sentrale
Det starter med biologien – rota i graset, det vi ikke ser: Bakterier og sopp i rotsystemet trekker ned karbonrike sukkerarter fra plantene og bygger god jordstruktur, en god «karbonsvamp» i jorda, som binder 8 gram vann per gram karbon. Nedbøren holdes i jorda til nytte for de grønne plantene på bakken som fotosyntetisk absorberer karbon og varme solstråler fra atmosfæren.
Vanndamp er det sentrale og forså i følge Hjertaas: den kontrollerer 95% av jordas oppvarming, og avkjøling. Som drivhusgass absorberer den reflekterte solstråler og varme fra bakken, og øker temperaturen. Vanndamp bringer også varme ut:
Plantene på bakken avkjøler seg som mennesker, de «svetter»: 98% av vannet som de grønne plantene trekker opp fra jorda fordamper (transpirasjon) sammen med kondensdannende stoffer fra mikrobene som lever i symbiose med plantene (precipitation nuclei bacteria). Mikrodråpene stiger 3000 – 4000 m opp i atmosfæren, avkjøles, kondenserer og danner skyer og nedkjølende regn – varme forlater atmosfæren.
Skogplanting er viktig, hvor regenerativt landbruk har god kompetanse på matskoger med frukt, nøtter og bær, for biomangfoldig matforsyningen som gir god årlig avkastning for lite innputt av arbeid.
Dyr og mikrober er navet i systemet
For at inn- og utmark skal regenerere seg selv, som andre økosystemer, og bidra til et godt klimaregnskap, trengs dyr. Kveg og andre drøvtyggere som får beite i eget habitat, tråkker møkk, gress og kløver ned i jorda til glede for sopp og bakterier, og sørger for at større gamle planter ikke står i veien for nye små.
Mikrobene driver gruvedrift nede i jorden, og returnerer et bredt spekter av fordøyd mineralnæring til plantene, fra dype ganger ettersom symbiosen av røtter og mikrober skyter nedover år for år. Plogen får stå i fred på låven i regenerativt landbruk, fordi den ødelegger for det progressive samarbeidet mellom planterøtter og mikroorganismer.
Høner og gris, alle de tradisjonelle husdyrene kan bidra, og gir mye godt kjøtt på tallerkenen. Kua slipper ut karbonholdig luft som mater økosystemet.
Se opp for livsfiendtlige mennesker
Nå vil noen eliminere dyras verdifulle bidrag. Husmannskost som gjorde oss sterke og arbeidsføre før er ikke bra nå hvis været skal «normaliseres», kan teknokrater og politikere fortelle oss. De vil heller ha insekter på tallerkenen, naturens renovasjonsvesen, som ellers gjør en god jobb ved å fortære syke og gamle planter i økosystemet.
Den tidsriktige biffen fra dyrkede muskelceller, fremstilt i agribusiness´ nye laboratorier, fremstår kanskje som et bedre alternativ for «grønne» bymennesker, men ikke bedre for klima, og trolig heller ikke for folkehelsa.
Å ikke spise kjøtt av religiøse grunner, som buddhister gjør, eller muslimer hva svin angår, eller veganisme, er respektabelt. Å kutte ut naturlig kjøttmat som en nødvendighet for et «grønt skifte» ligner mer påtvunget statsreligion.
Monokultur produserer sykdom
Jordbruksindustriens monokultur er basert på standardisering og store kvanta, dvs. stordriftsfordeler: 1000 mål hvete, fabrikker for biffceller eller 1000 hele kyr, merder med 100 000 laks osv..Det gir lite meningsfullt arbeid for dyrepasserne i disse systemene, påfører dyra smerte, tilhører ikke noe økosystem, men belaster andre med sin egen forurensing.
Når kveg sperres inne på kjøttfabrikkene i USA og fores på soyabønner fra soyaplantasjer i andre stater eller land, blir det ørken av det store slettelandet utenfor. Det totale arealet for fuktig, grønn og avkjølende jordoverflate – jordas varmeveksler – minker. Vannet begrenses til elver, innsjøer, hav og grønne ubebodde landområder, og fortrenges av asfalt, betong og moderne landbruk der menneskene har slått seg ned.
Soyabønnene skipes verden rundt og synliggjør mangelen på bærekraft og fantasi i moderne landbruk, med eksport av sårbare mono-avlinger som lett blir syke og tørker ut. De tørre soyabønnene spises som kraftfôr av laks i norske merder, som har blitt et utstillingsvindu for monokulturell havbruksnæring som nå produserer sykdom og massedød, milliarder på bok til Fredriksen og Witzøe, og rettferdiggjøres fordi det har blitt viktig for norsk eksport.
Biomangfold er naturens løsning
Regenerativt landbruk kjennetegnes ved stort biomangfold med vinn-vinn på langs og tvers i hele næringspyramiden, med mikrobene og plantene på bunnen, og husdyra og menneskene på toppen, hvis en ser det på den måten. Utviklingen i regenerativt landbruk og det økologiske konseptet innbyr til samarbeid fremfor konkurranse, og selve bruket står godt plantet på egne ben, smått eller stort.
Amazonasregnskogen er en interessant modell for et komplett biomangfoldig, regenerativt og selvforsynt økosystem, som også skaper sitt eget klima. Jorda rundt røttene på enorme trær holder enorme mengder vann, som kjøler grunnen, fordamper og avkjøler seg i atmosfæren, dekker den til med skyer som reflekterer sola, og gir avkjølende regn i regnskogen. Denne enorme skogen er ikke verdens lunge som mange tror, men forbruker det meste av oksygenet det selv produserer, slik som økosystemer skal være: selvforsynt på næring, vann og luft. Det rommer 40 000 plantearter og 5000 arter som svømmer, kryper, går eller flyr. Mennesket er en av de som går, og fordeler seg på 400 urfolksgrupper.
