Klimautvalget har glemt arbeidsfolk

0

Hvor kommer arbeidstakerorganisasjonenes stemme inn i denne NOU 2023: 25, teller ikke deres kunnskap noe?

Av Romy Rohmann.

Den Norske Modellen og trepartssamarbeidet som våre regjeringer tidligere har snakket så varmt om, skrytt av i utlandet og gitt æren for velstandsutvikling i landet vårt hører vi lite til om dagen. En skulle trodd at med AP i regjering skulle trepartssamarbeidet i hvert fall ligget der som en grunnstein i alt arbeid med utviklings- og endringsprosesser vi ønsker å få til i samfunnet vårt. Og i hvert fall burde den vært med i en slik omfattende endring som foreslås i Klimameldinga.

På Regjeringens nettside i en artikkel: Trepartssamarbeid på arbeidslivsområdet, som blei oppdatert 03.05.2023 står det:

Regjeringa samarbeider med partane i arbeidslivet for å løyse ei rekkje samfunnsutfordringar. Det er dei fire største arbeidstakarorganisasjonane (LO, YS, Unio og Akademikerne) og dei fire største arbeidsgjevarorganisasjonane (NHO, KS, Virke og Spekter) som deltar i det organiserte trepartssamarbeidet med regjeringa.

https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmiljo-og-sikkerhet/innsikt/trepartssamarbeid/id2396817/

Til om med NHO har følgende på sin hjemmeside:

(https://www.nho.no/tema/arbeidsliv/artikler/partssamarbeidet-skaper-jobber-og-bidrar-til-lonnsomhet/)

Da er det underlig å lese NOU 2023: 25; Omstilling til lavutslipp — Veivalg for klimapolitikken mot 2050, og sammensetningen av utvalget.

1.1.2 Utvalget har hatt følgende sammensetning:

          Selvstendig næringsdrivende Martin Skancke, Oslo (leder)

          Student Mari Hasle Einang, Oslo (frem til august 2023)

          Strategidirektør Tonje Foss, Trondheim (frem til januar 2022)

          Bærekraftssjef Camilla Skjelsbæk Gramstad, Nordre Follo

          Direktør Kristin Halvorsen, Oslo

          Seniorrådgiver Marianne Hansen, Steigen

          Forsker Gro Sandkjær Hanssen, Oslo

          Divisjonsdirektør Audun Korsæth, Ringsaker

          Professor Ola Kvaløy, Stavanger

          Markedsdirektør Astrid Lilliestråle, Trondheim (fra februar 2022)

          Professor Klaus Mohn, Stavanger

          Direktør Lars Petter Maltby, Arendal

          Forskningsformidler Eirik Newth, Oslo

          Forskningssjef Signe Nybø, Trondheim

          Professor Erik Trømborg, Kongsberg

Tonje Foss trakk seg fra utvalget i januar 2022 da hun fikk ny arbeidsgiver. Hun ble erstattet av Astrid Lilliestråle fra og med februar 2022. Mari Hasle Einang trakk seg fra utvalget i august 2023 av helsemessige årsaker. (s 13 )

Her var det ingen med fra arbeidstakerorganisasjonene, men en kan kanskje forstå det. Når EU har lagt premissene for denne nullutslippomstillinga vil antakelig deler av arbeidstakerorganisasjonene være litt kritiske.

I kapittel 1 står det blant annet under en overskrift Føringar på side 11.

Hovudføremålet til utvalet er å gjere ei heilskapleg utgreiing av dei vegvala Noreg står overfor for å nå klimamålet i 2050, og vise korleis Noreg kan bli eit lågutsleppssamfunn i 2050, på ein mest mogleg kostnadseffektiv måte, med effektiv ressursbruk og eit konkurransedyktig næringsliv. Denne omstillinga må også medverke til ei utvikling som sikrar naturmangfaldet og eit berekraftig velferdssamfunn. Utvalet skal vurdere måloppnåing og nytte i høve til den samfunnsøkonomiske kostnaden.

