oss 100 kroner!
19. oktober 2023
Historien – komplett, med overtoner av poetisk rettferdighet – ble presentert for oss denne uken med den ultimate, grelle kontrasten mellom fortidens geopolitikk, vedtatt i et brennende hjørne av Sørvest-Asia, og fremtidens geopolitikk, vedtatt i Øst-Asias Beijing, en av hovedstedene for fremvoksende multipolaritet.
La oss starte med fremtiden. Det tredje Belt and Road Forum i Beijing fungerte som et slags veikart til integrasjon for eurasisk økonomisk infrastruktur. Det ble innledet av det Statlige Rådet i Folkerepublikken Kina, som 10. oktober offentliggjorde en ganske detaljert hvitbok på New Silk Roads – eller Belt and Road Initiative (BRI), det faktiske overordnede utenrikspolitiske konseptet for Kina i overskuelig fremtid.
BRI, opprinnelig definert som OBOR (One Belt, One Road) ble lansert for 10 år siden av president Xi Jinping, først i Astana, Kasakhstan (en del av «beltet», som i en rekke økonomiske belter) og deretter Jakarta, Indonesia (en del av «veien», som i den maritime silkeveien).
Etter ti år med nesten 150 deltakende nasjoner og over $ 1 billion i kinesiske investeringer, oppsummerte hvitboken det hele: BRI utvikler seg jevnt og trutt som en plattform med flere lag for internasjonal handel og tilkobling; som en mekanisme for å utvikle store deler av det globale sør, eller også, det globale flertallet; og som et praktisk motstykke til vestlig hegemoni.
Hovedtyngden av BRI-prosjektene gjelder utvinningsindustri og transportkorridorer. Det er ikke tilfeldig at viktige utvinningsindustrier er konsentrert i Russland og Persiabukta – og det er nært knyttet til Beijings komplekse strategiske pådriv for å omgå Hegemonens oppdemming og forekomster av hybridkrig.
Det er derfor ikke rart at det var president Putin som var æresgjesten på Forum 2023 og alle diskusjoner gjorde det helt klart at Russland fra nå av, i enda større grad, vil være en enda viktigere BRI-partner – i tråd med utdypingen av det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina, er begge lederskap helt synkronisert.
Trofast mot en nitidig, symboltung kinesisk protokoll, var det også uunngåelig at ved inngangen til forumets gallamiddag, var den første æresgjesten Putin. Rett bak ham var ledere fra Sentral-Asia (Tokayev og Mirziyoyev, fra Kasakhstan og Usbekistan) og Sørøst-Asia (Joko Widodo, fra Indonesia).
Det neste: Den nordlige silkeveien
President Xi kunngjorde at deltakerne på næringslivs-toppmøtet på forumet sikret seg nye infrastrukturavtaler verdt hele 97,2 milliarder dollar.
Det er det nye paradigmet. Sammenlign det med det gamle Evig Krig-paradigmet: Det hvite hus jobber med en pakke på 100 milliarder dollar for å finansiere krigene i Ukraina og Israel.
Det tre timer lange møtet, ansikt til ansikt mellom Putin og Xi, var avgjørende på mer enn én måte. Det var en grafisk illustrasjon av Russland-Kina som vertskap for arbeidet for en multipolar verden. Og om BRI, som arbeider side om side med den kommende BRICS 11 (som trer i kraft 1. januar, når Russland starter sitt BRICS-presidentskap).
Putin, slu som en rev, kommenterte at han ikke kunne fortelle oss «alt» han diskuterte med Xi. Det han kunne si er at de gikk gjennom «hele den bilaterale agendaen, mange saker der: det er økonomien, finans, politisk samhandling og felles arbeid på internasjonale plattformer».
I tillegg «diskuterte vi også, i detalj, situasjonen i Midtøsten. Jeg orienterte også presidenten i detalj om situasjonen på det ukrainske sporet. Alle disse eksterne faktorene er vanlige trusler (min uthevelse). De styrker russisk-kinesisk samhandling.»
Kina og Russland signerte den største avtalen i deres felles historie, for levering av korn: 2,5 billioner rubler for 70 millioner tonn korn, belgplanter og oljefrølast, levert i 12 år.
Dette ødelegger de mange våte drømmescenariene til det amerikanske tenketank-landet fullstendig, de tar til orde for en marineblokade som nøkkelstrategien for oppdemming av Kina, for å sulte landet for mat og råvarer.
På energifronten forventet Xi at den utvidede gassrørledningen, Sibirs kraft II, eller Russland-Mongolia-Kina, ville gjøre «betydelige fremskritt» så snart som mulig.
Like mye som Putin understreket både Russland og Kinas «respekt for sivilisasjonsmangfold», så vel som hver sivilisasjonsstats rett til sin egen utviklingsmodell, var det som virkelig skilte seg ut hans detaljerte forklaring av tilkoblingskorridorer.
«Putin understreket hvordan «en nord-sør-korridor blir dannet i den europeiske delen av Russland – fra Østersjøen til Iran. Sømløs jernbanekommunikasjon vil bli organisert der.»
Det var en direkte referanse til International North South Transportation Corridor (INSTC), der de viktigste knutepunktene er Russland, Iran og India. Det vil på mellomlang og lang sikt henge sammen med BRIs sentrale eurasiske korridorer.
