The Westminster Declaration: «Åpen diskusjon er den sentrale bærebjelken i et fritt samfunn»

Ett hundre og trettiåtte kunstnere, kjente intellektuelle og journalister krever at regjeringer nedlegger Censorship Industrial Complex, det sensurindustrielle komplekset.

Av Michael Shellenberger, Matt Taibbi, Andrew Lowenthal og en til.

I mars i år vitnet to av oss, Matt og Michael, for Kongressen om eksistensen av et industrielt sensurkompleks bestående av offentlige etater, ikke-statlige organisasjoner og Big Tech-selskaper som jobber sammen for å undertrykke det de mener er ugunstige synspunkter og ugunstige mennesker.

Ved den høringen og hele tiden etterpå har valgte medlemmer av Kongressen, mainstream-nyhetsmediene og frivillige organisasjoner hevdet at det ikke finnes noe sensurkompleks, bare folk som forsker på og prøver å korrigere feilinformasjon, desinformasjon og feilinformasjon.

Men nå har en gruppe på 138 forskere, offentlige intellektuelle og journalister fra hele det politiske spekteret sendt ut en kraftig oppfordring som advarer publikum om Censorship Industrial Complex og oppfordrer regjeringer til å demontere det i navnet til «den første friheten», friheten til tale. Dokumentet heter The Westminster Declaration.

The Westminster Declaration – Westminster-erklæringen

Vi skriver som journalister, kunstnere, forfattere, aktivister, teknologer og akademikere for å advare mot økende internasjonal sensur som truer med å erodere århundregamle demokratiske normer.

Vi kommer fra venstre, høyre og sentrum, men vi er forent av vår forpliktelse overfor universelle menneskerettigheter og ytringsfrihet, og vi er alle dypt bekymret for forsøk på å stemple beskyttet ytring som «feilinformasjon», «desinformasjon» og andre dårlig definerte begreper.

Dette misbruket av disse vilkårene har resultert i sensur av vanlige mennesker, journalister og dissidenter i land over hele verden.

Slik innblanding i retten til ytringsfrihet undertrykker gyldig diskusjon om saker av presserende offentlig interesse, og undergraver de grunnleggende prinsippene for representativt demokrati.

Over hele verden jobber offentlige aktører, sosiale medieselskaper, universiteter og frivillige organisasjoner i økende grad for å overvåke innbyggerne og frarøve dem stemmene deres. Disse storstilte koordinerte innsatsene blir noen ganger referert til som et «Sensur-industrielt kompleks.»

Dette komplekset opererer ofte gjennom direkte regjeringspolitikk. Myndigheter i India [1] og Tyrkia [2] har grepet makten til å fjerne politisk innhold fra sosiale medier. Lovgiverne i Tyskland [3] og Høyesterett i Brasil[4] kriminaliserer politisk tale. I andre land truer tiltak som Irlands lovforslag om hatytringer [5] , Skottlands lov om hatkriminalitet[6], Storbritannias lovforslag om nettsikkerhet[7] og Australias lovforslag om feilinformasjon[8] med å begrense uttrykk og skape en alvorlig avkjølende effekt.

Som Twitter-filene avslørte, utfører teknologiselskaper ofte sensuriell «innholdsmoderering» i koordinering med offentlige etater og det sivile samfunn. Snart vil EUs Digital Services Act formalisere dette forholdet ved å gi plattformdata til «godkjente forskere» fra frivillige organisasjoner og akademia, og henvise våre ytringsrettigheter til disse ikke-valgte og uansvarlige enhetene.

Noen politikere og frivillige organisasjoner[9] sikter til og med mot ende-til-ende-krypterte meldingsapper som WhatsApp, Signal og Telegram.[10] Hvis ende-til-ende-kryptering brytes, vil vi ikke ha noen gjenværende veier for autentiske private samtaler i den digitale sfæren.

Selv om utenlandsk desinformasjon mellom stater er et reelt problem, blir byråer designet for å bekjempe disse truslene, som Cybersecurity and Infrastructure Security Agency i USA, i økende grad vendt innover mot offentligheten. Under dekke av å forhindre skade og beskytte sannheten, blir tale behandlet som en tillatt aktivitet snarere enn en umistelig rettighet.

Vi erkjenner at ord noen ganger kan forårsake anstøt, men vi avviser ideen om at sårede følelser og ubehag, selv om det er akutt, er grunnlag for sensur. Åpen diskurs er den sentrale bærebjelken i et fritt samfunn, og er avgjørende for å holde regjeringer ansvarlige, styrke sårbare grupper og redusere risikoen for tyranni.