Videre i kapittel 1 på side 17 står det:

Utvalget har et bredt mandat. Norge skal bli et lavutslippssamfunn og samtidig være et godt samfunn å leve i for alle, med et konkurransedyktig næringsliv, og hvor naturmangfoldet er ivaretatt.

Og litt videre på side 17:

 Omstillingen berører hele samfunnet og forutsetter tilgang til ressurser det vil være knapphet på, som elektrisk kraft, arealer og kompetanse. Derfor vil tiltak i én sektor kunne få betydning for hvilke muligheter og begrensninger andre sektorer står overfor i omstillingen. En god politikk for omstilling må ta hensyn til dette.

En så omfattende omstilling som klimamålene forutsetter, kan forstås og analyseres på mange måter. Både økonomiske, juridiske, sosiale, forvaltningsmessige og psykologiske perspektiver kan være nyttige for å forstå både utfordringer og muligheter knyttet til omstillingen.

Det er svært spesielt at ingen fra arbeidstakerorganisasjonene er med i et utvalg som har fått slike gjennomgripende føringer og mandat.

En samfunnsutfordring som en slik total omstilling det i denne NOUèn legges opp til hadde det vel vært spesielt viktig å samarbeide med de viktigste samarbeidsaktørene vi har i landet for å oppnå best mulig resultat. Har ikke regjeringa lenger tro på arbeidstakersida i trepartssamarbeidet, ikke engang en AP-regjering?

I Kapittel 4: Usikkerhet og rettferdighet i omstillingen, kommer rapporten inn på dette samarbeidet, men det kommer helt klart fram at valget om et nullutslippssamfunn og målene for å komme dit er satt av EU og ikke noe noen her i landet har noen innvirkning på.  Dette blei også understreket i Utvalgets hovedanbefalinger i kapittel 1.

Men tilbake til kapittel 4 hvor samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene nevnes, her står det blant annet:

4.2 Omstillingen til lavutslippssamfunnet må gjøres mest mulig rettferdig, både fordi et rettferdig samfunn er et mål i seg selv og fordi det vil gjøre omstillingen lettere. (s 64)

Videre i kapittel 4.2 står det:

Partene selv bør finne de konkrete løsningene, men grønne tariffavtaler som for eksempel kan ta ut verdiøkning i arbeidstidsreduksjon heller enn i lønnsvekst, og samarbeid om klimabudsjetter på arbeidsplassen, har blitt foreslått som metoder for å løfte partssamarbeidet inn i klimaomstillingsarbeidet på en mer forpliktende måte. Partene i arbeidslivet bør utfordres til å identifisere egne tiltak for å redusere klimagassutslipp og bidra til omstilling. For eksempel kan partene i arbeidslivet bidra til å identifisere fremtidige kompetansebehov eller aktuelle tiltak for omstilling i regioner som blir særlig sterkt berørt av klimapolitiske tiltak. (s69)

Det er viktig å videreutvikle arbeidstagernes kompetanse. Dette er sentralt både for å redusere utslipp, for den enkelte arbeidstager og for å bidra til en god omstilling til et lavutslippssamfunn. Kompetansebehovsutvalget har pekt på at Norge mangler kompetansen som trengs for å gjennomføre det grønne skiftet. Dette vil kunne bremse omstillingen. For berørte arbeidstakere vil mangelen på kompetanse kunne føre til økende ulikhet (Kompetansebehovsutvalget, 2023). Fordi omstillingen til et lavutslippssamfunn skal skje såpass raskt, vil ikke kompetansen til nyutdannede være tilstrekkelig. Det er også behov for å øke kompetansen til de som allerede er i jobb. Et godt system for videreutdanning er derfor viktig. YS’ arbeidslivsbarometer 2023 viser at langt de fleste arbeidstakere ikke klarer å se for seg hvordan det grønne skiftet vil påvirke deres arbeidssituasjon (Ingelsrud et al.,2023). Rapporten viser videre at disse er mindre motiverte til etter- og videreutdanning.  (s 69)

Kapittel 4 avsluttes med Utvalgets anbefalinger i 4.3 (s 70)

Utvalget tar utgangspunkt i at omstillingen til lavutslippssamfunnet innebærer endringer i alle deler av samfunnet.

