oss 100 kroner!
Er dagens digitale barn de nye kanarifuglene i kullgruven? Kan trådløs skjermteknologi være årsak til at stadig flere barn og unge sliter med helsa?
En stadig økende andel av barn, ungdom og unge voksne sliter nå med jevnlig hodepine og migrene, smerter i kroppen, utmattelse, depresjon, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og andre former for uhelse, ifølge flere store nasjonale undersøkelser (mer om dette senere i artikkelen). For oss «eloverfølsomme» – altså vi som har oppdaget at vi blir syke av stråling fra trådløs teknologi – er disse symptomene ubehagelig velkjente. Vi vet akkurat hva som framkaller dem for oss. Vi har opplevd utallige utilsiktede «blindtester», og vi har erfart at et miljø fritt for stråling fra trådløs teknologi faktisk får de fleste av disse plagene til å forsvinne. Kanskje kan våre erfaringer hjelpe de unge til et friskere liv og bedre livskvalitet?
For hva med alle de barn og unge som plages av samme type symptomer og som derfor sliter med å fungere både i skolen og sosialt? Kan det i en del tilfeller være en sammenheng også mellom deres plager og den strålingen de hele tiden bombarderes med overalt? Er vårt «strålende» digitale samfunn nå i ferd med å ødelegge helsen til kommende generasjoner?
Når helsen til sårbare grupper rammes, kan det være et tidlig varsel om at noe er galt for hele samfunnet. Uttrykket «kanarifugler i kullgruven» stammer fra den gangen gruvearbeiderne pleide å ta med seg bur med kanarifugler ned i gruvegangene. De følsomme fuglene reagerte nemlig veldig raskt på giftige gasser og lavt oksygennivå, som arbeiderne ellers ikke ville ha merket før det var for sent. Om de kvitrende fuglene plutselig ble tause eller falt bevisstløse ned i bunnen av buret, visste arbeiderne at det var på tide å komme seg bort – fort. Siden er «kanarifugler i kullgruven» blitt brukt som metafor for noen som er følsomme nok til å identifisere en fare tidlig, og før den blir en reell trussel for hele fellesskapet. Eloverfølsomme er blant dem som av og til blir benevnt som «kanarifugler i kullgruven», siden vi reagerer på svak stråling som for de fleste andre ikke gir umiddelbare merkbare virkninger.
For den som vil lære mer om eloverfølsomme og deres livssituasjon, anbefaler jeg forresten den nylig utgitte romanen «Adams tapte paradis» av Eva Bell (2023). Litt ute i boken får vi en realistisk beskrivelse av hverdagen til den stadig økende gruppen mennesker som opplever at de blir syke av strålingen fra vanlig trådløs teknologi, som dagens samfunn nå er så gjennomsyret av, og deres kamp for å bli trodd og for å kunne få et noenlunde levelig liv.
Hvis dette virker «eksotisk», er det kanskje fordi eloverfølsomme er en «usynlig» gruppe, som i liten grad blir hørt eller sett, og som dessuten i stor grad er ekskludert fra mange samfunnsarenaer på grunn av den økende mengden strålekilder.
En folkehelsekrise hos barn og unge?
Men er det likevel flere enn de åpenbart eloverfølsomme som blir syke av stråling? Er vi kanskje bare «toppen av isfjellet»? Forskning viser at barn er mer sårbare for stråling fra trådløs teknologi enn voksne, at strålingen trenger dypere inn i hjernene deres, samt at barns hjerne og ryggmarg absorberer veldig mye mer stråling fra for eksempel en mobiltelefon enn hva hjernen og ryggmargen til en gjennomsnittlig voksen mann gjør (Miller et al. 2019, Fernandez et al. 2018, Morgan et al. 2014 og Gandhi et al. 2012). Er barna de nyeste «kanarifuglene»?
Jeg mener altså at det er mye som tyder på at vi i de siste årene er i ferd med å se konturene av noe som ligner en begynnende folkehelsekrise, spesielt hos barn og unge. Parallellene til de symptomene som eloverfølsomme plages av er etter mitt syn så påfallende, at det i alle fall bør undersøkes om stråling fra den allestedsnærværende «smarte» teknologien kan være en medvirkende årsak til at en jevnt økende andel barn og unge sliter med helsa, i tillegg til andre problematiske aspekter ved overdreven bruk av skjermteknologi. Hva om vi fjerner alt det trådløse fra noen utvalgte skoler og ber familiene slå av trådløse nettverk om natten? Vil det kunne hjelpe noen barn som sliter? Burde vi ikke teste det ut, i det minste? Og begrense skjermtiden?
