Krigsdagbok del 82 – 31. august til 5. september 2023

0

Dette er 82. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.

Av Lars Birkelund.

31. august

Førte USA/NATO krig i Afghanistan, Irak, Libya og Syria av hensyn til afghanerne, irakerne, libyerne og syrerne? Naturligvis ikke. Så hvorfor bør vi tro at de sender våpen til Ukraina av hensyn til ukrainerne?

Og til de som allikevel tror at USA/NATO gjør det av hensyn til Ukraina og ukrainerne må jeg minne om de dårlige resultatene av «hjelpen» til Afghanistan, Irak, Libya og Syria. Hva gir grunn til å tro at «hjelpen» til Ukraina gir bedre resultater?

Seinere samme dag:

Kongressfolk i USA jubler igjen over at de kan bruke ukrainere som kanonføde for å skade Russland:

«Senator Richard Blumenthal (D-CT) er tilbake fra en tur til Kiev og argumenterer for at USA får «valuta for pengene sine» i Ukraina, fordi Russland tar tap og ingen amerikanere dør (…)

Slik argumentasjon har blitt et vanlig samtaleemne blant hauker i Washington som vil at USA skal fortsette å gi næring til proxy-krigen mot Russland. Senator Mitt Romney (R-UT) kalte nylig konflikten «det beste nasjonale forsvarsutgiftene jeg tror vi noen gang har gjort».
«Vi mister ingen liv i Ukraina, og ukrainerne kjemper heroisk mot Russland,» sa Romney. «Vi reduserer og ødelegger det russiske militæret for en veldig liten sum penger … et svekket Russland er en god ting.»

Hauke-senatorenes kommentarer kom midt i Ukrainas vaklende motoffensiv. Til tross for mangelen på suksess på slagmarken, ønsker Biden-administrasjonen og de fleste medlemmer av kongressen å fortsette å finansiere krigen, som de erkjenner ikke ville fortsette uten amerikansk støtte.

«Som Zelensky er ærlig og oppriktig sier, kunne Ukraina ikke ha overlevd uten Amerika og våre allierte,» sa Blumenthal. «Men hans motoffensiv er langt fra en sikker suksess. Til syvende og sist er den eneste måten han taper på hvis Amerika trekker ut kontakten.»

Washington Post rapporterte nylig at amerikansk etterretning har fastslått at Ukrainas motoffensiv ikke vil oppfylle hovedmålet om å kutte Russlands landbro til Krim. Til tross for konklusjonen, presser USA ukrainske befal til å gå hardere ut på slagmarken og klager over at Ukraina har blitt for «avers mot skader.»

I forkant av motoffensiven viste Discord-lekkasjene og andre medieoppslag at USA ikke trodde at Ukraina kunne gjenvinne betydelig territorium. Men Biden-administrasjonen presset fortsatt på for angrepet og avviste ideen om en våpenhvile».

https://news.antiwar.com/2023/08/30/sen-blumenthal-us-getting-its-moneys-worth-in-ukraine-because-americans-arent-dying/

Seinere samme dag:

«NATO sender flere soldater til Afghanistan. Økt militært press kan lokke Taliban tilbake til forhandlingsbordet (…) Du vil sannsynligvis ikke finne reell vilje til å finne en politisk løsning før Taliban skjønner at de ikke kan vinne på slagmarken».

Dette sa Jens Stoltenberg ifølge NTB/Adresseavisen 29. juni 2017, etter nesten 16 år med USA/NATO i Afghanistan og etter at Taliban gradvis i flere år hadde overtatt mer av kontrollen over landet. Allerede da skjønte mange at Stoltenberg bedrev ønsketenkning. Men han klarte også å lure mange.

Nå vil han ha oss til å tro at Ukraina vinner krigen mot Russland der han iflg ABC Nyheter sier at «ukrainerne overgår forventningene igjen», «vinner gradvis terreng» mm. Han vil naturligvis at vi skal tro at det er mulig, på samme måte som med Afghanistan i 2017. For ellers vil det ikke være mulig å opprettholde støtten til å sende våpen til Ukraina. Men tror han det sjøl?

Jeg tror i alle fall ikke på ham. Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me.

Det er ikke sånn at jeg er overbevist om at det er umulig for Ukraina å vinne krigen. Men jeg tror det er umulig så lenge NATO kun leverer våpen. Og det må for all del ikke oppfattes som at jeg ønsker at NATO sender soldater til Ukraina.

Det rødsvarte fascistflagget til Pravij sektor på Karl Johan i Oslo

1. september

«Den fascistiske ukrainske organisasjonen Pravij sektor, Høyre sektor, har skaffet seg innpass i Norge» (steigan.no).