Talebeskyttelse er ikke bare for synspunkter vi er enige i. Vi må iherdig beskytte tale for de synspunktene vi er sterkest imot. Bare på det offentlige torget kan disse synspunktene bli hørt og skikkelig utfordret.

Dessuten, gang på gang har upopulære meninger og ideer etter hvert blitt til konvensjonell visdom. Ved å merke visse politiske eller vitenskapelige posisjoner som «feilinformasjon» eller «desinformasjon», risikerer våre samfunn å bli sittende fast i falske paradigmer som vil frarøve menneskeheten hardt opptjent kunnskap og utslette muligheten for å få ny kunnskap. Ytringsfrihet er vårt beste forsvar mot desinformasjon.

Angrepet på fri tale handler ikke bare om forvrengte regler og forskrifter – det er en krise for menneskeheten selv. Hver likestillings- og rettferdighetskampanje i historien har vært avhengig av et åpent forum for å gi uttrykk for dissens. I utallige eksempler, inkludert avskaffelsen av slaveriet og borgerrettighetsbevegelsen, har sosial fremgang vært avhengig av ytringsfrihet.

Vi ønsker ikke at barna våre skal vokse opp i en verden der de lever i frykt for å si sin mening. Vi vil at de skal vokse opp i en verden der ideene deres kan uttrykkes, utforskes og debatteres åpent – ​​en verden som grunnleggerne av våre demokratier så for seg da de nedfelte ytringsfrihet i våre lover og konstitusjoner.

US First Amendment er et sterkt eksempel på hvordan retten til ytringsfrihet, pressefrihet og samvittighetsfrihet kan beskyttes sterkt gjennom loven. Man trenger ikke være enig med USA i alle spørsmål for å erkjenne at dette er en viktig «første frihet» som alle andre friheter følger av. Det er kun gjennom ytringsfrihet vi kan fordømme brudd på våre rettigheter og kjempe for nye friheter.

Det eksisterer også en klar og robust internasjonal beskyttelse for ytringsfrihet. Verdenserklæringen om menneskerettigheter (UDHR)[11] ble utarbeidet i 1948 som svar på grusomheter begått under andre verdenskrig. Artikkel 19 i UDHR sier: «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet; denne retten inkluderer frihet til å ha meninger uten innblanding og til å søke, motta og formidle informasjon og ideer gjennom alle medier og uavhengig av grenser.» Selv om det kan være behov for regjeringer å regulere enkelte aspekter av sosiale medier, for eksempel aldersgrenser, bør disse forskriftene aldri krenke menneskeretten til ytringsfrihet. 

Som det fremgår av artikkel 19, er konsekvensen av retten til ytringsfrihet retten til informasjon. I et demokrati er det ingen som har monopol på hva som anses å være sant. Sannheten må heller oppdages gjennom dialog og debatt – og vi kan ikke oppdage sannhet uten å ta hensyn til muligheten for feil. 

Sensur i navnet «bevare demokratiet» snur det som burde være et nedenfra-og-opp-representasjonssystem til et ovenfra-og-ned-system for ideologisk kontroll. Denne sensuren er til syvende og sist kontraproduktiv: den sår mistillit, oppmuntrer til radikalisering og de-legitimerer den demokratiske prosessen. 

Gjennom menneskehetens historie har angrep på ytringsfriheten vært en forløper for angrep på alle andre friheter. Regimer som eroderte ytringsfriheten har alltid uunngåelig svekket og skadet andre demokratiske kjernestrukturer. På samme måte undergraver elitene som presser på for sensur i dag også demokratiet. Det som imidlertid har endret seg, er den brede skalaen og de teknologiske verktøyene som sensur kan vedtas gjennom. 

Vi mener at ytringsfrihet er avgjørende for å sikre vår sikkerhet mot statlig maktmisbruk – overgrep som historisk sett har utgjort en langt større trussel enn ord fra ensomme individer eller til og med organiserte grupper. For menneskelig velferd og oppblomstring kommer vi med følgende 3 oppfordringer til handling.

