Krigsdagbok del 76 – 28. juli til 2. august 2023

0

Dette er 76. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.

Av Lars Birkelund.

28.juli

Her nytt om Ukrainas såkalte kamp mot korrupsjon:

«Mens ukrainske soldater forsvarer sitt hjemland i frontlinjen, blir tjenestemenn bak anklaget for å bruke krigen som et påskudd for å skjule rikdommen sin. De er i stand til å gjøre det fordi et av Ukrainas viktigste anti-korrupsjonsverktøy, formueserklæringssystemet, er effektivt eliminert.

Etter at Russland startet sin invasjon i februar 2022, vedtok ukrainske myndigheter en lov som tillater tjenestemenn å ikke sende inn elektroniske formueserklæringer og stenge offentlig tilgang til alle tidligere erklæringer. Tjenestemenn må bare gjenoppta å sende inn formueserklæringer innen tre måneder etter krigens slutt – som ikke kommer i nær fremtid.

Som et resultat er det mye vanskeligere og noen ganger umulig å identifisere korrupsjon. Uten formueserklæringer er det dessuten umulig å gjennomføre skikkelige bakgrunnssjekker av kandidater til statlige jobber, sier anti-korrupsjonsaktivister». 

Seinere samme dag:

Verdslige eller ikke-religiøse dogmer.

Jeg ble oppdratt i den kristne tro, men ga den opp da jeg ble 16. Inntil da ble jeg utsatt for ganske mange skremsler av typen «hvis du ikke vender deg til Jesus vil du komme til Helvete når du dør» (ikke fra mine foreldre, men fra andre eldre, bare så det er sagt). Og da jeg fortalte at jeg hadde forkastet barnetroen, og med den troen på at det finnes noe liv etter døden, var det noen som ble skremt. De fortalte at livet ville bli uten mening for dem hvis de ikke skulle ha vissheten om/troen på at det finnes noe etter døden, noe jeg da hadde forsonet meg med.

«Ja visst gjør det vondt når knopper brister». Dette velkjente diktet av Karin Boye er også et bilde på hvor smertefullt det kan være, når troen og dogmene man har bygget livet på ikke lenger ‘henger på greip’. Det opplevde kommunister da Sovjetunionen falt sammen. Da gikk dessuten mange år tapt fordi troen på at det fantes et alternativ forsvant. De fleste sosialister/kommunister/sosialdemokrater kapitulerte for kapitalismen.

Nå har vi kommet til nok et vendepunkt, da troen på de vestlige dogmene om ‘vår’ overlegenhet versus «land vi ikke liker å sammenligne oss med» når det gjelder menneskerettigheter, demokrati osv svekkes.

Når jeg diskuterer med folk får jeg i blant følelsen av at det er angsten som taler. Angsten for å oppdage og erkjenne at dogmene om ‘vår’ sivilisasjons fortreffelighet nærmest er et luftslott, er tilsynelatende like stor som kristnes angst for å erkjenne at det ikke finnes noe liv etter døden. Angsten for oss som sier, og viser, at keiseren ikke har noen klær på, får i blant ekstreme utslag av skjellsord og trusler. Man får inntrykk av at mange like gjerne hadde sett oss brent på bål, som heksene under hekseprosessene fra omlag 1420 til rundt 1750. Heller det enn å erkjenne at livet deres bygger på en livsløgn.

29. juli

«Det ungarske regjeringspartiet Fidesz har varslet at det vil boikotte mandagens avstemning om hvorvidt Sverige skal slippes inn i Nato» (NTB/ABC).

Tyrkia er med andre ord ikke den eneste hindringen for at Sverige kan bli med i NATO.

30. juli

Robert Mood bekrefter at afrikanske land ikke lenger lar seg bestikke av NATO-land. Nå ser de snarere sitt snitt til å bli kvitt sine kolonialistiske plageånder en gang for alle.

31. juli

Anthony Blinken, USAs utenriksminister, mener at atomkrig ikke er verre enn klimaforandringene. Det at slike politikere blir dyrket som ansvarlige, fornuftige og anstendige i Norge viser hvor lite ansvarlige, fornuftige og anstendige norske politikere, journalister og redaktører er. Det er med andre ord på høy tid at vi skaffer oss andre forbilder og andre veivisere.

1. august

«Russland vil utrydde det georgiske folket» – Aftenposten i 2008.

Seinere samme dag:

Jeg har nølt med å inkludere Klassekampen blant NATO-mediene, tross KKs støtte til krigen mot Syria og det at KK er for å sende våpen til Ukraina. Men nå er det ikke lenger noen tvil. For i dag opptrer «venstresidas avis» som støttespiller for at Sverige skal bli med i NATO, der de kjefter og smeller på Ungarn fordi de nøler med å slippe Sverige inn OG fordi de ikke lar seg kue av EU.

Seinere samme dag:

Koranbrenning er en uting, men jeg syns ikke det går an å forby det. I alle fall kommer brenningen ubeleilig for NATO, som allerede har lav status i muslimske land, men som trenger deres støtte mot Russland. For det er særlig i NATO-land, samt hos NATO-aspiranten Sverige brenningen foregår.

Vil vi snart få se at Sverige, Danmark, Norge m fl kopierer Russlands lover, med forbud mot blasfemi av typen koranbrenning? I alle fall er det sikkert at Sverige og Danmark nå samarbeider med sikte på nye lover som kan få slutt på det.

Seinere samme dag:

Vestlige toppledere visste at Ukraina ikke hadde nok våpen, soldater etc til å kunne gjennomføre en vellykket offensiv mot Russland. Likevel presset de regimet i Kiev til å gjøre det, med et løfte om at Ukraina kan bli med i NATO hvis de lykkes. Hvis ikke det er kynisk er ingen kyniske.

