Heltedyrkingen av Jens Stoltenberg er farlig

0
Illustrasjon: Bjørn Otto Richter
Av Lars Birkelund.

Den gir iblant assosiasjoner til personkultusen rundt Nord-Koreas leder. Og den er farlig fordi den bidrar til at de fleste norske kvinner og menn tror at det er lurt, rett og riktig å støtte det som faktisk er en krig mot Russland, med Ukraina som slaktoffer og ukrainere som kanonføde. 

Jens Stoltenberg er en likandes kar, sjarmerende. Det er jeg villig til å innrømme. Tilsynelatende ‘snill’, samt at hans siste åtte år som statsminister må sies å ha vært vellykkede (motsatt første gang han var statsminister, fra 2000 til 2001, som følge av at Bondevik gikk av). I alle fall hvis vi ser bort fra krigene mot Libya og Syria og måten han håndterte 22. juli-terroren på, alt i 2011. Alt dette har bidratt til at at folk har tillit til ham.

Men det er ikke det samme som å være kompetent på alle områder. For det som slo meg etter å ha lest hans sjølbiografi, Min Historie,1 var hvor lite interessert han synes å være i forsvars-, utenriks- og geopolitikk. Det er derfor et paradoks at NATO valgte akkurat ham til generalsekretær i 2014. Eller var det nettopp derfor han ble valgt, en som var lett å forme? Lett å lede?

Jens Stoltenberg er slik jeg ser det et eksempel på gyldigheten i det såkalte Peter-prinsippet, som går ut på at karrieremennesker avanserer inntil de når det nivået de ikke mestrer.

Peter-prinsippet er et begrep som går ut på at enhver kompetent funksjonær får forfremmelse og til slutt ender på et nivå der han eller hun er inkompetent. Som et resultat av dette kan folk bli forfremmet til de når et punkt hvor de ikke er kvalifiserte for sin nye posisjon. Prinsippet har implikasjoner for hvordan organisasjoner bør tenke rundt forfremmelser.

For å unngå «inkompetansefellen», kan det argumenteres for at organisasjoner bør forfremme basert på potensiell kompetanse i en ny rolle, snarere enn tidligere suksess i en tidligere rolle. Ett eksempel kan være en utmerket programmerer som blir forfremmet til en lederstilling på grunn av sin tekniske dyktighet. Men å lede et team av programmere krever en annen type ferdighet enn å kunne skrive god kode. Hvis programmereren mangler ledelsesevner, vil han/hun ikke utføre den nye rollen godt.

Teorien ble først fremsatt av den kanadiske pedagogikkprofessoren Laurence J. Peter (1919–1990) i boka Peter-prinsippet, som kom ut på engelsk i 1969 og i norsk oversettelse i 1970 (Store norske leksikon).

Heltedyrkning? Ta Daniel Sannum Lautens artikkel for TV2 23. september, med denne overskriften/ingressen «Jens Stoltenbergs største frykt er at vi skal bli late og selvtilfredse. Denne uken i New York prøvde han å unngå nettopp det. Han gikk 25.000 skritt om dagen».2

Hva frykter Stoltenberg for? At norske kvinner og menn, medier, regjeringer og storting, skal bli så «late» at de ikke vil fortsette å støtte Ukrainas korrupte, russofobe og høyreekstreme regime og dets ‘hellige’ krig mot Russland. En krig ukrainske ledere har sagt at de har ført siden 2014.

Alexej Arestovich, som var Zelenskys rådgiver inntil for noen måneder siden sa i mars 2019 at han så fram til «en større krig med Russland», fordi den kunne kvalifisere Ukraina til NATO-medlemskap og at krigen vil komme innen få år, med 99% sannsynlighet, grunnet Ukrainas partnerskap med NATO. «Kanskje til og med tre kriger med Russland».3 En fredelig løsning på konflikten er helt umulig, sa han. Dette sa altså Arestovich i mars 2019 og det var han Zelensky valgte som rådgiver da han ble president to måneder seinere.

Mer fra Daniel Sannum Lautens artikkel for TV2:

Klokka er 05.15. New York er i ferd med å våkne (…) Svettedråpene renner fra pannen til Natos generalsekretær. Han puster tungt. Treningsrommet er fylt opp selv om klokken ennå ikke har passert 06.00. I New York, som så mange andre steder, prøver han å starte dagen med en treningsøkt (…)

Med raske skritt i New Yorks gater beveger Jens Stoltenberg seg mellom møter. 18 kilometer, eller 25.000 skritt, er en vanlig dag i New York (…) Ungarske Krisztian Meznaros er politisk rådgiver på Stoltenbergs kontor i Nato, men for anledningen fungerer han som personlig trener for sjefen. – Det er veldig høyt nivå og hardt, egentlig for hardt og for høyt nivå, men han får oss til å ta noen ekstra armhevinger, også blir vi veldig godt humør av det etterpå, ler Stoltenberg.

Han forteller om tre daglige faste rutiner han ikke fraviker.

– Kaffe, trening og å ringe hjem. Det er jo mest jobb det dreier seg om, også når vi er på reise, med disse tre må være på plass uansett hvor vi reiser.

Frokosten serveres før 07:00.