• Vi oppfordrer regjeringer og internasjonale organisasjoner til å oppfylle sine forpliktelser overfor folket og opprettholde artikkel 19 i UDHR. 
• Vi oppfordrer teknologiselskaper til å påta seg å beskytte den digitale offentlige plass som definert i artikkel 19 i UDHR og avstå fra politisk motivert sensur, sensur av avvikende stemmer og sensur av politisk mening.
• Og til slutt oppfordrer vi allmennheten til å slutte seg til oss i kampen for å bevare folkets demokratiske rettigheter. Det er ikke nok med lovendringer. Vi må også bygge en atmosfære av ytringsfrihet fra grunnen av ved å avvise intoleranseklimaet som oppmuntrer til selvsensur og som skaper unødvendig personlig strid for mange. I stedet for frykt og dogmatisme, må vi omfavne undersøkelser og debatt.

Vi står for din rett til å stille spørsmål. Opphetede argumenter, selv de som kan forårsake stress, er langt bedre enn ingen argumenter i det hele tatt. 

Sensur frarøver oss selve livets rikdom. Ytringsfrihet er grunnlaget for å skape et liv med mening og en blomstrende menneskelighet – gjennom kunst, poesi, drama, historie, filosofi, sang og mer. 

Denne erklæringen var resultatet av et innledende møte med forkjempere for ytringsfrihet fra hele verden som møttes i Westminster, London, i slutten av juni 2023. Som underskrivere av denne erklæringen har vi grunnleggende politiske og ideologiske uenigheter. Det er imidlertid bare ved å komme sammen at vi vil beseire sensurens inntrengende krefter, slik at vi kan opprettholde vår evne til åpent å debattere og utfordre hverandre. Det er i forskjellens og debattens ånd vi signerer Westminster-erklæringen.

