Stopp blodbadet i Ukraina – våpenhvile og forhandlinger nå!

0

Av Antikrigsinitiativet.

En stor internasjonal fredskonferanse i Wien, «International Summit for Peace in Ukraine» juni 2023, samlet seg om parolen «Fred med fredelige midler. Våpenhvile og forhandlinger nå!», en parole Antikrigs-Initiativet har reist fra første stund. 


Dette er det alle som ønsker fred og slutt på denne forferdelige krigen må samle seg om. Ingen forhåndskrav. Alt annet må det forhandles om. Slik FNs regler for konfliktløsning mellom land sier.

Kravet om at Russland skal trekke seg ut av alle erobrede områder, inkludert Krim, før forhandlinger er aktuelt, har vært og er Vestens argument for fortsatt krigføring. Det vil neppe skje, men er et argument for en voldsom eskalering av krigen, med ytterligere hundretusener døde. Fra offisielt amerikansk hold er man fornøyd med å nedkjempe Russland for en «billig» penge uten at amerikanske soldater dør. 

Alle fredsforsøk, Minsk 1 og 2 (2014 og 2015) og avtalen fremforhandlet av Tyrkia og Israel fra mars 2022, har blitt sabotert av Vesten. 

Vesten sender nå klasebomber og ammunisjon med utarmet uran til Ukraina: en type ammunisjon som Norge tidligere har stilt seg i spissen for å fordømme. Jagerfly er på vei og langtrekkende missiler vurderes. Ifølge UNHCR har mer enn 6 millioner ukrainere flyktet fra landet, mens 5 millioner er internt fordrevne. 17 millioner ukrainere trenger nå humanitær hjelp. Krigen må stoppes!

Vi retter kravet om «Våpenhvile og forhandlinger nå!» til den norske regjeringen.

Norge bærer et voldsomt moralsk ansvar ved å fortsette våpenforsendelser til Ukraina og stilltiende godta at forbudt ammunisjon blir sendt til Ukraina. Det ukrainske folket ofres i en meningsløs krig, som kunne vært unngått fra første stund.  

Støtt det ukrainske folket med kravet: «Våpenhvile og forhandlinger nå!»

Nikolai Østgaard

Kristin Jacobsen

Terje Alnes

Bjarne Lavik

Antikrigsinitiativets arbeidsutvalg

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelSlutten på EU er i sikte
Neste artikkelProblem for en liten minoritet eller varsel om begynnende folkehelsekrise?