Den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Çavuşoğlu sa etter forhandlingene mellom Ukraina og Russland i Istanbul at det har vært «meningsfull framgang på alle punkter». «Partene er i ferd med å oppnå konsensus og felles forståelse på noen punkter.» Dette skriver den tyrkiske nettavisa Hurriyet Daily News.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan har spilt rollen som vert for forhandlingene, og sa i en tale til delegasjonene:
«Å sikre en våpenhvile og fred så snart som mulig vil være til fordel for alle parter. Vi mener vi har gått inn i en periode hvor det bør oppnås konkrete resultater på samtalene. Gitt den nåværende fremgangen, har dere som medlemmer av delegasjoner påtatt dere et historisk ansvar.»
«Hele verden venter på nyttige og gode nyheter fra dere. Dere legger grunnlaget for fred i tråd med direktivene til deres ledere. Vi står klare for alle slags bidrag som vil lette arbeidet deres.»
Ukrainas versjon av forhandlingene
Det Kiev-baserte Ukrainian Independent Information Agency of News eller UNIAN har følgende versjon av hvor forhandlingene står, sitert her:
- Ukraina trenger garantier som er mer solide enn NATOs artikkel 5
- Garantier må være i form av en traktat signert av alle garantister
- Ved en aggresjon mot Ukraina skal konsultasjoner avholdes innen 3 dager, hvoretter garantistater yter bistand i form av væpnede styrker, våpen, luftromsstenging.
- Blant garantister Ukraina ser for seg: Storbritannia, Kina, Russland, USA, Frankrike, Tyrkia, Tyskland, Canada, Italia, Polen.
- Midlertidige garantier vil ikke gjelde for Krim og okkuperte Donbass
- Garantisten vil ikke motsette seg og vil faktisk hjelpe Ukrainas inntreden i EU
Les: Moon of Alabama: Ukraine SitRep – Part II Of Russia’s Military Operation Unfolds
Russlands versjon
Russland hovedforhandler Vladimir Medinsky sa til mediene etter forhandlingene at den ukrainske sida hadde kommet med et skriftlig forslag som han beskrev som «substansielt». Dette skriver den russiske kanalen RT.com.
Det som er status nå, ifølge den russiske delegasjonen er:
- Russisk offensiv trappet ned
En umiddelbar praktisk effekt av samtalene vil være en deeskalering av militære aktiviteter i enkelte deler av Ukraina, kunngjorde det russiske forsvarsdepartementet. Spesielt lovet den å «dramatisk» redusere sine operasjoner nær byene Chernigov og hovedstaden Kiev.
2. NATO-lignende sikkerhetsgarantier
David Arakhamia, Medinskys motpart i den ukrainske delegasjonen, sa at Kiev hadde søkt om en sikkerhetsgaranti som ligner den som finnes i artikkel 5 i den nordatlantiske traktaten. Han utpekte Russland, Storbritannia, Kina, USA, Tyrkia, Frankrike, Canada, Italia, Polen og Israel som mulige partnere. Noen av dem har gitt sin foreløpige godkjenning, sa han.
3. Ingen militære blokker og ikke-atomvåpen i Ukraina
I forslaget lovte Ukraina å ikke slutte seg til noen militær allianse, ikke å være vertskap for utenlandske militærbaser eller utenlandske tropper, sa Medinsky. Selv militære øvelser vil kreve forhåndsgodkjenning fra garantister, ifølge forslaget. Kiev lovet også å ikke søke å skaffe masseødeleggelsesvåpen, inkludert atomvåpen, la tjenestemannen til. Men til gjengjeld vil Ukraina at Russland ikke skal protestere mot at de blir med i EU en dag.