Underskrivere

• Matt Taibbi, journalist, USA
• Michael Shellenberger, Public, USA
• Jonathan Haidt, sosialpsykolog, NYU, USA
• John McWhorter, lingvist, Columbia, forfatter, USA
• Steven Pinker, psykolog, Harvard, USA
• Julian Assange, redaktør, grunnlegger av Wikileaks, Australia
• Tim Robbins, skuespiller, filmskaper, USA
• Nadine Strossen, professor i jus, NYLS, USA
• Glenn Loury, økonom, USA
• Richard Dawkins, biolog, Storbritannia
• John Cleese, komiker, Acrobat, Storbritannia
• Slavoj Žižek, filosof, forfatter, Slovenia
• Jeffrey Sachs, Columbia University, USA
• Oliver Stone, filmskaper, USA
• Edward Snowden, Whistleblower, USA
• Greg Lukianoff, president og administrerende direktør Foundation for Individual Rights and Expression, USA
• Stella Assange, Campaigner, Storbritannia
• Glenn Greenwald, journalist, USA
• Claire Fox, grunnlegger av Academy of Ideas, Storbritannia
• Dr. Jordan B. Peterson, psykolog, forfatter, Canada
• Bari Weiss, journalist, USA
• Peter Hitchens, forfatter, journalist, Storbritannia
• Niall Ferguson, historiker, Stanford, Storbritannia
• Matt Ridley, journalist, forfatter, Storbritannia
• Melissa Chen, journalist, tilskuer, Singapore/USA
• Yanis Varoufakis, økonom, Hellas
• Peter Boghossian, filosof, grunnleggende fakultetsstipendiat, University of Austin, USA
• Michael Shermer, vitenskapsforfatter, USA
• Alan Sokal, professor i matematikk, UCL, Storbritannia
• Sunetra Gupta, professor i teoretisk epidemiologi, Oxford, Storbritannia
• Jay Bhattacharya, professor, Stanford, USA
• Martin Kulldorf, professor i medisin (i permisjon), Harvard, USA
• Aaron Kheiriaty, psykiater, forfatter, USA
• Chris Hedges, journalist, forfatter, USA
• Lee Fang, uavhengig journalist, USA
• Alex Gutentag, journalist, USA
• Iain McGilchrist, psykiater, filosof, Storbritannia
• Ayaan Hirsi Ali, menneskerettighetsaktivist, forfatter, Nederland
• Konstantin Kisin, forfatter, Storbritannia
• Leighton Woodhouse, Public, USA
• Andrew Lowenthal, liber-net, Australia
• Aaron Mate, journalist, USA
• Izabella Kaminska, journalist, The Blind Spot, Storbritannia
• Nina Power, forfatter, Storbritannia
• Kmele Foster, journalist, medieentreprenør, USA
• Toby Young, journalist, Free Speech Union, Storbritannia
• Winston Marshall, journalist, The Spectator, Storbritannia
• Jacob Siegel, nettbrett, USA/Israel
• Ulrike Guerot, grunnlegger av European Democracy Lab, Tyskland
• Heather E. Heying, evolusjonsbiolog, USA
• Bret Weinstein, evolusjonsbiolog, USA
• Martina Pastorelli, uavhengig journalist, Italia
• Leandro Narloch, uavhengig journalist, Brasil
• Ana Henkel, uavhengig journalist, Brasil
• Mia Ashton, journalist, Canada
• Micha Narberhaus, The Protopia Lab, Spania/Tyskland
• Alex Sheridan, Ytringsfrihet Irland
• Ben Scallan, Gript Media, Irland
• Thomas Fazi, uavhengig journalist, Italia
• Jean F. Queralt, teknolog, grunnlegger @ The IO Foundation, Malaysia/Spania
• Phil Shaw, kampanjemann, Operation People, New Zealand
• Jeremy Hildreth, Independent, Storbritannia
• Craig Snider, Independent, USA
• Eve Kay, TV-produsent, Storbritannia
• Helen Joyce, journalist, Storbritannia
• Dietrich Brüggemann, filmskaper, Tyskland
• Adam B. Coleman, grunnlegger av Wrong Speak Publishing, USA
• Helen Pluckrose, forfatter, USA
• Michael Nayna, filmskaper, Australia
• Paul Rossi, lærer, Vertex Partnership Academics, USA
• Juan Carlos Girauta, politiker, Spania
• Andrew Neish, KC, Storbritannia
• Steven Berkoff, skuespiller, Playright, Storbritannia
• Patrick Hughes, kunstner, Storbritannia
• Adam Creighton, journalist, Australia
• Julia Hartley-Brewer, journalist, Storbritannia
• Robert Cibis, filmskaper, Tyskland
• Piers Robinson, Organization for Propaganda Studies, Storbritannia
• Dirk Pohlmann, journalist, Tyskland
• Mathias Bröckers, forfatter, journalist, Tyskland
• Kira Phillips, dokumentarfilmskaper, Storbritannia
• Diane Atkinson, historiker, biograf, Storbritannia
• Eric Kaufmann, professor i politikk, Birkbeck, University of Buckingham, Canada
• Laura Dodsworth, journalist og forfatter, Storbritannia
• Nellie Bowles, journalist, USA
• Andrew Tettenborn, professor i jus, Swansea University, Storbritannia
• Julius Grower, stipendiat, St. Hugh’s College, Storbritannia
• Nick Dixon, komiker, Storbritannia
• Dominic Frisby, komiker, Storbritannia
• James Orr, førsteamanuensis, University of Cambridge, Storbritannia
• Brendan O’Neill, journalist, Storbritannia
• Jan Jekielek, journalist, Canada
• Andrew Roberts, historiker, Storbritannia
• Robert Tombs, historiker, Storbritannia
• Ben Schwarz, journalist, USA
• Xavier Azalbert, undersøkende vitenskapelig journalist, Frankrike
• Doug Stokes, professor i internasjonale relasjoner, University of Exeter, Storbritannia