Hvordan reagerer norske medier, fra NRK til Klassekampen, på det? Med taushet, bortsett fra steigan.no, som de prøver å skremme oss til ikke å bruke.

Hvordan reagerer Antirasistisk Senter og andre ‘antirasistiske’ og ‘humanitære’ organisasjoner, som Human-Etisk Forbund og Blitz? På samme måte, med taushet, da de også er avhengige av pengestøtte fra de norske myndighetene som bruker ukrainske fascister i krig mot Russland.

«Det rød-svarte flagget deres, som er fascismens og nazismens samlingssymbol i Ukraina, brukes nå jevnlig i Oslo, uten at myndigheter eller politikere reagerer.

Flagget ble observert i barnetoget (!) i Oslo 17. mai i år, og det brukes jevnlig ved ukrainske markeringer og demonstrasjoner i Norge (…)

Det rød-svarte flagget knytter seg til den fascistiske «blod og jord»-ideologien, Blut und Boden, på tysk, og for en som kjenner symbolikken er den like tydelig som om de skulle ha brukt svastika.

Det er lenge siden naziflagg fikk vaie fritt i Oslos gater. Vi trodde aldri vi skulle oppleve det. Men takket være urolig naive politikere og myndigheter og dyktige ukrainske nazister er vi der igjen».

Wikipedia om Høyre sektor.

«Høyre sektor er et ultranasjonalistisk politisk parti og paramilitær organisasjon som ble opprettet i Ukraina i 2014. Partiet ble dannet etter et samarbeid mellom organisasjonene Sosialnasjonalistisk forsamling, Ukrainske patrioter, Tryzub, UNA-UNSO, Sich og Den hvite hammer. Høyre sektor bruker det svart-røde flagget som i mellomkrigstiden var symbol for den høyreekstreme Organisasjonen av ukrainske nasjonalister.

Høyre sektor spilte en sentral rolle i Euromajdan-demonstrasjonene i Kiev 2013 og 2014. Det brøt ut voldsomme sammenstøt mellom opprørspolitiet Berkut og unge menn fra høyreekstremistiske organisasjoner som brukte masker, hjelmer og annet kamputstyr».

3. september

Tilbakeblikk på Facebook-post fra 3. september 2014:

Til og med TV2 (kl 21) innrømmer nå at det er nazister i Azov-bataljonen, som er en del av regjeringstyrkene i Ukraina som Norge støtter. Blant dem er frivillige fra Sverige og andre europeiske land. Norske nazister/nasjonalister ønsker også å være med. Men deltar foreløpig bare med pengestøtte.

TV2 burde sjølsagt ha konfrontert Norges regjering med dette og fordømt nazistene på det sterkeste. Men velger i steden å lage et tilnærmet hyggeintervju med lederen for bataljonen.

Så nå er nazismen igjen stuerein i Norge. I alle fall så lenge de befinner seg på «riktig» side i Ukraina.

4. september

Norske medier jubler over en hekseprosess som kan føre til borgerkrig i USA. Jeg snakker sjølsagt om de utallige trickene som brukes for å hindre at Trump igjen blir president, og som vil føre til raseri blant mange millioner tungt væpnede amerikanere hvis de lykkes.

Nå godter norske medier seg fordi noen mener at USAs grunnlov kan hindre Trump i bli USAs president. Spørsmålet som melder seg er naturligvis: hvorfor tok det 20 måneder å finne ut det?

For meg er dette nok et symptom på hvor desperate etablissementet i USA, Norge og Vesten nå er. Ikke dermed sagt at Trump er en god president. Men han startet i det minste ikke noen ny krig da han var president, slik hans forgjengere gjorde. Han har også lovet å ta USA ut av krigen mot Russland. Det er dette, fred, vestlige eliter faktisk frykter, og kanskje aller mest det at han ønsker å ta USA ut av NATO.

Seinere samme dag:

Hvorfor bytte ut forsvarsministeren (Oleksiy Reznikov) hvis krigen går så godt for Ukraina?

Seinere samme dag:

«Ocasio-Cortez, en profilert kongresskvinne for Demokratene i Representantenes hus, ber nå president Joe Biden og landets regjering om å beklage USAs innblanding i politiske prosesser i Latin-Amerika gjennom flere tiår»

– Dagsavisen.

Det vil være en god begynnelse. Deretter kan de beklage innblanding i Asia, Afrika. Midtøsten og Europa, inkludert Ukraina, Russland og Hviterussland.

5. september

Facebook-minne.

Tidligere utgaver: @Krigsdagbok

Forrige artikkelUkrainas og Israels venner bidro til krigene, satser på militær seier uten plan B
Neste artikkelDe ultrarikes makt (1)