oss 100 kroner!
Davyd Arakhamia er leder for Zelenskys parti ‘Folkets tjener’. Her innrømmer han utvetydig i et intervju med 1+1 Ukraina hva som foregikk i de skjebnesvangre forhandlingene i mars 2022. Russland og Ukraina var blitt enige om en skisse til en fredsavtale.
– Men da vi kom tilbake fra Istanbul kom Boris Johnson til Kiev og sa: «Vi undertegner ingenting. La oss føre krig.»
Kort sagt, en full bekreftelse av teorier om at NATO tvang Ukraina til ikke å signere noen fredsavtale og beordret dem til å kjempe til siste mann.
Vi publiserte 30. mars 2022 de to partenes versjon av forhandlingene:
Foran gjennombrudd i forhandlingene mellom Ukraina og Russland?
Ukrainas versjon av forhandlingene
Det Kiev-baserte Ukrainian Independent Information Agency of News eller UNIAN har følgende versjon av hvor forhandlingene står, sitert her:
- Ukraina trenger garantier som er mer solide enn NATOs artikkel 5
- Garantier må være i form av en traktat signert av alle garantister
- Ved en aggresjon mot Ukraina skal konsultasjoner avholdes innen 3 dager, hvoretter garantistater yter bistand i form av væpnede styrker, våpen, luftromsstenging.
- Blant garantister Ukraina ser for seg: Storbritannia, Kina, Russland, USA, Frankrike, Tyrkia, Tyskland, Canada, Italia, Polen.
- Midlertidige garantier vil ikke gjelde for Krim og okkuperte Donbass
- Garantisten vil ikke motsette seg og vil faktisk hjelpe Ukrainas inntreden i EU
Les: Moon of Alabama: Ukraine SitRep – Part II Of Russia’s Military Operation Unfolds
Russlands versjon
Russland hovedforhandler Vladimir Medinsky sa til mediene etter forhandlingene at den ukrainske sida hadde kommet med et skriftlig forslag som han beskrev som «substansielt». Dette skriver den russiske kanalen RT.com.
Det som er status nå, ifølge den russiske delegasjonen er:
- Russisk offensiv trappet ned
En umiddelbar praktisk effekt av samtalene vil være en deeskalering av militære aktiviteter i enkelte deler av Ukraina, kunngjorde det russiske forsvarsdepartementet. Spesielt lovet den å «dramatisk» redusere sine operasjoner nær byene Chernigov og hovedstaden Kiev.
2. NATO-lignende sikkerhetsgarantier
David Arakhamia, Medinskys motpart i den ukrainske delegasjonen, sa at Kiev hadde søkt om en sikkerhetsgaranti som ligner den som finnes i artikkel 5 i den nordatlantiske traktaten. Han utpekte Russland, Storbritannia, Kina, USA, Tyrkia, Frankrike, Canada, Italia, Polen og Israel som mulige partnere. Noen av dem har gitt sin foreløpige godkjenning, sa han.
3. Ingen militære blokker og ikke-atomvåpen i Ukraina
I forslaget lovte Ukraina å ikke slutte seg til noen militær allianse, ikke å være vertskap for utenlandske militærbaser eller utenlandske tropper, sa Medinsky. Selv militære øvelser vil kreve forhåndsgodkjenning fra garantister, ifølge forslaget. Kiev lovet også å ikke søke å skaffe masseødeleggelsesvåpen, inkludert atomvåpen, la tjenestemannen til. Men til gjengjeld vil Ukraina at Russland ikke skal protestere mot at de blir med i EU en dag.
4. Krim, Donbass uløst
Ifølge Medinsky tilbød Kiev et 15-årig moratorium på Krims status, hvor halvøyas framtid skulle forhandles frem og begge sider ville love å ikke bruke militær makt for å løse det. Dette er ikke forenlig med Russlands holdning om at Krim er en del av landets territorium og Kiev må anerkjenne det som sådan. Ukraina forsøkte også å inkludere «deler» av Donetsk- og Lugansk-regionene i definisjonen av sitt territorium for sikkerhetsgarantier, sa den russiske utsendingen. Moskva anerkjente offisielt folkerepublikkene Donetsk og Lugansk som suverene stater – i sine fulle regionale grenser (det vil si de gamle oblastgrensene, anm. red.) – bare dager før de sendte tropper inn i Ukraina forrige måned.
5. Diskusjon om grensene
Medinsky sa at Kiev ikke opplyste om de ville gi fra seg sitt territorielle krav til Donetsk og Lugansk. Før februar kontrollerte Ukraina en stor del av både Donetsk og Lugansk og anser regionene som sitt eget territorium. Arakhamia gjorde det klart at Kiev vil hevde suverenitet over hele territoriet som Ukraina hadde da det erklærte uavhengighet i 1991, og sa at det ikke kunne være noe kompromiss på dette punktet.
6. Nye betingelser for Zelenskij-Putin-møtet
Moskva har gått med på å organisere et møte mellom Putin og hans ukrainske motpart Volodymyr Zelenskij som en del av sluttfasen av forhandlingene om den framtidige fredsavtalen. Kreml hadde tidligere sagt at et slikt møte først kunne planlegges når dokumentet var ferdigstilt og signert av de respektive utenriksministrene.
Det var Vesten ved Boris Johnson som sa nei til en fredsløsning i 2022
Davyd Arakhamia bekrefter i det nylige intervjuet at det lå skisser til en fredsløsning på bordet i mars i fjor, men at det var Vesten ved Boris Johnson som forkastet skissene og ga ordre til fortsatt krig.
Det har kostet hundretusener av ukrainske soldater livet og ført til enorme ødeleggelser og katastrofale økonomiske tap som kunne ha vært unngått. Etter alle disse månedene med krig ser også Washington at NATO er i ferd med å tape krigen mot Russland i Ukraina og har begynt å snakke om en fredsløsning. Den kommer i så fall til å bli mye dårligere for Ukraina enn den ville ha blitt i mars i fjor.