Jeg deler 5 av de 10 av kulepunktene, da jeg «leser» en holdning fra utvalget om arbeidsfolk og «folk flest» som ei gruppe som trenger opplæring, kompetanse og skolering for å få rett holdning, forståelse og dermed kunne bidra til meningsfull medvirkning i denne totale omstillingen av samfunnet. Folk flest må skoleres les; omskoleres, læres opp til rette holdninger for å kunne bidra til meningsfull medvirkning.

Utvalget anbefaler derfor at:

  • flest mulig skal ha et reelt tilbud om etter- og videreutdanning for å øke kompetansen det er behov for i omstillingen og i et lavutslippssamfunn.
  • beslutningsprosesser organiseres slik at de styrker muligheten for meningsfull medvirkning fra alle deler av befolkningen.
  • partene i arbeidslivet utfordres til å identifisere egne tiltak for å redusere klimagassutslipp og bidra til omstilling.
  • Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet opprettholdes og videreutvikles.
  • tilnærmingen til etter- og videreutdanning struktureres for å møte lavutslippssamfunnets kompetansebehov gjennom samarbeid og dialog mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, utdanningssektoren og politiske myndigheter.

Jeg leser også en slik holdning i Kapittel 1, tabell 1.1 utvalgets hovedanbefalinger (s .16)

Utvalget mener at det må være en bred tilnærming til virkemiddelbruk hvor juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler benyttes.

  • virkemidler kombineres for å gi rask omstilling og økt oppslutning om klimapolitikken.

Utvalget mener at planer og beslutningssystemer må ta utgangspunkt i at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

  • Norge etablerer et styrket styringssystem for klimaomstilling som bidrar til at målene blir nådd.
  • det gjennom samarbeid og dialog mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, utdanningssektoren og politiske myndigheter tas en strukturert tilnærming til etter- og videreutdanning for å møte lavutslippssamfunnets kompetansebehov.

Hele rapporten kan du lese her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/

Vi har snakket og skrevet om denne NOU 2023;23 her på Steigan.no tidligere:

Pål Steigan sier her at denne planen hører hjemme i makuleringsmaskinen og tankene bak hører hjemme innafor psykisk helsevern:

YouTube player

Vi skriver her at: Målet er åpenbart å erstatte naturbasert produksjon i samspillet mellom mennesker og natur med agrobusiness og monopolisert matindustri.

Og her: Klimautvalget mener at avgjørelser, som ifølge Grunnloven skal avgjøres av kommunene, ikke kan avgjøres av kommunen, da de tydeligvis ikke er i stand til å ta de rette avgjørelser som kreves for å nå en slik omstilling vi nå skal i gang med. Utvalget anbefaler blant annet at nasjonale myndigheter, på oppdrag av EU, setter klare rammer gjennom lover, som begrenser kommunens myndighet. Dette må gjøres for at målene skal nås. Sånn har det altså blitt i Norge, som ikke er EU medlem!

Jeg anbefaler å lese vedleggene til rapporten også, disse to syns jeg var interessante.

Vedlegg 8; Hvem har makt i norsk klimapolitikk? 15 bidrag og en analyse på tvers

https://www.regjeringen.no/contentassets/20944f0c5bf14bd5b5112ae8aa08e853/no/sved/08.pdf

Vedlegg 18: RAPPORT KLIMAGASSUTSLIPP FORDELT PÅ BEFOLKNINGSSEGMENTER

Her kan du blant annet lese om sammenhengen mellom utslipp og inntekt

https://www.regjeringen.no/contentassets/20944f0c5bf14bd5b5112ae8aa08e853/no/sved/18.pdf

Forrige artikkel187 land stemte for Cuba i FN, bare USA og Israel stemte imot
Neste artikkelBiden-administrasjonens «tostatsløsning» krever militær seier over Hamas