Symptomene på eloverfølsomhet
De vanligste symptomene på eloverfølsomhet er hodepine/migrene eller «trykk» i hodet, som oppstår under og/eller etter eksponering for menneskeskapte elektromagnetiske felt som fra WiFi, mobiltelfoner, mobilmaster, nære smartmålere, trådløse alarmsystemer, bluetooth-høyttalere, smartklokker etc. (noen reagerer også på enkelte andre typer menneskeskapte elektromagnetiske felt, som fra høyspentledninger og transformatorer m.m.).
Andre nokså vanlige symptomer som enkelte får, er: utmattelse og ME-lignende symptomer, influensalignende sykdomsfølelse/feberfølelse, «hjernetåke», konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, smerter i muskler og ledd, utslett, kramper, tinnitus, søvnproblemer, depresjon/irritabilitet, blodtrykk- og hjerterytmeforstyrrelser og følelsen av trykk i brystet og tungpustethet. For mange kommer reaksjonene litt forsinket, slik at symptomene først oppstår noen timer senere. Andre kan reagere akutt. Ikke alle får like mange symptomer. Noen får ett eller to av dem, men ofte «baller det på seg» med flere og sterkere symptomer med tiden.
Symptomene forsvinner helt eller reduseres kraftig når personen får restituert seg en periode (helst flere dager) i omgivelser med lite stråling, og mange føler seg helt friske når de ikke eksponeres i hverdagen. Mange eloverfølsomme fungerer helt fint med kablet digital teknologi og andre kablede løsninger, så det er ikke teknologi i seg selv som er problemet. Men det blir stadig vanskeligere å få til en «strålefri» hverdag eller finne steder der man kan restituere seg etter eksponering i samfunnet (for ikke å snakke om strålefrie arbeidsplasser!), og om eksponeringen er konstant over for lang tid, kan symptomene bli kroniske.
Jeg lurer på om det er dette vi nå ser hos barn og unge. Stadig flere av dem sliter nettopp kronisk med mange av symptomene jeg listet opp over, samtidig som vi vet at de er sterkt og kontinuerlig eksponert for en rekke strålekilder 24/7. Ikke minst er eksponeringen enorm i den fulldigitaliserte skolen, der klasserommet er fullt av pulsende trådløs teknologi. Men eksponeringen øker også i de private hjemmene, og i tillegg lever ungdommen «klistret» til smarttelefonene sine.
Helseproblemer som stadig øker hos barn og unge
– En undersøkelse fra NTNU, fant at hver fjerde ungdom sliter med migrene, 25 prosent av dem igjen hadde anfall én til tre dager hver uke. (Kilde: Forskning.no)
– En studie fra OsloMet fant at mer enn ett av fire barn mellom 10 og 12 år bruker smertestillende hver uke mot smerter, spesielt hodepine. (Kilde: Forskning.no)
– Tall fra UngData viser at forekomsten av hodepine har vært jevnt økende hos ungdom siden 2010. (Kilde: UngData- Bakken 2021)
– Ifølge tall fra levekårsundersøkelsen i 2019 oppga hele 50 prosent av unge kvinner mellom 16 og 24 år at de var plaget med varige eller tilbakevendende hodesmerter, mens 31 prosent opplyste å være plaget med smerter i kroppen. Det er en økning på hele 20 prosentpoeng siden 2002. Over en fjerdedel av de unge kvinnene slet også med søvnproblemer. (Kilde SSB)
– Andelen av unge med depresjon og angst har doblet seg de siste 20 årene. (Kilde NRK)
– ME-diagnoser hos barn, ungdom og unge voksne (i alderen 10 til 34 år) har også økt sterkt, en femdobling mellom 2008 og 2015. (Kilde NRK)
– Og når det gjelder studentene: I følge SSB og Levekårsundersøkelsen har andelen studenter som vurderer egen helse som god sunket kraftig. I 2010 svarte 89 prosent at de hadde god helse. I 2021 var tallet falt til 69 prosent, altså et fall på 20 prosentpoeng. (Kilde: Khrono)
Alle disse helseproblemene hos barn og unge har økt i takt med den økte bruken av trådløs teknologi på stadig flere områder i samfunnet. Det kan selvsagt være flere grunner til at unge sliter med helsen, men skal vi virkelig ikke engang undersøke om strålingen kan være én av årsakene?