4. Krim, Donbass uløst
Ifølge Medinsky tilbød Kiev et 15-årig moratorium på Krims status, hvor halvøyas framtid skulle forhandles frem og begge sider ville love å ikke bruke militær makt for å løse det. Dette er ikke forenlig med Russlands holdning om at Krim er en del av landets territorium og Kiev må anerkjenne det som sådan. Ukraina forsøkte også å inkludere «deler» av Donetsk- og Lugansk-regionene i definisjonen av sitt territorium for sikkerhetsgarantier, sa den russiske utsendingen. Moskva anerkjente offisielt folkerepublikkene Donetsk og Lugansk som suverene stater – i sine fulle regionale grenser (det vil si de gamle oblastgrensene som vises på kartet over, vår anm. red.) – bare dager før de sendte tropper inn i Ukraina forrige måned.
5. Diskusjon om grensene
Medinsky sa at Kiev ikke opplyste om de ville gi fra seg sitt territorielle krav til Donetsk og Lugansk. Før februar kontrollerte Ukraina en stor del av både Donetsk og Lugansk og anser regionene som sitt eget territorium. Arakhamia gjorde det klart at Kiev vil hevde suverenitet over hele territoriet som Ukraina hadde da det erklærte uavhengighet i 1991, og sa at det ikke kunne være noe kompromiss på dette punktet.
6. Nye betingelser for Zelenskij-Putin-møtet
Moskva har gått med på å organisere et møte mellom Putin og hans ukrainske motpart Volodymyr Zelenskij som en del av sluttfasen av forhandlingene om den framtidige fredsavtalen. Kreml hadde tidligere sagt at et slikt møte først kunne planlegges når dokumentet var ferdigstilt og signert av de respektive utenriksministrene.
Kinesisk kommentar
Yang Jin, som er stipendiat ved instituttet for russiske, østeuropeiske og sentralasiatiske studier under det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap, sa til den offisielle kinesiske avisa Global Times at ordene fra ukrainske og russiske forhandlere, samt de siste kommentarene fra tjenestemenn og diplomater på begge sider, viste at begge parter har en sterk vilje og at det haster med å finne fram til en politisk løsning.
Russland har nå konsentrert sine tropper i Donbass-regionen og Yang spådde at Russland i neste fase vil søke å løse konflikten hovedsakelig gjennom politiske kanaler med en militær metode som supplement.
Ukraina, som etter å ha lidd enorme tap, forstår også at løftene NATO og USA ga var upålitelige og deres bistand var langt fra nok til å gjøre det mulig for Ukraina å konfrontere Russland, sa Yang.
Kina spiller en svært viktig rolle i kulissene. Landet som er «mer enn en alliert» med Russland, regner seg også som «strategisk partner» med Ukraina og har opprettholdt forbindelsene med begge parter hele tida gjennom denne krigen. Vestens bidrag har vært å militarisere Ukraina og ellers plyndre landet for økonomiske ressurser. Skal det bli noen gjenoppbygging med utenlandsk hjelp, er det sannsynlig at den må komme fra Kina.
Fredsavtale sannsynlig
Ut fra det delegasjonene melder fra Tyrkia er det sannsynlig at de vil komme fram til en fredsavtale. Russland kommer ikke til å gi seg på statusen til Krim og Donbass, men har ikke problemer med at Ukraina eventuelt kan bli medlem av EU, dersom EU skulle ha behov for å ha landet som medlem. Nøytraliteten ser ut til å være innen rekkevidde, og det samme med garantier mot masseødeleggelsesvåpen og forbud mot utenlandske baser.
De vanskelige punktene vil være hvor de eksakte grensene skal gå og hvordan man skal oppnå «av-nazifisering», for sjøl om den nazistiske Azov-brigaden og dens like blir knust, er det ukrainske statsapparatet så gjennomsyret av nazi-ideologi av Bandera-typen at det skal godt gjøres at den vil bli utrensket.
For krigspartiet i USA og Russland-haterne i Vest-Europa må det være en stor skuffelse dersom Russland og Ukraina skulle bli enige om en fredsavtale som begge parter kan leve med.
Men som i alle forhandlinger – ingenting er avklart før alt er avklart.