Putin la til at «andre seksjoner vil passere gjennom Sibir, Uralfjellene og Yamal. Nordsjøpassasjen skal bygges – til Polhavet. Jernbanerutene vil gå fra det sentrale Sibir til sør – til Det indiske hav og Stillehavet (…) En korridor vil også passere fra Arktis til sør – en jernbanelinje fra BAM til Yakutia vil bli bygget, broer over elvene Lena og Amur, motorveier vil bli modernisert, og dyphavsterminaler vil bli opprettet.»
Putins karakteristikk av Den nordlige sjøruten er særlig avgjørende:
«Alle disse transportkorridorene fra nord til sør i den europeiske delen av Russland, i Sibir og i det fjerne Østen, åpner muligheten for direkte tilkobling og integrering av Den nordlige sjøruten, med store knutepunkter for logistikk sør på kontinentet vårt, ved kysten av Det indiske hav og Stillehavet. Når det gjelder Den nordlige sjøruten inviterer Russland ikke bare sine partnere til aktivt å bruke sitt transittpotensial. La meg si mer: Vi inviterer interesserte stater til å delta direkte i utviklingen og er klare til å gi pålitelig isnavigasjon, kommunikasjon og forsyning. Allerede neste år blir seiling for isgående lasteskip langs hele Den nordlige sjørute helårig. Opprettelsen av de ovennevnte internasjonale og regionale logistikk- og handelsruter, gjenspeiler objektivt de dype endringene som finner sted i verdensøkonomien.»
Så her har vi Putin som personlig inviterer selskaper og bedrifter fra hele det globale sør til å investere direkte i eurasisk integrasjon. Og for de som ikke fikk med seg budskapet, vil Suezkanalen, for mange over hele det globale sør, snart bli en levning fra den geoøkonomiske fortiden.
Skytere på hesteryggen går høyteknologisk
Forumet var en grafisk illustrasjon på at BRI, en åpen plattform – et konsept som er uforståelig i Vesten – går langt utover handel, utvikling av infrastruktur og tilkoblingskorridorer. Det handler også om tverrkulturell samhandling og de beryktede, Xi-definerte «folk-til-folk-utvekslingene», og setter et eksempel når det gjelder sameksistens av sivilisasjon.
(Skytere er et gresk navn på de iranske folkene som i oldtida bodde i landet nord for Svartehavet, o.a.)
Sentralasiater og sørøstasiater forbrødret seg over alt. Ungarns Viktor Orbaán var glad for å snakke med alle uten å bli stemplet som «autoritær» i strid med EUs «verdier». Taliban*-delegasjonen oppgraderte nettverket sitt da de ikke diskuterte kinesiske investeringer i kobber og å bygge en ny vei gjennom Wakhan-korridoren, som forbinder Nord-Afghanistan direkte med Xinjiang.
Det er som om dette var en høyteknologisk remix av ånden fra de gamle silkeveiene, da skytiske nomaderyttere, glad i gullsmykker og kinesisk silke, åpnet en ny kommersiell front ved å fungere som mellommenn som la til rette for handel over Eurasia mellom Asia og Europa.
Europa, forresten, og hele det kollektive Vesten, var nesten usynlig på Belt and Road Forum.
Hvilket bringer oss til myten om et universalistisk Vesten som nå ligger i filler.
De viktigste vendepunktene i det siste har vært Hegemonens ydmykelse i Afghanistan, sammenbruddet av Prosjekt Ukraina – med den innkommende, kosmiske ydmykelsen av NATO og sammenbruddet av angivelig uforlignelig israelsk etterretning i Palestina, blindt hevnet via kollektiv avstraffelse.
Sammenlign alt dette med Putin-Xi i Beijing. De akkumulerte fiaskoene peker på den ubønnhørlige oppløsningen av det vestlige «historiens slutt»-prosjektet. Og det blir verre: det nye geoøkonomiske paradigmet diskutert i Beijing, vil fortsette å fremskynde den nådeløse, ustoppelige forstrekningen, økonomisk og geopolitisk, til «den mektigste nasjonen i verdenshistorien» (copyright Det hvite hus).
Amerikanerne er helt vettskremt, blant annet av det faktum at Iran og Saudi-Arabia nå er strateger for det store bildet sammen: den uunngåelige konsekvensen av en avspenning, først konstruert av russerne og deretter sluttført av kineserne.
Amerikanerne er fullstendig lammet av det faktum at BRI og BRICS 11 allerede er engasjert i prosessen med å snu opp ned på den imperialistiske, nykoloniale vestlige forretningsmodellen.
Putin, Xi og gjestene på Belt and Road Forum gjorde det helt klart at dette i hovedsak handler om nye forsyningskjeder for råvarer; nye og forbedrede maritime silkeveier; og omgå vestlig kontrollerte flaskehalser – som det (vedlagte) kartet viser. Det hele fører til en sammenkoblet labyrint med BRI, BRICS, EAEU og SCO.
Det Russland-Kina-ledede BRICS 11 – og videre (Putin ga et hint om at Indonesia vil bli et av de nye medlemmene i 2024), snur allerede alle våte Mackinder-fantasier på hodet, på vei til å forene Eurasia og konfigurere Afro-Eurasia som et utvidet, fredelig, dominerende kjerneland.
(Halford John Mackinder (1861–1947) var en britisk geograf og en av sin samtids viktigste teoretikere innenfor geopolitikk og geostrategi. O.a.)
* Taliban er under FN-sanksjoner for terrorvirksomhet.
Russia, China Map Out New Economic Order in Beijing
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
