oss 100 kroner!
Stater som er basert på etnisitet eller religion er noe som ikke aksepteres av Vesten, bortsett fra når det gjelder Israel.
Opprettelsen av Israel ble godkjent av FN i 1948, under forutsetning av at det også ble opprettet en stat for palestinerne. Men det kunne knapt ha gått annet enn katastrofalt med et prosjekt som gikk ut på å opprette en stat for jøder på et territorium med et stort flertall av ikke-jøder.
Prosjektet ligner derfor på det europeiske kolonimakter gjorde med Amerika og Australia. Disse prosjektene lyktes, men først etter å ha utryddet mesteparten av urbefolkningene og tvunget restene inn på reservater.
Da Theodor Herzl, jøde bosatt i Østerrike, skrev «Jødestaten» i 1896 og la grunnlaget for den politiske sionismen, var det ca 5 % jøder i det området som nå til sammen utgjør Israel og Palestina. Da Israel ble dannet utgjorde de ca en tredjedel, grunnet 50 år med organisert og subsidiert masseinnvandring, også denne hovedsaklig fra Europa, med sikte på å overta området.
Sionistene la ikke skjul på hva de ønsket å gjøre, da det ble beskrevet i «Jødestaten» og på andre måter. Så det gir seg sjøl at dette førte til organisert og til dels voldelig motstand fra de som allerede bodde der, i alle fall så tidlig som 1917, som i Amerika og Australia i tidligere århundrer. Ja, også storparten av jødene var motstandere av å opprette Israel, dels av religiøse årsaker, dels fordi de fryktet at de skulle bli presset til å utvandre til Israel fra de landene de allerede bodde i. Storbritannias støtte til opprettelsen av Israel skal delvis ha vært motivert av at de ville bli kvitt ‘sine’ jøder. Sånn var det sikkert også mange som tenkte i andre land. For jødehat var utbredt i Europa, også i Norge.
Jeg hevder ikke at de jødene som planla Israel prøvde å utrydde den ikke-jødiske befolkningen der, det bor tross alt fortsatt en million palestinere i Israel. Men det foregikk massakrer og ca en million palestinere ble fordrevet før, under og i løpet av de første årene etter opprettelsen av Israel i 1948.
Dette betyr ikke at jeg ønsker at Israel blir avviklet som stat. For man retter ikke opp gammel urett med ny urett. Men Israel bør trekke seg tilbake til sine internasjonalt anerkjente grenser. «Israels okkuperte områder refererer til områdene som ble okkupert av Israel fra Egypt, Jordan og Syria under seksdagerskrigen i 1967. Uttrykket refererer vanligvis til Vestbredden, Gazastripen, Øst-Jerusalem, Golanhøydene og, frem til 1979, Sinaihalvøya. Etter okkupasjonen ble disse områdene også bosatt av israelske innbyggere» (Wikipedia).
Opprettelsen av Israel var altså et kolonialistisk prosjekt. Hvordan kunne FN finne på å godkjenne det? Holocaust utgjør naturligvis en del av forklaringen. Dessuten var det å ha kolonier fortsatt relativt stuereint i 1948. Ja, det å ha en koloni eller ti var nærmest statussymboler for europeiske republikker og kongehus. Og det var disse kolonimaktene som sammen med USA dominerte FN i 1948, på et tidspunkt da FN bare hadde vel 50 medlemsland. Og det var de samme kolonimaktene som dannet NATO og som i flere tiår brukte storparten av sine militærbudsjetter i kriger som tok sikte på å beholde koloniene. Det lyktes de dårlig med. Og på den måten fikk FN stadig flere medlemsland, etter hvert som de koloniserte landene klarte å befri seg fra sine plageånder i Europa.
Det må nevnes at også Sovjetunionen aksepterte opprettelsen av Israel.
USA har så langt vært garantisten for at Israel har kunnet fortsette med okkupasjonene, også av deler av Syria, samt stadig bombing av Syria. Men nå har USA/NATO og Israel fått storparten av verden mot seg. Hvor langt vil USA/NATO gå for å beskytte Israel denne gangen og vil de ha kapasitet til det samtidig med at de har lovet ukrainerne gull og grønne skoger? Og hvor går grensen for at Israel tar i bruk sine atomvåpen?
Det er i det hele tatt dystre utsikter.