I sterk kontrast til den ubeboelige Saharaørkenen: Ingen klager på varmen i den tropiske regnskogen, eller klimaendringer, men ser heller med bekymring på Big Agribusiness, som det følger avskoging og tørke i kjølvannet av.
På kaldere breddegrader er det viktigst å holde markene frodige og grønne fra snø til snø. I Norge kan beitedyra holde utmark og kulturlandskap livskraftig og åpent, forbedre innmarka og bidra med kompost til bygging av karbonrik matjord, og være en nyttig bidragsyter til et grønt og selvforsynt samfunn.
Potensialet i verden
Potensialet til et jord-grønt-atmosfærisk samspill, hvis temperaturregulering er det viktigste, er størst i store utslippsland som i USA og Kanada. De har god tradisjon for store rancher med kvegdrift. Krøtter klipper gresset og motvirker at det blir langt, gult og gammelt, og står i veien for nytt grønt gress og ny jord som kan bidra i den grønne revolusjonen.
Avskoging, skogbranner og forørkning har fulgt i fotsporene til landbrukskonsernene i tidligere europeiske kolonier, hvor det i Senegal til eksempel årlig har blitt ødelagt skog på størrelse med Malta.
Nå er flere tusen bønder i Senegal involvert i et samarbeidsprosjekt med flere grasrotorganisasjoner, hvor Trees for the Future er sentral, for å transformere områdene til gigantiske matskoger. Prosjektet er del av prosjektet The Great Green Wall som vil etablere et frodig skogsbelte langs hele subsaharisk Afrika (inside the food forest revolution).
Myter må avlives
Mange henger fast i forestillingen om at «stort og rasjonelt» er avgjørende hvis man skal man tjene penger som bonde i dag, hvor kun den konvensjonelle landbruks-pakka gjelder, eller at økologisk/regenerativt landbruk er avhengig av spesielt gunstige klimaforhold, eller andre myter om et landbruk i pakt med økologien.
Lytt 6 minutter til en av de store mentorene, Gabe Brown, som innledet foredraget til Blain Hjertaas over. Brown drifter et kombinert gårdsbruk og ranch på 20 000 mål i Nord Dakota, på grensen til kalde Kanada, på et rent regenerativt fundament.
Det gir mer avling per kvadratmeter jord enn konvensjonell drift, kan han fortelle, og mye mer mat når kjøttet fra dyra og matskogen regnes med, og til mye lavere kostnad. Nå reiser han 280 dager i året med sitt team for å hjelpe andre bønder med å legge om, dele kunnskap i foreninger og bondelag, og holde foredrag på universiteter.
Brown startet som konvensjonell bonde tidlig på 1990-tallet, gjorde alle feilene, og opplevde bondens mange dilemmaer. I en høring om klimaendringer i Representantenes hus i 2021 snakket han til jordbrukskomiteen om økonomi og bærekraft i jordbruket.
Den grønne regenerative landbruksrevolusjonen antar nå dimensjoner. Browns team konsulterer i dag bønder som drifter over 100 millioner mål land til sammen i USA og Storbritannia.
Et lite skifte i bevissthet må til
Drivhuset Jorden har rota i graset og jordsmonnet som fundament. Vårt ubevisste forhold til dette økosystemet i atmosfæren har ført til mye elendighet, knyttet til mat, helse og medisin, matforsyning og dyrevelferd, hvor vi har blitt offer for selskaper og mennesker som heller vil tjene penger og kontrollere, fremfor å tjene økosystemet. At de også kan ha klart å kludre til været trenger ikke å forundre noen.
Nylig ble samfunnet snudd på hodet for å stoppe et luftveisvirus, nå nedgradert til nivå med influensa, til enorme kostnader for menneske og samfunn. Politikere og eksperter ville vise handlekraft, og inngikk en pakt med de største kapitalistene – eller omvendt. Nå vil de mobilisere til enda større kostnad for liv og samfunn, for å redusere en variabel og nødvendig gass for fotosyntesen, som utgjør mindre enn 0,04 % av atmosfæren.
Det ville være mye bedre for miljø og menneske om de heller ville bidra til å gjenopprette skadene som er påført drivhuset Jorden, og gjøre noe positivt for økosystemene. Dessverre gir slike forslag lite med økonomisk vekst og ny industri, og ikke særlig velkomment hos elitene som besøker de store klimakonferansene med privatfly.
Den grønne revolusjonen er for alle
Den regenerative og grønne revolusjonen må komme fra grasrota, og en kommer langt med hakke og greip.
Alle kan delta, med hver spire vi sår og planter i krukker og kar, for hver pallekasse vi skaper med jord, bygget av kompost fra bokashibøtte på kjøkkenet, på verandaen eller i hagen, og enda mer for hvert gårdsbruk som gjøres om til regenerativ drift. Vi kan etablere nettverk rundt gårdsbruket, som kunde eller medarbeider, om ikke annet enn for å bli selvforsynt med god mat.
Regenerativt landbruk tilbyr fundamentet for den grønne revolusjonen vi alle trenger, og gir bøndene en mulighet til å ta en ledende rolle, fremfor å være offer for markedsliberalisme og overnasjonal politikk som tjener kapitalen, fremfor drivhuset Jorden med levende grønne bygdesamfunn.
Her en kort animert ABC som viser at det enkle ofte er det beste: What is Regenerative Agriculture?