Hva sier forskningen om strålingens virkninger på kroppen?
Sebastiaan van der Velden jobber som stråleterapeut ved et sykehus i Ålesund, og har utdanning innen medisinsk bruk av ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Han uttalte nylig følgende til lokalavisa Glåmdalen:
– Rundt 70 % av all uavhengig forskning (ikke finansiert av mobilindustrien) forklarer at vi blir negativt påvirket av mikrobølget stråling fra trådløse nettverk/mobil. Forskningen forklarer mekanismene som ligger bak og de fysiologiske effekter som er forenlig med ubehaget folk opplever når de blir eksponert for mange mikrobølge-strålekilder eller er i nærheten av en eller flere slike kilder.
(Kilde: Glåmdalen)
Eksempler på slike virkningsmekanismer, som er påvist i svært mange publiserte studier – og som kan forklare denne typen symptomer – er blant annet aktivering av cellers spenningsstyrte kalsiumkanaler med påfølgende endringer i cellenes signalering (Pall 2013 og Pall 2015), samt økt forekomst av oksidativt stress. Oksidativt stress er en ubalanse mellom antioksidanter og frie radikaler, som kan føre til inflammasjon og som er medvirkende ved en rekke sykdomstilstander og symptomer. En oversiktsstudie fant at hele 93 av tilgjengelige 100 studier påviser at denne typen stråling skaper oksidativt stress (Yakymenko et al. 2016).
Når det gjelder områder det er forsket mindre på (fordi det mangler finansiering), har studier funnet aktivering av mastceller i hud og indre organer, noe som er knyttet til økt histaminproduksjon, som igjen kan føre til allergilignende plager og hypersensitivitet (Johansson et al. 2001 og Gangi & Johansson 2000). Det er også publisert forskning som finner at stråling fra trådløs teknologi kan svekke den viktige blod-hjernebarrieren, noe som fører til at hjernen blir mindre beskyttet mot giftstoffer (denne forskningen er tidligere omtalt hos Steigan). Pilotstudier har også funnet påvirkning på hvordan blodplatene klumper seg (Havas 2013 – se også norsk oversettelse av Einar Flydal).
Fagfolk advarer
På bakgrunn av forskningsfunn i fagfellevurderte publiserte studier anbefaler en stor del av forskerne på dette fagfeltet føre-var-tiltak, spesielt rettet mot sårbare grupper som barn og gravide, samt de som lider av eloverfølsomhet. Det har blitt sendt ut flere forskerappeller, blant annet til FN og WHO og til EU og flere nasjonale regjeringer de siste årene.
En av de nyeste er en italiensk appell, der en rekke forskere og medisinske fagfolk advarer blant annet mot at strålingen er knyttet til økt risiko for: kreft, nevrodegenerative sykdommer (som Alzheimers), mannlig og kvinnelig ufruktbarhet, økt oksidativt stress (knyttet til mange kroniske sykdommer), nevrologiske atferdsendringer, immunsvikt, diabetes og økt gjennomtrengelighet i blod-hjerne-barrieren.
Kroppen styres av elektrokjemiske signaler
Det er et ubestridelig faktum at mennesker, dyr og insekter er «elektromagnetiske vesener», altså at vi har kropper der mange prosesser styres av elektrokjemiske signaler, og der celler har spenningsstyrte ionekanaler som reagerer på svært svake elektromagnetiske felt. Vi har evolvert til det vi er i dag gjennom millioner av år på en klode uten kunstig pulsmodulert mikrobølgestråling fra trådløs teknologi. Den naturlige bakgrunnsstrålingen på mikrobølgespekteret som teknologien benytter, er i utgangspunktet ekstremt lav (ja, nesten ikke-eksisterende) i forhold til de nivåer vi nå blir utsatt for. Det er ikke så rart om det viser seg at vi påvirkes av strålingen, og det er allerede publisert en stor mengde forskning som tyder på at dette er tilfelle.
Slik jeg ser det er vi i praksis prøvekaniner i et gigantisk eksperiment. Burde vi ikke i det minste skjerme barna?
Ingrid Wreden Kåss er medforfatter av kildesamlingen til Folkets Strålevern (Kåss & Halmøy 2022), der det finnes lenker til et utvalg relevante ekspertrapporter, uttalelser fra fagorganisasjoner, forskerappeller, forskerbrev, artikler, studier, databaser etc.:
https://www.folkets-stralevern.no/wp-content/pdf/Kildesamling-2022-10-10.pdf