• James Allan, professor i jus, University of Queensland, Storbritannia
• David McGrogan, professor i jus, Northumbria University, Storbritannia
• Jacob Mchangama, forfatter, Danmark
• Nigel Biggar, styreleder, Free Speech Union, Storbritannia
• David Goodhart, journalist, forfatter, Storbritannia
• Catherine Austin Fitts, The Solari Report, Nederland
• Matt Goodwin, professor i politikk, University of Kent, Storbritannia
• Alan Miller, Together Association, Storbritannia
• Catherine Liu, kulturteoretiker, forfatter, USA
• Stefan Millius, journalist, Sveits
• Philip Hamburger, professor i jus, Columbia, USA
• Rueben Kirkham, meddirektør, Free Speech Union of Australia, Australia
• Jeffrey Tucker, forfatter, USA
• Sarah Gon, direktør, Free Speech Union, Sør-Afrika
• Dara Macdonald, meddirektør, Free Speech Union, Australia
• Jonathan Ayling, administrerende direktør, Free Speech Union, New Zealand
• David Zweig, journalist, forfatter, USA
• Juan Soto Ivars, forfatter, Spania
• Colin Wright, evolusjonsbiolog, USA
• Gad Saad, professor, evolusjonær atferdsforsker, forfatter, Canada
• Robert W. Malone, MD, MS, USA
• Jill Glasspool-Malone, PhD., USA
• Jordi Pigem, filosof, forfatter, Spania
• Holly Lawford-Smith, førsteamanuensis i politisk filosofi, University of Melbourne, Australia
• Michele Santoro, journalist, TV-vert, programleder, Italia
• Dr. James Smith, podcaster, litteraturstipendiat, RHUL, Storbritannia
• Francis Foster, komiker, Storbritannia
• Coleman Hughes, forfatter, podcaster, USA
• Marco Bassani, politisk teoretiker, historiker, Universitetet i Milano, Italia
• Isabella Loiodice, professor i komparativ offentlig rett, Universitetet i Bari, Italia
• Luca Ricolfi, professor, sosiolog, Universitetet i Torino, Italia
• Marcello Foa, journalist, tidligere president i Rai, Italia
• Andrea Zhok, filosof, Universitetet i Milano, Italia
• Paolo Cesaretti, professor i bysantinsk sivilisasjon, Universitetet i Bergamo, Italia
• Alberto Contri, massemedieekspert, Italia
• Carlo Lottieri, filosof, Universitetet i Verona, Italia
• Alessandro Di Battista, politisk aktivist, forfatter, Italia
• Paola Mastrocola, forfatter, Italia
• Carlo Freccero, TV-forfatter, medieekspert, Italia
• Giorgio Bianchi, uavhengig journalist, Italia
• Nello Preterossi, professor, Universitetet i Salerno, vitenskapelig direktør for det italienske instituttet for filosofiske studier, Italia
• Efrat Fenigson, journalist, podcaster, Israel
• Eli Vieira, journalist, genetisk biolog, Brasil
• Stephen Moore, forfatter og analytiker, Canada
• Fotnoter
• Pahwa, Nitish. «Twitter blokkerte et land.» Slate Magazine , 1. april 2023, slate.com/technology/2023/04/twitter-blocked-pakistan-india-modi-musk-khalistan-gandhi.html .
• Stein, Perry. «Twitter sier at det vil begrense tilgangen til noen tweets før Tyrkias valg.» The Washington Post , 15. mai 2023, www.washingtonpost.com/technology/2023/05/13/turkey-twitter-musk-erdogan/ .
• Hänel, Lisa. «Tyskland kriminaliserer å benekte krigsforbrytelser, folkemord.» Deutsche Welle , 25. november 2022, https://www.dw.com/en/germany-criminalizes-denying-war-crimes-genocide/a-63834791
• Savarese, Mauricio og Joshua Goodman. ‘Korstogsdommer tester grensene for ytringsfrihet i Brasil.’ AP News , 26. januar 2023, apnews.com/article/jair-bolsonaro-brazil-government-af5987e833a681e6f056fe63789ca375 .
• Nanu, Maighna. ‘Irere kan bli fengslet for «hatfulle ytringer», advarer kritikere av lovforslag.’ The Telegraph , 17. juni 2023, www.telegraph.co.uk/world-news/2023/06/1 7/irish-people-jailed-hate-speech-new-law/?WT.mc_id=tmgoff_psc_ppc_us_news_dsa_generalnews .
• The Economist Newspaper. (nd). Skottlands nye hatkriminalitetslov vil ha en avkjølende effekt på ytringsfriheten. Økonomen. https://www.economist.com/the-world-ahead/2021/11/08/scotlands-new-hate-crime-act-will-have-a-chilling-effect-on-free-speech
• Lomas, Natasha. ‘Sikkerhetsforskere sist til å blast UK’s Online Safety Bill som krypteringsrisiko.’ TechCrunch , 5. juli 2023, techcrunch.com/2023/07/05/uk-online-safety-bill-risks-e2ee/ .
• Al-Nashar, Nabil. ‘Millioner av dollar i bøter for å straffe feilinformasjon på nettet under nytt utkast til lovforslag.’ ABC News , 25. juni 2023, www.abc.net.au/news/2023-06-25/fines-to-punish-online-misinformation-under-new-draft-bill/102521500 .
• ‘Cryptochat.’ Meedan , meedan.com/project/cryptochat . Åpnet 8. juli 2023.
• Lomas, Natasha. «Sikkerhetsforskere sist til å sprenge Storbritannias nettsikkerhetslov som krypteringsrisiko.» TechCrunch , 5. juli 2023, t echcrunch.com/2023/07/05/uk-online-safety-bill-risks-e2ee/ .
• FNs generalforsamling. Verdenserklæringen om menneskerettigheter (UDHR). New York: FNs generalforsamling, 1948.