Jens Stoltenberg har vært Natos generalsekretær i 3278 dager. Denne uken gjennomførte han flere titalls møter med verdens ledere i USA-metropolen. 

Det nøyaktige antallet møter han har gjennomført siden han begynte i Nato, er ikke lett å holde oversikt over, men det har blitt over 1000 møter.

Han har også gjennomført 296 offisielle jobbreiser siden han startet i jobben høsten 2014.

Men TV 2 er slett ikke alene om slik ‘journalistikk’. NRK har hatt en rekke ‘koseintervjuer» og i en tidligere artikkel pekte jeg på hva Aftenposten har sagt om «frelseren fra Brüssel»:

«Jonas Gahr Støre sliter på meningsmålingene. Jo lavere oppslutning partiet får, desto høyere går spekulasjonene om det sitter en frelser i Brussel. En som skal løfte Arbeiderpartiet til gamle høyder» – Aftenposten ved Eirin Hurum og Thomas Spence 13. mars 2021. Hvem er «frelseren» de håper på? Det viser seg snart at det er Jens Stoltenberg.

«Spørsmålet alle vil ha svar på: Kommer han tilbake i norsk politikk? Vil han bli statsminister igjen? Det svarer han på i dette eksklusive intervjuet med Aftenposten (…………) Vi møter Stoltenberg i pittoreske Brugge. Denne uken fikk han en invitasjon han ikke kunne si nei til: Å tale til elitestudentene ved College of Europe (…….) det sikreste springbrettet til en toppkarriere i EU-systemet i Brussel (……..) Stoltenberg klarer å skape en uformell stemning gjennom spørsmål & svar-runden».

Og når Aftenposten spør andre mennesker om hva de mener om Stoltenberg spør de sjølsagt sånne som de vet vil skryte av ham:

«Han er en av de smarteste politikerne i Europa i dag» – Federica Mogherini, tidligere italiensk utenriksminister og EUs tidligere ‘utenriksminister’. «Jeg tror både Norge og det internasjonale samfunnet kommer til ha nytte av Jens Stoltenberg i mange år også etter Nato» -Jonas Gahr Støre.4

Eirin Hurum smisket med Stoltenberg også før dette. Blant annet da hun var på det som må ha vært en smøretur under valgkamp for NATO i 2018, for å lure (nord)makedonerne til å stemme for NATO-medlemskap.

Hvis makedonerne stemmer som Stoltenberg vil, kan døren åpne seg for NATO og EU-medlemskap. Jeg tror denne turen har vært mer valgkamp enn de fleste turer jeg har vært på som NATOs generalsekretær, innrømmer Stoltenberg. Men så står også mye på spill. Lykkes han, vil Makedonia bli NATOs 30. medlemsland (…)

Torsdag landet generalsekretærens privatfly i Makedonias hovedstad, Skopje. Forsvarsminister Radmila Sekerinska Jankovska og en enorm æresgarde tok imot lederen for verdens mektigste militærallianse på flyplassen. Herfra rullet Stoltenbergs svarte kortesje ut av byen, mellom vakre vinranker – før den endte opp på en eksklusiv vingård. Her kunne Stoltenberg nyte lokal vin og solnedgangen over Skopje (…) Deretter besøker NATO-sjefen den lille landsbyen Stajkovci, som ble rammet av flom for to år siden. NATO sto sentralt i hjelpearbeidet. Det er her NATO-sjefen ser sitt snitt til å drive god, gammeldags valgkamp. – Ja, jeg liker jo valgkamper. Jeg traff en hyggelig familie, og jeg traff noen hyggelige eldre damer. Det var akkurat som å treffe eldre damer på valgmøter i Norge, gliser NATO-sjefen – Aftenposten 15. september 2018.5

Jens Stoltenberg er omgitt av livvakter og tjenere av forskjellige slag, ikke minst i norske medier. Men bildet viser at han tross alt knytter sine egne skolisser.

I Norge regnes ikke persondyrkning som del av gode sosialdemokratiske verdier. Og det er nærmest opplest og vedtatt at slikt kun foregår i «land vi ikke liker å sammenligne oss med». Men Aftenposten og andre norske mediers smisking og kryping for Jens Stoltenberg fører til at det har blitt umulig å unngå å se parallellene til nettopp «land vi ikke liker å sammenligne oss med».


1. Min omtale av boka: https://steigan.no/2023/08/bokomtale-jens-stoltenbergs-min-historie/

2. https://www.tv2.no/spesialer/Nyheter/jens-stoltenberg-bak-kulissene/

3. «Predicted Russian – Ukrainian war in 2019 – Alexey Arestovich».

Fra ca 7 minutter: https://www.youtube.com/watch?v=1xNHmHpERH8  Den samme Zelenskys rådgiver har snakket rosende om IS brutalitet: https://twitter.com/bonanzamedia2/ status/1509186838724063250

4. Aftenposten og «frelseren» fra Brussel – steigan.no

5. Stoltenberg, Merkel og andre topper står i kø for å besøke dette lille landet. Det får russerne til å frese. (aftenposten.no)

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelEtterretnings-tilknyttet britisk tjenestemann presser på for sensur av Russell Brand
Neste artikkelArmenske sivile flykter fra Nagorno-Karabakh etter ny offensiv fra Aserbajdsjan