Seinere samme dag:

Jeffrey Sachs ble regnet som en av verdens mest innflytelsesrike personer. Så Jonas Gahr Støre var åpenbart stolt da han 5. mai 2016 fortalte om et møte med Sachs og omtalte ham som «en av verdens ledende økonomer, spesialrådgiver til FNs generalsekretær Ban Ki-moon». https://www.facebook.com/jonasgahrstore/posts/10154344118404238/

Men de siste årene har Sachs kritisert NATO-utvidelsene og andre sider ved Vestens politikk overfor Russland. DET er årsaken til at han sensureres av NRK, Nyhetsdesken TV 2, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen osv. NATO-mediene. Kansellering/sensur går i mange tilfeller ut på å utestenge de som kan mest om en sak, som Sachs.

I en artikkel av 17. juli forteller Sachs at USA gikk bort fra løftet om ikke å ekspandere NATO allerede «mid-1992». https://thekennedybeacon.substack.com/p/the-real-history-of-the-war-in-ukraine Mye tyder på at løftet ble avgitt for å få Sovjetrussland til å akseptere gjenforeningen av Tyskland. I samme artikkel viser Sachs at Ukraina lovte å være et nøytralt land, da det ble sjølstendig i 1991. Det betyr at USA/NATO måtte få Ukraina til å skifte grunnlov, noe de lyktes med i 2014. Men først etter et blodig statskupp, som USA/NATO/EU var med på å finansiere. Et samlet storting og regjeringen til Erna Solberg støtta kuppet og kuppmakernes krigføring fra samme år. Det har fortsatt med Støres regjering fra 2021.

Norske/vestlige politikere har siden 90-tallet visst at politikken med NATO-utvidelser mm ville føre til krig. Tilgi dem ikke, for de visste hva de gjorde. Og NATO med Jens Stoltenberg har lurt ukrainerne. For løftet om at Ukraina skal bli NATO-medlem, som ble offisielt i 2008, kan ikke oppfylles. Kravet er nemlig at ukrainerne først må vinne krigen mot Russland. Og det er ikke mulig så lenge kyllinghauker som Stoltenberg, Støre, Biden og Solberg kun lar andre, ukrainere, føre krig for seg. Det siste de vil gjøre er å gå i krigen sjøl eller å sende sine sønner og døtre inn i krigen. Men, for ordens skyld: det er naturligvis bra at de ikke sender NATO-soldater inn i krigen.

NATO med Norge bruker Ukraina som slaktoffer og ukrainere som kanonføde, eller som leiesoldater, slik de brukte islamistiske terrorgrupper mot Libya og Syria.

2. august

I Norge har vi blitt indoktrinert med at USA og UKs våpenhjelp til Sovjetunionen var årsaken til at Hitler mislyktes med sin invasjon. I virkeligheten fikk Sovjet mye mindre enn de ble lovet, samt at de klarte å flerdoble sin egen våpenproduksjon i løpet av få år rundt 1940. Dette sjokkerte Hitler etter hvert som det gikk opp for ham.

Nok en gang har Vesten undervurdert Russland. Det har blitt hevdet at Russlands våpenproduksjonen nå er så mye som TOLV ganger høyere enn før invasjonen av Ukraina. Akkurat det tallet bør vi ta med en klype salt. Men fabrikkene som produserer våpen har lenge gått døgnkontinuerlig og det sies at Russland avfyrer mange ganger antallet av Ukrainas granater og annet (våpentyper kan jeg lite om).

På den andre siden sliter NATO med å levere nok våpen til Ukraina, som har liten eller ingen egen-produksjon. Det at USA leverer klasevåpen skyldes mangel på ammunisjon. Og «Det hvite hus søker desperat etter mer artilleriammunisjon til Ukraina», meldte The Libertarian Institute i går.

«Financial Times melder at ukrainske styrker for tiden bruker rundt 8000 artillerirunder per dag. For øyeblikket kan USA bare produsere rundt 24 000 granater per måned (…)

Høytstående amerikanske tjenestemenn har gjentatte ganger hevdet at ukrainske styrker har fått alt de trenger. «Ukraina er godt forberedt og godt trent for å lykkes,» sa forsvarsminister Lloyd Austin forrige uke.

Imidlertid rapporterte Wall Street Journal forrige måned at vestlige tjenestemenn visste at Kiev manglet den militære evnen til å gjenerobre territoriet Russland har erobret. Likevel presset NATO ukrainske styrker til å starte en motoffensiv. «Da Ukraina startet sin store motoffensiv denne våren, visste vestlige militære tjenestemenn at Kyiv ikke hadde all treningen eller våpnene – fra granater til krigsfly – som de trengte for å ramme russiske styrker. Men de håpet at ukrainsk mot og oppfinnsomhet ville sørge for resten. Det var feil.»

Det vi ser er dermed at norske/vestlige beslutningstagere, uten hensyn til Ukraina og ukrainerne, presser Kiev-regimet til å fortsette en håpløs krig, med tomme løfter om at Ukraina kan bli med i NATO hvis de vinner krigen. Dette er heller ikke første gangen USA/NATO fører kriger de vet de ikke kan vinne. USAs krig mot Vietnam pågikk i nærmere ti år etter at det var kjent at de ikke kunne vinne den. Det samme med NATOs krig mot Afghanistan. Krigen mot Syria har de også tapt.

https://libertarianinstitute.org/news/the-white-house-is-desperately-seeking-more-artillery-ammunition-for-ukraine/


Tidligere utgaver: @Krigsdagbok

Forrige artikkelHva skjer i Kaukasus?
Neste artikkelEr Dagbladet på gli?